Svartholet - Eiterdalen - Nottveit

[+tshansen]

Etter noen timer i løypa i går, med de splitter nye fjellskiene mine... tok eventyrlysten tak i meg på kveldingen. Kart, gps og sondering av snøforhold gjorde at jeg planla en litt lengre fjelltur i til tider krevende terreng. Værmeldingene skulle være bra store deler av dagen, men det ble sendt ut obs varsel for kvelden i dag. Siden jeg planla å gå store deler i lavlandet og daler lot jeg ikke værmeldingene stoppe meg.

Lekte meg litt med papirkart og navigasjons muligheten på Fenix 5x klokken la med frokosten. Satt inn et par veipunkt jeg kunne ha som referanse om mobildekning skulle være utilgjengelig. Greit å tørr trene litt sånn du kan det godt den dagen du virkelig har behov for det. 

Startet turen fra hovedveien og de første 100 meterene var rimelig vanskelig tilkomst og gjorde at jeg holdt på å avbryte hele turen. Men sta som jeg er og etter et par klumsete fall, åpnet terregnet seg litt å gjorde turen langt mer hyggelig.

Det var ikke mye glid å snakke om, men man gikk veldig fint oppå snøen som bar preg av skare og bløt under. 

Jeg gikk opp Langedalen til Svartholet før jeg fortsatte turen videre til Eiterdalen. Jeg husker å ha gått her en gang når jeg var guttunge, men det var på sommer å jeg hadde ikke anelse på hvor stien gikk.

Det var godt med is på vannet her, men ikke noe jeg sjanset på å bevege meg utpå. Har stor respekt for islagte vann. Solen gløttet gjennom skydekket noen timer å gå god påskestemning. Virkelig flott i fjellet i dag.

Her måtte jeg ha en liten stopp å sjekke kartet grundig. Jeg fikk ikke topografien til å stemme med kartet. Det var rett og slett ingen "dal" ut herfra. Å hvertfall ikke den veien ruten ville ha meg. Så jeg måtte gå en liten omvei og gjennom veldig bratt terreng med mye skog. Her var det bare å knekke innpå litt "bensin" før man kom seg opp til neste elv som skulle føre meg inn mot Eiterdalen.

Jeg måtte sjekke kart flere ganger på plasser jeg var "sikker" på hvor jeg var og klarte omsider å finne en smal passasje som tok meg over en rygg, slik at jeg kunne renne ned til Gårdshuset i Eiterdalen.

Jeg hadde planer om å nyte en bedre middag og en kaffekopp eller to. Men været snudde fort. Det skyet til, ble flatt lys og vinden tok seg opp.... Faen! Skulle været slå til før tiden? Jeg må være ærlig å si at jeg ble småbekymret en liten stund. Heldigvis er det ikke mange høydemetrene opp fra Eiterdalen før jeg begynner på "nedfarten" mot hytten igjen. Så middag utgikk, å valgte å gå så raskt ned som mulig. Ville helst slippe å bli plaget av sterk vind og dårlig sikt på vei ned. 

Jeg begynte å bli godt mør i bena og gledet meg stort til å renne ned igjen. Bare sjarmøretappen igjen  Men helt så enkelt var det definitivt ikke. Jeg krumma nakken og satte utfor bakken. Det lugget godt under skiene og jeg stupte på trynet i første bakken  Hoho! Jeg slo meg ikke, men det gikk brått opp for meg at turen ned kom til å bli veldig slitsom....!!! Det var sjanseløst å renne på fornuftig måte. Å siden dalen var relativt smal med en stor elv i midten ble det mye banning og lite gøy. Kom heldigvis over et hjortetråkk, så jeg kunne ta av skiene å gå relativt greit ned på føttene siste kilometeren  

Alt i alt en super dag i fjellet. Det fristet veldig til gjentagelse og det blir nok ikke lenge til jeg blir å finne nye fjell å tråkke i