Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei,

jeg er igang men å kjøpe mine første toppturski, og hvad jeg kan forstår, er det en egen vitenskap..

Jeg ser etter lette ski, hvor man også nyter oppturen. Skiene skal også kunne brukes i bakken.

Jeg er middels erfaren, og 167 cm lang. 

Noen med erfaring av disse: https://www.fjellsport.no/blizzard-zero-g-095-flat-green-yellow-186.html?

 

Og hvad anbefaller dere av binding og sko?

 

Åpen for andre tips også:)

Annonse
Skrevet

Jeg kjøpte meg ski nå og tatt mine første turer. Jeg er 163 cm og skiene er 154 cm. Og det synes jeg er en perfekt lengde for meg med mine kunnskaper. 

Litt rocker og ikke breie pudderplanker. Lette ski og lette bindinger kjøpt brukt. Kjempemorsomme ski 😀 

Skia i midten mellom lengre pudderplanker og fjellski

 

972B1482-F7BC-4D52-8219-D6E8468363F0.jpeg

Skrevet
10 timer siden, Linnea skrev:

Hei,

jeg er igang men å kjøpe mine første toppturski, og hvad jeg kan forstår, er det en egen vitenskap..

Jeg ser etter lette ski, hvor man også nyter oppturen. Skiene skal også kunne brukes i bakken.

Jeg er middels erfaren, og 167 cm lang. 

Noen med erfaring av disse: https://www.fjellsport.no/blizzard-zero-g-095-flat-green-yellow-186.html?

 

Og hvad anbefaller dere av binding og sko?

 

Åpen for andre tips også:)

Jeg tror ikke det er en egen vitenskap så mye som det er preferansebasert. Toppturski finnes på en måte i skjæringspunktet mellom å gå og stå, og det du verdsetter mest bør du prioritere. Personlig mener jeg det er viktig å prioritere turen opp fordi den tar mesteparten av tiden, men samtidig må jo en ha det kjekt på vei ned igjen også. Ellers hadde en bare valgt praktiske fjellski.
Skiene du har valgt ut er relativt lette og jeg tror det er en fin ski til ditt bruk. Du skriver også at det skal kunne brukes i bakken. De færreste toppturski, sko og bindinger vil yte som kvasse storslalomski eller carvingski i preppet løype. Toppturski er ofte litt mykere og har ikke det spennet som skal til for å kjøre fort og hardt med krappe svinger. Dette er egenskaper som ofres for at skien lettere skal kunne flyte oppå snøen i dårligere forhold. Skoene er også mykere slik at de skal bli behageligere å gå med, og bindingene løser ikke ut på samme måte slik at de ikke tåler den samme påkjenningen. For de fleste gjør ikke dette noe. De aller fleste rando-skipakker fungerer helt greit i bakken.

En kan jo selvsagt velge bindinger og sko som er mer i grenseland mellom tech og vanlig DIN, slik som dynafit beast eller marker kingpin, men merk at ikke alle støvler passer til disse bindingene uten "inserts". Denne typen binding er også fryktelig tung i forhold til enklere varianter. Personlig hadde jeg ikke valgt en slik binding da jeg har mer glede av turen opp, og har hittil aldri opplevd at bindingene løser ut unødvendig(, eller sitter for hard på for den saks skyld).

For støvlene sin del er passformen det viktigste. Det er ingen vits å velge en støvel som er bra hvis den ikke passer. Det nest viktigste er gåutslag. Gåfunksjon på klassiske alpinstøvler som har denne funksjonen er stortsett elendig, mens tech-kompatible sko er ganske bra. Noen modeller er bedre enn andre.Selv har jeg Scarpa F1 og er veldig fornøyd med disse. De er ikke de letteste støvlene, men de er heller ikke så tunge som de støvlene som er laget for bindingene jeg nevnte over.
Jeg ville dog ikke falt for fristelsen og kjøpt superlette randokonkurransesko. Disse er svindyre og ikke veldig godt egnet for å kose seg nedover.

 

Lykke til.

  • Liker 2
Skrevet

tusen takk for utdypende svar! eg kan se at de skien eg valgt heter flat og alltså ikke er en rocker ski, bør en ikke gå for rocker?

og jeg har kommet frem til, etter vad jeg lest, at 172 cm lengde skulle passe mig?

Skrevet
3 minutter siden, Linnea skrev:

tusen takk for utdypende svar! eg kan se at de skien eg valgt heter flat og alltså ikke er en rocker ski, bør en ikke gå for rocker?

og jeg har kommet frem til, etter vad jeg lest, at 172 cm lengde skulle passe mig?

Fjellsport oppgir spennet til å være rocker i front, omvendt spenn (camber) under midten og rocker bak. Dette er ganske typisk for toppturski. Myke foran og bak, og litt spenn under slik at skiene også tåler hardt føre (som det er MYE av på toppturer).

De fleste anbefaler en ski som er like lang som seg selv. Kortere ski er lettere å svinge og veier mindre, lengre ski er mer retningsstabile. Du er omtrent midt mellom 164 og 171 lengdene så jeg tror ikke det spiller så stor rolle for deg.

Skrevet

Zero G skia er vel av typen rocker-camber-rocker, også ofte beskrevet som early rise hos noen produsenter. Vil si moderat rocker i tupp og bakski, med tradisjonelt spenn under skia. Gir ofte en ski med gode alroundegenskaper slik at de passer på preppet underlag og turer utenfor løypa.

Lengde er et spørsmål om bruk og erfaring. I motbakken er det lettere å snu når en krysser opp bratte stigninger med korte ski. Lengre ski er mer retningsstabil i nedkjøringen. Korte ski ofte mer svingvillig (men skias konstruksjon har mer å si for svingvilligheten enn lengde). 

Generelt råd for alroundski er å ta utgangspunkt i kroppshøyde. -5 cm for nybegynner/litt erfaren, kroppshøyde for moderat erfaren (kjører på skjær) og + 5 cm for erfarne. 

Ellers enig med @Prebb i at ski ikke er så vanskelig. Mange meninger handler om at det er mange preferanser. Jeg prioriterer litt tyngre ski, siden det gir bedre egenskaper i nedkjøringen. Særlig på variert føre. Er tross alt oftere en blanding av løst i skogen, fokksnø høyere opp og innslag av skare og is, enn det er vårslush. Men bruker 10 minutter ekstra på turen opp i forhold til rakettene med karbonski. 

  • Liker 2
Skrevet

Bra svar av @Prebb og @Jan Erik Hansen. 👍

Et tillegg som kan nevnes er at du bør kjøpe ski etter forholdene der dem skal brukes og ikke etter drømmeforholda. I Norge er det f.eks flere dager med vekslende føre en mellom skare og løs snø en rene pudderdager i fjellet.

Å krysse opp (gå) en fjellside på brede ski og skare er en god del mer slitsomt i føtter/legger en å gå på smalere ski hvor man får skikanten og kontakten med snøen mer under skoen enn utenfor siden. Tilsvarende er det enklere å få godt kanttrykk på en smal ski nedover igjen (mens en bred ski flyter bedre i løs snø..).

Skiene til venstre og høyre i bildet til @Gittiamo er forresten mine.

De til venstre er Völkl Nunataq på 186 cm, midtbredde på 107mm, og svingradius på 30m. De til høyre er Åsnes Falketind 68 på 172 cm, midtbredde på 68mm, og svingraduis på 15,8m. Selv er jeg ca 175cm (om jeg ikke har krympet siden militæret. 😄)

Falketind skia er mitt randonée-alternativ til fjellski og skal brukes til å gå lengde turer med. Har testa dem i alpinbakke også og de sitter godt på hardt føre pga at kanten er under skoa, men er mye og "flagrete" i fart og gir en følelse at man kjører på kun midterste 100 cm av skia på hardt føre. Samtidig er den lett og kan brukes med kortfeller tilsvarende andre fjellski fra Åsnes, noe som gjøre den fin å gå med.

Nunataq skiene er mine "toppturski", de er veldig stabile i høy fart og jeg kjører dem i allt fra store åpne fjellsider til tett skog, tar dem gjerne noen turer i alpinbakken også. Men det er er dager med hardt føre hvor jeg gjerne skulle hatt smalere ski å gått/kjørt på, og enkelte turer hvor det er mer optimalt med en kortere ski når man f.eks. skal kjøre ned en renne.

Meningen min med å beskrive disse to skiparene mine var å vise to "ytterkanter" av skivalg. Jeg har stått en del på ski går gjerne utenfor "normen" på kroppshøyde minus 0 -10 cm for randonéeski som en del butikker anbefaler.

Målene på Zero G skiene ser jo fine ut (har ikke testet dem selv), og utover det som er nevnt tidligere så handler det etterhvert om evne preferanser og ønsker. Noen liker f.eks. en myk ski eller en ski med mye innsving, og andre liker stive ski som må jobbes mer med for å få til å svinge.

God tur! 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.