norrøna svalbard anorakk

[REs]

4 timer siden, Tor-Erik-L-77 skrev:

Hovedproblemet med dette er at fukten fra klær/sko inne i soveposen vil forflytte seg ut og inn i selve posen. Kanskje ikke et problem for noen få netter men om det blir mange netter så vil til slutt posen bli veldig våt. Med syntetisk pose har du littmer å gå på kontra dunpose.

Riktig,  det er vanligvis ikke noe problem på kortere turer, men jeg var på en snøhuletur en gang der det var med en politi. Han trodde han hadde vert veldig lur og hadde tatt med seg en likpose til å ha utenpå soveposen. Det gikk greit første natten,  men neste kveld var soveposen stivfrossen. Kroppen avgir ganske mye fuktighet i løpet av en natt og litt fuktige klær til eller fra gjør ikke så stor forskjell. Jeg bruker alltid innerpose inne i posen og et grvlingtrekk på utsiden når jeg sover ute vinterstid.  Polfarere bruker difusjonstett innerpose, plastsekk, inne i soveposen for å unngå våt sovepose.

[TheSleepwalker]

1 minutt siden, REs skrev:

Riktig,  det er vanligvis ikke noe problem på kortere turer, men jeg var på en snøhuletur en gang der det var med en politi. Han trodde han hadde vert veldig lur og hadde tatt med seg en likpose til å ha utenpå soveposen. Det gikk greit første natten,  men neste kveld var soveposen stivfrossen. Kroppen avgir ganske mye fuktighet i løpet av en natt og litt fuktige klær til eller fra gjør ikke så stor forskjell. Jeg bruker alltid innerpose inne i posen og et grvlingtrekk på utsiden når jeg sover ute vinterstid.  Polfarere bruker difusjonstett innerpose, plastsekk, inne i soveposen for å unngå våt sovepose.

Den likposehistorien føler jeg jeg har lest en del rundt om kring nå 😂

[REs]

Akkurat nå, TheSleepwalker skrev:

Den likposehistorien føler jeg jeg har lest en del rundt om kring nå 😂

Det kan godt hende at andre også har opplevd dette,  men for min del så skjedde dette i 1974 eller 75 på et vinterkurs i regi av Rødt Kors Hjelpekorps. Denne politimannen var faktisk dobbelt uheldig siden han også hadde med seg en sjeferhund som syntes at det var veldig kjekt å være  på tur. Den løp rundt og hilste på alle som var med og plutselig så løp den rett på en som stod og kuttet noen kvister med en samekniv. Det endte med et solid kutt i hundens snute og da var det bare å tilkalle en snøscooter og få både hund og eier til dyrlege. Hundens snute ble sydd og både hund og eier fikk en natt på fjellstua hvor også soveposen ble tørket. Tredje og siste natt ute kunne politimannen derfor gjennomføre med tørr sovepose. 

[Turbutikk]

Mange gode tips og erfaringer til anorakk og bomull valg i tråden her! Det skal sies at jeg har en liten micro butikk, men slenger med mine erfaringer etter bl.a. å ha laget egen jakke med Klättermüsen og Bergans gjennom DNT i tillegg til å ha solgt og testet mange av nevnte jakker.   Har selvfølgelig ikke noe "fasit"..

Skal du ha med deg bare en jakke på vinterfjellet og langtidsvarselet viser temperaturer varmere enn -5 så kan det være tryggest  å ta med allværsjakka.

Kort om Svalbard Anorakken som var opphavet til tråden så er det en fin jakke til mange vinterdager, men ikke optimal i uvær på vinterfjellet. Grad av beskyttelse, vindtetthet er noe som da blir svakheten. Altså ikke den "den eneste" jakka du tar med deg på alle vinterturer som går over flere dager. Men fordelen med en jakke som ikke er helt vindtett er at den har bedre fukttransport enn en jakke som er helt vindtett. Og en bomullsjakke kan du med fordel bruke som en daglig sliter, bålltur eller høyere aktivitet ettersom den er rimeligere enn de fleste skalljakker, slites ikke på samme måte (delaminering, punktering av membran, slit på tapinger osv). Den tåler noen bålgnister og har god fuktransport. Jo mer slitt, jo bedre puster den, men samtidig tåler mindre fuktighet og er mindre vindtett. Dette henger jo sammen.

Andre bomull og blandingsprodukter

Fjällräven, G1000 finnes i flere tykkelser, men er i utgangspunktet et blandingsprodukt med 65%poliester og 35% bomull. Anorakk i Nr serien er den kraftigste og vil oppleves som vindtett. Klassikerne som "Singi" tåler også mye vind, spesiellt når ny eller nyvokset, men blir da også forholdsvis tett i forhold til fukttransport. Mye polyester gjør at G1000 ikke holder så mye på fuktighet som en normal ren bomull.

Åsnes anorakken nevnes og har samme materiale som Bergans brukte på sin "Finse" kolleksjon. Her er det bruk Epic bomull som er en silikonisert bomull. Oppleves vindtett, myk, lett og behagelig inntill du få overskuddsvarme. Silikoniseringen gjør at du i stor grad mister det du kanskje var ute etter. Den har altså dårlig fukttransport. At stoffet ikke trekker til seg fuktighet gjør at du merker kondensen ekstra fort. Min erfaring er at den da blir veldig likt Gore Tex plaggene, men uten at den er vanntett. Men er jo billigere da og mindre teknisk enn skallplagg (ref tidligere fordeler).

Klassikeren fra Norrøna, Svalbard Arktis cotton anojakken som også nevnes i tråden var en solid sliter som dessverre er ute av kolleksjonen. Litt tung og klumpete med rundt 1kg i str L og en stor baggy unisex passform (helt greit for en mann på vintertur). Men er/var en sikker vinterjakke i tørt og kaldt vær til. Forholdsvis enkel bomull gjorde vekten høy, men prisen var bra. Ikke lett å finne en jakke nå for vinterfjellet til under 2000,-

Klättermüsen og Amundsen sport bruker Etaproof og Ventile som egentlig samme produkt med forskjellig branding produsert på samme fabrikk i Sveits. Finnes som økologisk eller vanlig og det er nevnt enkel eller dobbel, men jeg har bare sett en type til turjakkene som vel er dobbel tråd. Dette er ganske unike bomullsplagg i en langfibret bomull som er vevet veldig tett så du får en lett og myk kvalitet som er vindtett samtidig som den har god fukttransport. Når den blir fuktig sveller trådene som gjør at det ikke lett kommer inn mer fuktighet, men det gjør også stoffet ganske stivt når fuktig noe som kan overraske. Står masse infor på http://www.ventile.co.uk/
Jeg vil ikke gi minus for høy pris ettersom det ikke har noe med funksjonalitet å gjøre, men det gjør vel at det ikke er aktuellt (og heller ikke nødvendig) for alle og kan virke som lite for pengene ettersom bomull. Men ser du på levetid kontra pris vil det gjøre regnestykket bedre. Ellers så må man vurdere deltaljene fra plagg til plagg (som ellers). Jeg vil på vintertur på fjellet bl.a. gjerne ha en lang jakke, med en god stormhette (avstivet bred brem), helst lommer som ikke kommer i konflikt med hoftebelte eller pulkdrag. Ikke for eksponerte glidelåser, at detaljer kan håndteres med votter. Ha en passform som er romslig til flere lag under, men samtidig ikke er for stor og uformelig så den føles i veien når det holder med ett lag. At plagget "sitter litt" gjør også at man også får mindre kondens ettersom det ikke blir for lang vei ut til ytterduk som da er kald så det kondenserer.

Brukte bomullsjakker av diverse eldre produsenter som du kan finne på Fretex, finn.no osv vil være av ymse kvalitet. Legg hånden på baksiden av stoffet, blås med munnen inntill forsiden og kjenn hvor mye som "lekker" gjennom. Gir deg en ide om hvor vindtett den er og om du vil bruke den på en flere dagers tur på fjellet. Vil du ha den tettere kan du gjerne bruke voksen til Fjällräven. Hettene er ofte lite beskyttende, men hjelper jo med balacklava, alpinbriller evnt ansiktsmaske og pelskant. Kan være fine fritidsjakker og daglige slitere med fordelene nevnt tidliger.

 

 

Endret 12. januar 2018 av Turbutikk

[Bjørn J]

Takk for konstruktivt innlegg, "turbutikk"! Din oppsummering av Norrøna Svalbard samsvarer med min erfaring, et supert plagg til kortere turer, og ikke minst til hverdagsbruk. En veldig behagelig jakke å gå med!
Jeg har også nylig fått en Fjellreven Singi, den er i en helt annen klasse. Kraftigere og tettere stoff, lengre over baken, og toveis glidelås i begge sidene for lufting og lettere av- og påkledning. Hetta (med avtagbar fuskepels) er fantastisk, den lager en lang tunnel foran ansiktet som gir utrolig god beskyttelse - men du mister sidesynet  
Bomullsplagg bør impregneres, og Fjellrevens Greenland Wax er kanskje å foretrekke siden det er miljømessig det beste alternativet. Impregnering kan hindre fukttransport, så et tips er å impregnere fronten og ermene på anorakken, men ikke ryggpartiet.
Stoffet i Svalbard er 76% øko-bomull og 24% polyester, mens Fjellreven bruker 65%+35% som du sier.

[Turbutikk]

Ja "Singi" er en fin anorakk, men ville nok ikke tatt den med på flere dagers tur i fjellet om det da ikke var meldt brukbart vær. Kjenner at det trekker litt gjennom i mye vind selv om ikke slitt. Jeg har den  selv i str M er den ganske vid. Her har jeg dunjakka under i -15 på hytta. Spurte Fjällräven en gang om hva de anbefalte av sine G1000 jakke for vinterfjellet og da ble Nr 8 anorakken nevnt. Ble for tung for min smak.

[Bjørn J]

Nå har jeg ikke brukt Singi så mye (nettopp fått den), men jeg stusser litt på at du er skeptisk til å bruke den på langtur i vindfullt vær. Jeg har definitivt brukt dårligere/tynnere anorakker på vinterfjellet enn denne, så jeg tror ikke jeg ville hatt betenkeligheter. Det betyr vel også en del hva man har under. Den er svært romslig i størrelsen som du nevner. Normalt bruker jeg L eller XL i ytterklær, men Singi passer meg i M. Men med f.eks. tykt undertøy og en skikkelig ullgenser eller tynn dunjakke under ville nok L vært riktigere. Anorakker skal ha rom for bevegelse.
Jeg får ta meg en tur ut når neste uvær kommer og se hvordan den fungerer.

[Bjørn J]

On 05/01/2018 at 8:56 PM, Bjørn J said:

Hetta er fin, men jeg skulle gjerne hatt feste for pelskant (det er det på den nye). Skal få sydd på et slikt feste.

Nettsiden www.pelskant.no selger pelskanter fra diverse dyr (fikk voldsomt lyst på en av jervepels, men den var dyr!). Men poenget er at han tipser om at å lime på borrelås på hetta er bedre enn å sy den på, spesielt på membranplagg der man ikke vil ha hull i membranen. Han bruker et lim som kalles Stormsure (selges også under andre navn, brukes til å lime, reparere og tette det meste), og han påstår at borrelåsen sitter dønn fast også etter vasking. Man bør bruke den myke delen av borrelåsen (loop) på hetta så ikke luer og klær hekter seg fast når man ikke har pelsen på. Den andre, hardere, delen av borrelås (hook) er plagsom i så måte.

[Prebb]

Jeg har nettopp fått sydd på borrelås på skalljakke-hettene på to andre jakker. Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være problematisk å lage hull i membranen ytterst i hetten? Den har jo ikke ledende kanaler nedover, og stoffet er jo uansett ikke helt vanntett fra før, så det tåler jo fukt. Det er ikke akkurat som man merker at hetten er fuktig ytterst på kanten? Om det regner så mye at det drypper gjennom hetten så drypper det nok over kanten også. Men om limet hefter er jo det langt enklere enn å sy.