Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Annonse
Skrevet

Høres ut som om du har for mye spenn (for din vekt eller teknikk) i skiene dine. Da kan du smøre så mye du vil uten at det hjelper.

Få noen som kan det til å måle opp spennet i skiene dine for å sjekke og eventuelt ta et skikurs om du sliter teknikken uten pulk også.

  • Liker 2
Skrevet

Herlig observasjon! Selv går jeg så mye jeg kan uten fell, men føler meg lite truffet i det å ikke bli sliten.. Det kan henge sammen med ski, som Barskekarsten sier. Det kan også være måten du bruker festet på. Man må føle seg mer fram med smøring, kontra feller. Beinet må føres lenger fram og "hente" feste. Med kortfellen kan man gi frasparket langt bak i steget, noe som er umulig med smurning. Å dra pulk med smurning krever også noe mer av armene enn når man går med feller.

Nedover er det mye lettere å stå uten feller på. Skiene oppfører seg mye bedre.

 

  • Liker 3
Skrevet
10 timer siden, eflaaten skrev:

Jeg trenger hjelp. Jeg har ikke den lengste erfaring med pulk og skismøring, men har vært over Hardangervidda 3 ganger, og til Svalbards høyeste topp. MEN, jeg er medlem av Kortfell-klanen. De som MÅ ha kortfell når de går med pulk. De som har gjort flere forsøk på smøring, men ender bare opp med bakglatte ski.

"Denne gangen har jeg gjort alt riktig, denne gangen skal det gå!" Men så ender man likevel opp med å glippe og snuble seg fremover som en frustrert klovn med ryggproblemer. Så det blir kortfell, og det går sent.

Man står resignert og krokbøyd over pulken og roter etter kortfellene (som man ante man fikk bruk for og ikke turte å la ligge hjemme), samtidig som tusen spørsmål farer gjennom hodet.
"Hva har jeg gjort feil? Jeg bygde til og med opp i pyramide. 7 lag med blåswix burde jo holdt? Skulle skien stått til kjøling over natten etter jeg la på basen? Jeg renset den jo fullstendig først? Skulle jeg smurt litt lenger bak hælen tro?"

Det er i det øyeblikket man plutselig kjenner den kraftige vinden av de forbipasserende Blåswixerne. Man kastes bakover i snøen med armer og ben i været, mens kortfeller og etui farer til alle retninger. De er forbi før man får summet seg.

Svisj, svisj, svisj... de farer uanstrengt bortover i en fart du knapt har sett maken til. Det er som om de drives frem av en usynlig kraft, og dette med tung pulk på slep, i oppoverbakke, uten kortfeller!
Blåswixerne... De som suser nedover de bratteste bakkene med pulk, samtidig som de spiser nøtter. Med en alvorlig mine, fokuserte og effektive, suser de gjennom landskapet som en flokk sultne ulver som har fått teften av blod. Jeg har prøvd å henge på de. Det er ikke enkelt.

"Tenk å holde dette tempoet flere dager i strekk. De må bli slitne" tenker man. Men det tror jeg faktisk ikke de blir. Jeg har nemlig sett det med egne øyne... Hvordan alt endrer seg når de tar en pause...
Da lyser de opp. Friske og smørblide smiler og ler de som om ingenting har skjedd. De er litt røde i kinna, men det er også alt. Det er som om de bare kommer fra en liten tur i nærbutikken for å kjøpe melk en kald og stormfull vinterkveld. De står gjerne og spiser. Trenger ikke sitte. Gumler i seg en dobbel brødskive og skyller ned med en halv kopp kakao. Lurer på hva de snakker om. Sikkert om helt hverdagslige ting. Det hadde ikke jeg gjort etter timevis i det tempoet. De samler seg rundt kartet i maks fem sekunder, peker mot en eller annen himmelretning, så er de igang igjen. Svisj, svisj svisj...

Selv står man bare måpende og ser på mens de forsvinner inn i horisonten, og spørsmålene fortsetter å surre i hodet: hva er det jeg gjør galt?

Så hvis noen kan gi noen velmenende råd hvordan jeg kan bli medlem av denne eksklusive klanen så vil jeg være meget takknemlig!

Altså, hvordan smører man fjellski slik at man kan gå oppover med pulk?

No flira eg godt her :D

Der er vel dei færraste som går ufortrødent på blåswix opp 25 gradern med 50 kg pulk...altså terreng, føre og tyngde på pulken avgjer jo ein del. 

Ein typisk Hardangerviddapulk veg for meg 25 kg på reine "gå-på-ski"turar.

Ein pulk for 10-14 dagar med runde Newtontoppen, Atomfjella osv veg omlag 40 alt etter kor mange ein er til å dele fellesutstyr. (evt 55 kg om ein er 2 som har med enorme mengder qualitystreet, svensk gulost og gaffa på stor rull . Har eg hørt...).

Eg har dura over vidda frå Finse til Haukeli på få dagar på blåswix. Eit fantastisk føre, som gjorde at eg forserte lia opp over låven sør/sørvest for Hansbu på smurning.

Men eg har jaggu opplevd det stikk motsette og, på grensa til langfelleføre, i sukker til knes, nokre gonger til lårs. 

Frå havnivå og opp til Newton ser eg vanskeleg føre meg å gå på smurning, må einaste vere frå Lomonosovfonna og nordaustover. Altså, føret er heilt avgjerdande her, i tillegg til tyngde på pulk og helling sjølvsagt.

  • Liker 2
Skrevet
10 timer siden, eflaaten skrev:

Jeg trenger hjelp. Jeg har ikke den lengste erfaring med pulk og skismøring, men har vært over Hardangervidda 3 ganger, og til Svalbards høyeste topp. MEN, jeg er medlem av Kortfell-klanen. De som MÅ ha kortfell når de går med pulk. De som har gjort flere forsøk på smøring, men ender bare opp med bakglatte ski.

"Denne gangen har jeg gjort alt riktig, denne gangen skal det gå!" Men så ender man likevel opp med å glippe og snuble seg fremover som en frustrert klovn med ryggproblemer. Så det blir kortfell, og det går sent.

Man står resignert og krokbøyd over pulken og roter etter kortfellene (som man ante man fikk bruk for og ikke turte å la ligge hjemme), samtidig som tusen spørsmål farer gjennom hodet.
"Hva har jeg gjort feil? Jeg bygde til og med opp i pyramide. 7 lag med blåswix burde jo holdt? Skulle skien stått til kjøling over natten etter jeg la på basen? Jeg renset den jo fullstendig først? Skulle jeg smurt litt lenger bak hælen tro?"

Det er i det øyeblikket man plutselig kjenner den kraftige vinden av de forbipasserende Blåswixerne. Man kastes bakover i snøen med armer og ben i været, mens kortfeller og etui farer til alle retninger. De er forbi før man får summet seg.

Svisj, svisj, svisj... de farer uanstrengt bortover i en fart du knapt har sett maken til. Det er som om de drives frem av en usynlig kraft, og dette med tung pulk på slep, i oppoverbakke, uten kortfeller!
Blåswixerne... De som suser nedover de bratteste bakkene med pulk, samtidig som de spiser nøtter. Med en alvorlig mine, fokuserte og effektive, suser de gjennom landskapet som en flokk sultne ulver som har fått teften av blod. Jeg har prøvd å henge på de. Det er ikke enkelt.

"Tenk å holde dette tempoet flere dager i strekk. De må bli slitne" tenker man. Men det tror jeg faktisk ikke de blir. Jeg har nemlig sett det med egne øyne... Hvordan alt endrer seg når de tar en pause...
Da lyser de opp. Friske og smørblide smiler og ler de som om ingenting har skjedd. De er litt røde i kinna, men det er også alt. Det er som om de bare kommer fra en liten tur i nærbutikken for å kjøpe melk en kald og stormfull vinterkveld. De står gjerne og spiser. Trenger ikke sitte. Gumler i seg en dobbel brødskive og skyller ned med en halv kopp kakao. Lurer på hva de snakker om. Sikkert om helt hverdagslige ting. Det hadde ikke jeg gjort etter timevis i det tempoet. De samler seg rundt kartet i maks fem sekunder, peker mot en eller annen himmelretning, så er de igang igjen. Svisj, svisj svisj...

Selv står man bare måpende og ser på mens de forsvinner inn i horisonten, og spørsmålene fortsetter å surre i hodet: hva er det jeg gjør galt?

Så hvis noen kan gi noen velmenende råd hvordan jeg kan bli medlem av denne eksklusive klanen så vil jeg være meget takknemlig!

Altså, hvordan smører man fjellski slik at man kan gå oppover med pulk?

Feller eller smøring avhenger veldig av temperatur. For noen dager siden var jeg på Finse med ukestung pulk og 15 ned mot 30 minus, og hadde ingen behov for feller, og det ville ikke du heller hatt tror jeg. Amundsen med blå swix satt som et skudd i oppoverbakkene. Faktisk var gliden så dårlig at jeg med pulken kunne stå bom fast i opptråkket slak nedoverbakke med pulken bak. Sålen med glider (kanskje lite igjen av den) ga i seg selv betydelig feste. Og det er sikkert flere forhold som påvirker feste og glid, som snøens beskaffenhet og korning, pulkens materiale osv. Tror det er ganske komplekst egentlig.

 

  • Liker 3
Skrevet (endret)

Tja, ikke vet jeg. Kanskje du har for mye spenn i skiene? Kanskje du skal legge på smørning ett stykke lengre fram på skien?

Hvis ikke blå swix gir feste, prøv å legg over ett par lag med blå extra, den gir bedre feste men klabber lettere. Ikke kork ut siste laget. Viser det seg ikke å gi feste heller, kanskje det er mildt i luften og snøen - prøv ett par og med lilla.

 

For å komme med en beskrivelse på hvor forskjellig folk er:

Jeg fikk en gang på tur med en fra østerrike, hun mente at fjellski var ett norsk fenomen. Hun gikk fra Finse til hallingskeid med Åsnes storetind, dynafit bindinger, og dynafit tlt plaststøvler. Hun smurte skien èn gang på togstasjonen, dekket da HELE sålen fra tupp til hale med blå swix. Gikk fra alle, rente fra alle i utforbakkene, kunne låse hælen på skien og hadde bedre feste enn alle. Isolert sett var kanskje fjellskiene bedre enkelte steder, men totalt sett gikk hun rævva av oss andre.

Storetind har også kortfellfeste, men hun brukte ikke feller en eneste gang.

Endret av Mareng
Skrevet

Takk for mange gode innspill. Det er tydelig en veldig sammensatt problemstilling. Har nok litt å hente på teknikk, og må nok bruke mer armer, men mistenker noe kan være galt med spennet og. Jeg har prøvd både Åsnes Amundsen, samt Åsnes Mountain Race.

Beste måten å finne glide- og festesonen på er vel fortsatt å stå på skiene på flatt gulv, og føre et ark under til det stopper foran og bak, og markere der?

Mistenker at kortfellene blir med i pulken også på neste tur ;) Må ut og gjøre mer intensiv testing straks jeg kommer hjem fra jobbreise.

Skrevet
1 time siden, Mareng skrev:

Jeg fikk en gang på tur med en fra østerrike, hun mente at fjellski var ett norsk fenomen. Hun gikk fra Finse til hallingskeid med Åsnes storetind, dynafit bindinger, og dynafit tlt plaststøvler. Hun smurte skien èn gang på togstasjonen, dekket da HELE sålen fra tupp til hale med blå swix. Gikk fra alle, rente fra alle i utforbakkene, kunne låse hælen på skien og hadde bedre feste enn alle. Isolert sett var kanskje fjellskiene bedre enkelte steder, men totalt sett gikk hun rævva av oss andre.

Storetind har også kortfellfeste, men hun brukte ikke feller en eneste gang.

Er nok ikke så mye fjellski i Mellom-Europa, nei. De har mer alpine fjell, og lengre alpine tradisjoner. De lokale forholdene bestemmer som regel hvordan utstyret utvikles. I Mellom-Europa går man stort sett bare i oppkjørte spor nede i dalbunnen når man går "langlauf".

Jeg mener bestemt at turen Finse-Hallingskeid er bedre på fjellski på de fleste fører (men hun der hadde sikkert gått fra meg også..).

  • Liker 1
Skrevet
1 time siden, Mareng skrev:

Jeg fikk en gang på tur med en fra østerrike, hun mente at fjellski var ett norsk fenomen. Hun gikk fra Finse til hallingskeid med Åsnes storetind, dynafit bindinger, og dynafit tlt plaststøvler. Hun smurte skien èn gang på togstasjonen, dekket da HELE sålen fra tupp til hale med blå swix. Gikk fra alle, rente fra alle i utforbakkene, kunne låse hælen på skien og hadde bedre feste enn alle. Isolert sett var kanskje fjellskiene bedre enkelte steder, men totalt sett gikk hun rævva av oss andre.

Fjellskia mine, med toppturskia og bakkeskia på hver sin side 😉

20171203_131140.thumb.jpg.23800034ea2c29618bf4da7b8a5ba245.jpg

  • Liker 1
Skrevet
52 minutter siden, eflaaten skrev:

 

Beste måten å finne glide- og festesonen på er vel fortsatt å stå på skiene på flatt gulv, og føre et ark under til det stopper foran og bak, og markere der?

 

Ikke når du drar med pulk. På kaldføre bør du glemme smørelomme og legge på mye lengre feste. Det vil påvirke gliden lite, men sikre festet. Om du har spenn og kun smører i smørelomme må underlaget være svært fast og du må gå med "huskende gange " for å få feste. Som er veldig unormalt og ineffektivt med pulk. Er det i tillegg løst underlag vil du ikke ha feste i det hele tatt (når det dårlig er med kortfell også).  Voks er heller ikke så "aggressiv" som kortfell så større areal er påkrevd, spesielt fremover på skia. Prøv det å snart er du blant blåswixerne :-)

  • Liker 2
  • Takk 1
Skrevet
16 minutter siden, Terka skrev:

Fjellskia mine, med toppturskia og bakkeskia på hver sin side 😉

20171203_131140.thumb.jpg.23800034ea2c29618bf4da7b8a5ba245.jpg

Ja, det der kaller jeg også for fjellski! 👍

Jeg har en annen åsnesmodell, som kalles for Nansen - det kaller jeg ikke fjellski lengre, men turski 😉

Skrevet
19 timer siden, Terka skrev:

Fjellskia mine, med toppturskia og bakkeskia på hver sin side 😉

20171203_131140.thumb.jpg.23800034ea2c29618bf4da7b8a5ba245.jpg

Hvis det er hardt føre når jeg går med pulk, så skøyter jeg innimellom. Det blir vanskelig med disse.

Skrevet
1 time siden, Lompa skrev:

Hvis det er hardt føre når jeg går med pulk, så skøyter jeg innimellom. Det blir vanskelig med disse.

Skøyte?? Kan skøyte med alpinskia mine også jeg, men hvem gjør slikt frivillig? 😁

Skrevet
1 time siden, Terka skrev:

Skøyte?? Kan skøyte med alpinskia mine også jeg, men hvem gjør slikt frivillig? 😁

Hehe, jeg gjør det faktisk ganske mye på pulktur. Har man litt slak utforbakke så holder man farten med skøyting, og med litt øvelse så klarer man det med jevn bevegelse uten å få rykk i pulkdraget. På skikkelig skare skøyter jeg ofte på flatene også som avveksling. Må innrømme at jeg har kommet såpass opp i årene at de fleste overnattingsturene er på senvinter/vår når tempen er mer behagelig, og det er da man gjerne får skareføre.. Visst kan man skøyte med alpinski, men ikke med rando med løs hel. Det blir for tungvint å feste hælen for å skøyte noen tak, for så å løsne for å gå vanlig igjen.

Det høres kanskje sært ut dette, men på det rette føret så er det fantastisk fint å skøyte innimellom, og det blir avveksling fra det litt monotone.

  • Liker 1
Skrevet
40 minutter siden, Lompa skrev:

Visst kan man skøyte med alpinski, men ikke med rando med løs hel. Det blir for tungvint å feste hælen for å skøyte noen tak, for så å løsne for å gå vanlig igjen.

DET @Lompa løses fint med et par syltetøystrikk. 😁

20180207_120233.jpg.ea0f236b100589ae7f16264ddf61f838.jpg

Man fester strikken på skoa og  hekter den over bakbindingen når du skal skøyte. Da beholder du i tillegg litt fleks mellom ski og sko 😊

20180207_120207.jpg.b1dac27d2ef64aee32fea2ecfec8a0b1.jpg

  • Liker 1
Skrevet
49 minutter siden, Lompa skrev:

Hehe, jeg gjør det faktisk ganske mye på pulktur. Har man litt slak utforbakke så holder man farten med skøyting, og med litt øvelse så klarer man det med jevn bevegelse uten å få rykk i pulkdraget. På skikkelig skare skøyter jeg ofte på flatene også som avveksling. Må innrømme at jeg har kommet såpass opp i årene at de fleste overnattingsturene er på senvinter/vår når tempen er mer behagelig, og det er da man gjerne får skareføre.. Visst kan man skøyte med alpinski, men ikke med rando med løs hel. Det blir for tungvint å feste hælen for å skøyte noen tak, for så å løsne for å gå vanlig igjen.

Det høres kanskje sært ut dette, men på det rette føret så er det fantastisk fint å skøyte innimellom, og det blir avveksling fra det litt monotone.

Eg er heilt samd. Var på tur med ei venninne som såg på meg med vantru "jau, no skøyta ho pinade me pulk" 😂 

Det var perfekt terreng so å bevare fart ved skøyting. 

  • Liker 1
Skrevet
24 minutter siden, Terka skrev:

DET @Lompa løses fint med et par syltetøystrikk. 😁

20180207_120233.jpg.ea0f236b100589ae7f16264ddf61f838.jpg

Man fester strikken på skoa og  hekter den over bakbindingen når du skal skøyte. Da beholder du i tillegg litt fleks mellom ski og sko 😊

20180207_120207.jpg.b1dac27d2ef64aee32fea2ecfec8a0b1.jpg

Kult! Hvordan fester du på skoa? Det der ser ut som noe jeg må prøve på randoskia. Funker strikken i kulde?

Skrevet

Ikke prøvd selv enda, fikk idéen ut fra denne diskusjonen. Skal definitivt prøve en dag, fungerer ikke den type strikk så prøver jeg noen andre jeg har liggende.

Du kan feks. feste i låssmekanismen for gåfunksjon på skoen, tre en strikk rundt ankelen på skoa og feste en ny i denne, eller bruke en stropp rundt ankelen på skoa og feste i denne. Jeg har slike ankelstropper for et par stegjern jeg har til randonéesko.

5a7aeabeaa764_WEB_ImageGrivelSkiTourforskibestigning367767188.Jpeg.73430483f261725963ccfbb7d2758ef1.Jpeg

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.