Bremsing

[ods]

Da vi på lørdag skulle gjøre Nesoddlandet pr sykkel, ble et spørsmål aktuelt som jeg ofte har lurt litt på. Platået på Nesoddlandet ligger på rundt 150 m over havet. Når vi skulle gjøre avstikkere den bratte vestsiden ned til Oslofjorden, var det noen styggbratte nedkjøringer. I slike tilfeller bruker jeg å trykke på bremsen og slippe den med en periode på ca 2 s og innbiller meg at dette gir bedre avkjøling av bremsene enn å holde bremsen på kontinuerlig. Er det noen som har synspunkter på problemstillingen?

Da jeg hadde min første bil, en Renault 6 med motor på bare 35 hk, var det mange spennende nedkjøringer fra fjell. Motoren var så liten at den ikke bremset bilen nevneverdig. For at ikke bremsene skulle begynne å koke, måtte jeg gjøre bruk av luftmotstanden. Og denne øker som kjent med kvadratet av hastigheten. Så det gjalt å holde høy hastighet. Dette førte til at vi av og til kom opp i astronomiske hastigheter, spesielt husker jeg nedkjøringen fra Ringebufjellet mot Ringebu. Men med sykkel på to hjul funker dette ikke like bra i svingene.

[magma]

En kamerat og meg sykla opp på eit lite fjell i forrige uke. Var styggbratt ned igjen, vi konkluderte med det samme som deg......full fart, kraftige nedbremsinger rett før svinger, da får bremsene kjølt seg ned...trur vi.....funka i alle fall på dei bakkane der. Vi stoppa når vi kom ned, da var bremsene nesten kalde.

[Etsvends]

For det første er grunnen til at bramsene på en bil slutter å fungere når de blir varme at bremse væska negynner å koke, blir til gass og da lettere komprimeres.

Siden de fleste sykler enda ikke har hydrauliske bremser vil jeg tro dette ikke er noe problem på sykkel. Noen dyre sykler med skivebrems er riktignok hydrauliske.

har du en Mekanisk skivebrems vil du kanskje kunne få kast i skiva hvis den blir veldig varm og du brått kjøler den ned ved å få vann på den.

Har aldri opplevd noe problem med vanlige v-bremser feks, men er vel en grunn til at DBS finse kom med både felg brems og brems på navet.

[et]

Energien som skal brennes bort øker også med kvadratet av hastigheten, så dette med luftmotstand var en dårlig teori. Hvis du finner ut motstanden i bilen din kan du regne ut hvor stor bremseeffekten er ved forskjellige hastigheter, og hvor lang tid det tar å stoppe den hvis man ser bort fra andre typer friksjon enn luftmotstanden.

Løsningen på hvorfor høy fart ble valgt vil jeg forklare med en annen teori; den om at spenningen og adrenalinet også øker kvadratisk med hastigheten.

Ut fra E=mv² vil jeg si at den beste måten for å kjøre utfor bakker med minst mulig varmeproduksjon er å holde lavest mulig fart (knapt nok bevege seg i det hele) og bremse hele tiden. Siden dette er drepende kjedelig ville jeg valgt klosser som fader mindre (dette gjelder både felg- og skivebrems) eller skiver med mer gods og/eller bedre ventilasjon ved skivebrems - gitt at jeg hadde problem med fade i nåværende oppsett og med min syklestil.

[+PTG]

Når jeg kjøpte sykkel med hydrauliske bremser leste jeg noen tester, og ut fra disse tror jeg ikke at du ikke vil oppleve dette som noe stort problem i kortere utforkjøringer - da de fleste bremser funka sånn noenlunde også etter test i nord-italias lengste nedoverbakker. Det som betydde mest var selve friksjonsbelegget på klossen, dvs hvor godt dette leda varme. Har du en type som leder varme dårlig, så vil belegget karboniseres dvs bli glatt og bremsen vil fade, miste effekt. Med slikt belegg skulle det da være bedre med korte og harde oppbremsinger så karboniseringsprosessen blir kortere. Har du klosser med mye metall som leder varme godt er ikke fading ett problem, men heller koking av olja da varmen ledes inn i væska. Bremses disse med moderat kraft over lengre tid, så avledes varmen kontinuerlig og kokepunktet nås ikke. Ved stor oppbremsing vil dette avhenge av hvor mye masse som varmen ledes i og hvor godt denne avleder varmen. For å oppnå bedre bremseeffekt med samme trykk på bremsehendelen, dvs mindre risiko for koking, kan diameteren på skiva økes (foran) - spesielt aktuelt ved mye nedoverkjøring eller hvis syklisten veier mye.

[arildgs]

Jeg har hørt noen fortelle at de har bremset så hardt og lenge at slangen i dekket har smeltet og ført til punktering. Dette gjelder selvfølgelig felgbremser. Ellers vet jeg at trommelbremser kan skjære seg fullstendig ved varmegang. Hvordan skivebremser vil oppføre seg er jeg usikker på. Men uansett, så tror jeg det skal mye til før slikt inntreffer.

I mitt hode er det ingen tvil. Dersom du bremser så hardt at sykkelen står helt stille, så utvikles det neppe målbar varme, men lar du sykkelen få god fart for så å bremse kraftig vil dette lokalt utvikle høyest temeratur i bremsene. Varme i slike kraftige pulser blir vanskeligere å ta opp og fordele videre til felgen og lufta rundt. Prinsippet blir litt av det samme som at du stryker svovelet på en fyrstikk hardt og raskt over ripa til den tar fyr. En kilometer med ripe er neppe nok om du stryker langsomt.

Men for all del, jeg er ingen ekspert og har tatt feil før .

[ods]

Energien som skal brennes bort øker også med kvadratet av hastigheten, så dette med luftmotstand var en dårlig teori. Hvis du finner ut motstanden i bilen din kan du regne ut hvor stor bremseeffekten er ved forskjellige hastigheter, og hvor lang tid det tar å stoppe den hvis man ser bort fra andre typer friksjon enn luftmotstanden.

Løsningen på hvorfor høy fart ble valgt vil jeg forklare med en annen teori; den om at spenningen og adrenalinet også øker kvadratisk med hastigheten.

Ut fra E=mv² vil jeg si at den beste måten for å kjøre utfor bakker med minst mulig varmeproduksjon er å holde lavest mulig fart (knapt nok bevege seg i det hele) og bremse hele tiden. Siden dette er drepende kjedelig ville jeg valgt klosser som fader mindre (dette gjelder både felg- og skivebrems) eller skiver med mer gods og/eller bedre ventilasjon ved skivebrems - gitt at jeg hadde problem med fade i nåværende oppsett og med min syklestil.

Uansett hvordan en snur og vender på det, så går den potensielle energien, mgh (m = massen, g = gravitasjonen og h = høyden), over til varme etter nedstigning en høyde h. Ved lav fart tar nedstigningen lengre tid slik at bremsene får lengre tid til å utveksle varme med luften. Ved stor fart vil mye av energien gå direkte til oppvarming av luften på grunn av luftfriksjonen og dermed vil en mindre del av energien gå til oppvarming av bremsene. Så resultatet av dette regnestykket er ikke gitt. (Litt pirk: E = ½ mv2, ikke mv2).

Bortsett fra det er det jo slik at hvis du tør å holde en så høy fart over lengre rettstrekninger at luftmotstanden oppveier tapet av potensiell energi, vil du jo spare bremsene i denne perioden.

[televims]

Jeg har hørt noen fortelle at de har bremset så hardt og lenge at slangen i dekket har smeltet og ført til punktering. Dette gjelder selvfølgelig felgbremser. Ellers vet jeg at trommelbremser kan skjære seg fullstendig ved varmegang. Hvordan skivebremser vil oppføre seg er jeg usikker på. Men uansett, så tror jeg det skal mye til før slikt inntreffer.

har opplevd dette, men det var pga flere uheldige omstendigheter... var på 3 dagers tur med sykkel og sekk( ja idiotisk!!)

så skulle vi ned ca 700 høyde meter på ca 20 km. på grus vei med mye rullegrus, og wiren til brmsen foran hadde røket tidligere på turen. etter ca 2/3 av nedstigingen smeltabåde slange og deler av dekket, så ja det kan skje.

p.s: ikke ta av dekket og begynn å håndtere det med en gang.....

[televims]

Jeg har hørt noen fortelle at de har bremset så hardt og lenge at slangen i dekket har smeltet og ført til punktering. Dette gjelder selvfølgelig felgbremser. Ellers vet jeg at trommelbremser kan skjære seg fullstendig ved varmegang. Hvordan skivebremser vil oppføre seg er jeg usikker på. Men uansett, så tror jeg det skal mye til før slikt inntreffer.

har opplevd dette, men det var pga flere uheldige omstendigheter... var på 3 dagers tur med sykkel og sekk( ja idiotisk!!)

så skulle vi ned ca 700 høyde meter på ca 20 km. på grus vei med mye rullegrus, og wiren til brmsen foran hadde røket tidligere på turen. etter ca 2/3 av nedstigingen smeltabåde slange og deler av dekket, så ja det kan skje.

p.s: ikke ta av dekket og begynn å håndtere det med en gang.....

[Bjarne Lindholdt]

Jeg har flere ganger vert på sykkelferie i Norge, har syklet Trollstigveien, Ørneveien, Stalheimskleivene og opp/ned til Juvasshytta på sykel med felgbremser. Bare ned fra Juvasshytta ble der litt varme på felgen, fordi veien ikke var til over 15km/t på grunn av ujevnheter.

Ned Trollstigveien var farten opp i 65km/t på de lige strek, og bremsene ble bare brukt akkurat før svingene. Felgene var bare litt varme etterpå.