Johnsens turloggTil Venguera fra Mogan.

[REJOHN]

Den korte men kjekke turen.

Det er en tur på Kanarieøyene jeg gleder meg spesielt til. Den går fra Mogan og over fjellet til Venguera. Dette er ikke en lang tur bare tre fire kilometer hver vei, men her er det opplevelsene som gjelder og ikke lengden.

Denne gangen gikk turen på en torsdag og det var en god gjeng som hadde meldt seg på turen.
Heldigvis var turleder Edvin på plass, og kunne lede oss ned bakken til buss-stasjonen i Puerto Rico.

Tidlig....

For å komme til Mogan gjelder det å nå bussen i Porto de Mogan klokka 10:40. (Bussen går hver time - ti over halv.)

Vi var en time for tidlig og kunne ha tatt bussen 09:40, men gruppa manglet et nytt medlem som skulle komme med en senere buss.

Tilsammen ble vi ni stykker på tur denne dagen. Turleder og assisterende turleder var med. Sigbjørn og Anne Lise pluss venner fra nordfylket, Kjell, Bestyrerinnen og jeg utgjorde resten. Det ble folksomt på bussen oppover mot Mogan.

Vi reiste fra regnet i Puerto de Mogan og opp mot mørke og truende skyer. Heldigvis var det opphold i det vi startet på stien oppover mot skaret mellom Mogan og Venguera. Det ble faktisk sol og varme oppover et stykke. Nå blåste det ganske kraftig på toppen, så her ble det ikke den vanlige stoppen. Vi skynte oss videre...

Det som møtte oss over kanten var Venguera i sol med regnbue over. Og igjen vil jeg påstå at vi egentlig ikke har bruk for regnbuer på tur i syden.

Som nevnt er turen frem og tilbake ikke lang bare 7-8 kilometer tilsammen. Det hjelper på med en stigning på 400 høydemeter i tillegg. Likevel er dette en kjekk tur.

Stien følger en gammel "camino" - sti - vei, som ble brukt i gamle dager, før bilveiene kom.
Mogan er en gammel by, og Venguera er en gammel liten landsby. Bare det å komme til et sted som ikke er preget av turisme, og få et glimt av "gamle dager" gjør turen verd å gå.

Fra passet ser Venguera ut som en oase i fjellet med grønne planter, palmer og bananer og sitroner. Stien nedover slynger seg greit langs fjellet. Det er aldri bratt, og fortsatt er det mye igjen av den gamle "caminoen", Med en liten vegg på den åpne siden og nærmest brostein i stien. For min del er det kjekt å gå slik på gamle stier.

Det er temmelig ulikt andre plasser jeg har gått. Og det gjør det interessant.

Nesten nede ved Venguera, fikk vi regn på oss. Det ble opphold i det vi nådde Plazaen og stedet hvor vi hadde tenkt å spise lunch. En temmelig våt gjeng, og stedet hadde ikke plass innendørs. Vi måtte finne en annen plass til lunchen.

9 stykker som spiser pizza og prater kan antakelig høres lang vei.

Vi gikk samme vei tilbake. Det blir likevel en annen tur. Det oppdaget de tre karene som gikk feil...
Det blåste fortatt friskt, men regnet holdt seg borte og vi fikk tid til en liten Underberger under toppen.

Nesten nede kunne vi se klokka tre bussen kjøre. Det ville derfor bli tid for en stopp i Mogan, før vår buss gikk klokka 4.
Selvsagt fikk vi regn nesten nede, og nok en gang var det en våt gjeng som  inntok spisestedet.

Nok en skikkelig fin tur til Venguera, selv om det både regnet og blåste. Dette er en så pass kjekk tur at vi muligens tar den en gang til før vi reiser fra øya. Forhåpentligvis da i sol og med mer sommertemperatur.

Les hele artikkelen