Snowsled polar expedition pulk

[Tessatroll]

Har gjort kål på nokre parisbrett, og berre fordi eg er nysgjerrig vurderar eg å prøve meg på ein slik. Såg på desse når eg var på langtur forrige haust (traff ei gruppe som nytta slike) og dei ser ut som dei har ei skrogform som kan klyve snø og terreng betre enn mange andre alternativ. Tyngre enn parisbrett, men framleis ikkje svintunge, og med ein skapeleg pris?

Her til lands er det Yourway adventures som sel dei. 

Any thoughts? 

https://www.aiguillealpine.co.uk/product/snowsled-polar/expedition-pulk-system/expedition-pulk/

[Lompa]

Jeg kikket på denne forrige gang jeg var inne på Magasinet. Den har også mer spring enn parispulken.

[Terka]

Ingen direkte thoughts om akkurat den pulken men ut frå bildene då har den lenger og slakere spring i baugen enn pariserpulken, og det trur eg er et pluss. I helga så brøyta f.eks pariserpulken mon snø forran deg mens Transporteren (Fjellpulken) ikkje gjorde det.

Ein annen ting eg har fundert litt på, vil det hjelpe mye å flytte festepunkter for trekkraft ned på baugen for å få bedre løft når pulken møter motstand?

[Tessatroll]

13 timer siden, Terka skrev:

Ingen direkte thoughts om akkurat den pulken men ut frå bildene då har den lenger og slakere spring i baugen enn pariserpulken, og det trur eg er et pluss. 

Ein annen ting eg har fundert litt på, vil det hjelpe mye å flytte festepunkter for trekkraft ned på baugen for å få bedre løft når pulken møter motstand?

Er det eg og tenkjer. 

Mtp festepunkt er jo det ein relevant tanke synes eg, spesielt i moderat terreng. Føresett imidlertid då to festepunkt, og så vil dei få litt meir juling enn når festa oppe? 

Per dato har eg hanefot både på pulk og sele, og eit trekk, ikkje to,  fordi eg likar vandringa det gir, mem det er definitivt verd eit forsøk å endre! 

[Prebb]

Vil ikke et lavere festepunkt føre til at en sleper tau/drag gjennom snøen før pulken treffer bakken/haugen (og skaper ekstra motstand)? Jf. nederste av @Terkas eminente illustrasjon. 

[Tessatroll]

10 minutter siden, Prebb skrev:

Vil ikke et lavere festepunkt føre til at en sleper tau/drag gjennom snøen før pulken treffer bakken/haugen (og skaper ekstra motstand)? Jf. nederste av @Terkas eminente illustrasjon. 

Er det eg og tenkjer, og meiner med at det moglegens kan funke i moderat terreng, og vil få meir juling. 

I skikkeleg "høggmark" trur eg vinkelen kan bli for slak til å løfte godt? 

Me taudrag vil ein jo då få effekten av bremsetau nærast? 

[Terka]

Det er riktig at tauet vil ha meir kontakt med underlaget med feste nede. Spørsmålet er denne økte motstanden er mindre en den motstanden man får av mer snøbrøyting ved feste oppe.

Det beste er selvsagt lengre/slakere spring i baugen. På Transporteren og Pariserbrettet var det synlig forskjellig kor mykje snø som blei dytta forran i helga Bilde av baugen på begge:

 

@Prebb illustrasjonen blei laga etter "godt nok" prinsippet. 😄 Men tenkte at det holdt ift å gjere der enklere å forklare. 

[Tessatroll]

13 minutter siden, Terka skrev:

Det er riktig at tauet vil ha meir kontakt med underlaget med feste nede. Spørsmålet er denne økte motstanden er mindre en den motstanden man får av mer snøbrøyting ved feste oppe.

Det beste er selvsagt lengre/slakere spring i baugen. På Transporteren og Pariserbrettet var det synlig forskjellig kor mykje snø som blei dytta forran i helga Bilde av baugen på begge:

 

@Prebb

Det er berre ein måte å finne det ut på! 

[Lompa]

Parispulken bør vel pakkes mer baktung enn den andre. Det kan avhjelpe noe, men hvis de begge er fulle, så har man jo lite spillerom..

[Tessatroll]

45 minutter siden, Lompa skrev:

Parispulken bør vel pakkes mer baktung enn den andre. Det kan avhjelpe noe, men hvis de begge er fulle, så har man jo lite spillerom..

Og så kjem det jo an på terreng. Vert han veldig baktung vert han fort meir vinglete i nedoverbakke på hardt føre. Går heilt fint, men om du då har taudrag er det greit å ha "teknikken" inne med "hunden på plass". 

Med andre ord er han som en sekk. Bør pakkast etter kva oppførsel/egenskaper ein ynskjer. 

[Lompa]

17 minutter siden, Tessatroll skrev:

Og så kjem det jo an på terreng. Vert han veldig baktung vert han fort meir vinglete i nedoverbakke på hardt føre. Går heilt fint, men om du då har taudrag er det greit å ha "teknikken" inne med "hunden på plass". 

Med andre ord er han som en sekk. Bør pakkast etter kva oppførsel/egenskaper ein ynskjer. 

Helt klart. Og dette eksempelet til Terka gjelder jo bare i løs snø. Da får man samtidig en unnskyldning til å gå langer bak "i toget"..

[+rayun]

Tenker at @Terka er inne på det i tegningene sine, men kanskje ikke fullt så lavt feste som nederste tegning viser. Nå har ikke jeg noen av de pulker som det er snakk om her, men med utgangspunkt i egen pulk ser jeg at dragfestet er på min pulk sitter lavere. Senterpunkt for draget er orientert litt ovenfor midten av baugens øvre og nederste punkt. I tillegg er skrogets sidevegger dratt utover slik at pulken får større bæring og dermed hjelper til å løfte pulken i løs snø. 

Skrogets form gir stor stabilitet og god flyt. Tror nok de fleste pulker vil dytte mer eller mindre snø under gitte forhold. Men som sagt, uten erfaring med andre pulker er jeg svært fornøyd med hvordan denne oppfører seg.

Den har også litt spring og med tyngdepunktet litt bakenfor midten er du berget under varierte forhold. Skal jeg ut i løssnø over lengre tid flyttes vekten ennå litt bakover og pga av springet løfter den seg litt bedre i front.

Du skal faktisk provosere ganske aktivt før denne pulken legger seg på siden. 

Det er ikke meningen å friste noen til å skaffe seg en Segebaden trepulk, selv om det hadde gledet en gammel nostalgisk "kæll", he-he 

Så kort oppsummert. Støtter tanken om lavere innfesting av draget og ta varmluftpistolen og varm opp og press ut sidevegger, særlig mot front.

 

[nova]

2 timer siden, Lompa skrev:

Parispulken bør vel pakkes mer baktung enn den andre. Det kan avhjelpe noe, men hvis de begge er fulle, så har man jo lite spillerom..

Jeg tror dette med motstand vil kunne variere nærmest uendelig etter føre og pulktype. Hvis en pulk er baktung vil den synke lenger ned i sneen på grunn av høyere "marktrykk" bak. Hvis den skyver tung snø foran seg vil dette gi hundre ganger mer motstand enn lett snø. Hvis snøen som skal komprimeres er lettere oppå enn dypere nedi, vil det bety mye hvor høyt pulken flyter på sneen osv osv.

Vinkelen på dragene vil bestemme hvor mye vekt som overføres fra pulken til den som drar. Pulken blir jo løftet i forkant. Hvis den som trekker synker lenger ned i snøen vil dette påvirke energieffektiviteten også. Spesiellt hvis pulken forblir like tung i bakkant slik at den synker like dypt. Da blir forholdet som når en båt klatter på sin egen baugbølge. Den går i "motbakke" hele tiden.

Jo mer jeg tenker på dette jo mer fristende virker det å stroppe fast sekken i pulken slik at man bare kan bære pulken på ryggen i motbakker med løs snø.

[Tessatroll]

8 timer siden, rayun skrev:

Tenker at @Terka er inne på det i tegningene sine, men kanskje ikke fullt så lavt feste som nederste tegning viser. Nå har ikke jeg noen av de pulker som det er snakk om her, men med utgangspunkt i egen pulk ser jeg at dragfestet er på min pulk sitter lavere. Senterpunkt for draget er orientert litt ovenfor midten av baugens øvre og nederste punkt. I tillegg er skrogets sidevegger dratt utover slik at pulken får større bæring og dermed hjelper til å løfte pulken i løs snø. 

Skrogets form gir stor stabilitet og god flyt. Tror nok de fleste pulker vil dytte mer eller mindre snø under gitte forhold. Men som sagt, uten erfaring med andre pulker er jeg svært fornøyd med hvordan denne oppfører seg.

Den har også litt spring og med tyngdepunktet litt bakenfor midten er du berget under varierte forhold. Skal jeg ut i løssnø over lengre tid flyttes vekten ennå litt bakover og pga av springet løfter den seg litt bedre i front.

Du skal faktisk provosere ganske aktivt før denne pulken legger seg på siden. 

Det er ikke meningen å friste noen til å skaffe seg en Segebaden trepulk, selv om det hadde gledet en gammel nostalgisk "kæll", he-he 

Så kort oppsummert. Støtter tanken om lavere innfesting av draget og ta varmluftpistolen og varm opp og press ut sidevegger, særlig mot front.

 

Pulken din har super skrogfasong! 

[Tessatroll]

8 timer siden, nova skrev:

Jeg tror dette med motstand vil kunne variere nærmest uendelig etter føre og pulktype. Hvis en pulk er baktung vil den synke lenger ned i sneen på grunn av høyere "marktrykk" bak. Hvis den skyver tung snø foran seg vil dette gi hundre ganger mer motstand enn lett snø. Hvis snøen som skal komprimeres er lettere oppå enn dypere nedi, vil det bety mye hvor høyt pulken flyter på sneen osv osv.

Vinkelen på dragene vil bestemme hvor mye vekt som overføres fra pulken til den som drar. Pulken blir jo løftet i forkant. Hvis den som trekker synker lenger ned i snøen vil dette påvirke energieffektiviteten også. Spesiellt hvis pulken forblir like tung i bakkant slik at den synker like dypt. Da blir forholdet som når en båt klatter på sin egen baugbølge. Den går i "motbakke" hele tiden.

Jo mer jeg tenker på dette jo mer fristende virker det å stroppe fast sekken i pulken slik at man bare kan bære pulken på ryggen i motbakker med løs snø.

Mja. Mi erfaring er at ein mellomting kan funke bra. Ta delar av innholdet på ryggen, og ha lett pulk bak. 

Å slepe 10 kg og bere 18 er betre enn å bere 28 kg, synes eg

Men det skal vere bra bratt og/eller jævlig føre før eg heller hiv innholdet på ryggen. 

[Gjest Mareng]

Jeg er også eier av en segebadenpulk fra 70-90 tallet en gang. Kjøpte den for 500kr på finn, og solgte komteselen som fulgte med for 500kr. Så jeg måtte legge totalt ut 199kr i fester til fjellpulkendragret, det er en cm for smalt til segebadenfestet.

Jeg bruker stivt fjellpulkendrag fra 1970, i glassfiber, pulken har aldri veltet. Selv ikke når jeg kjørte så fort nedover en fjellside i skarvheimen at begge plastkassene i pulken knuste, det var litt humpete ja. Jeg har ikke prøvd den i dyp snø enda.

Slik ser skroget ut, det ligner på rayun sin, men er litt brattere på siden og bak.