Hva gjør deg glad ved å være ute i naturen?

[Sunniva Ghinea]

Hei, jeg skriver en skoleoppgave om hvorfor folk generelt føler seg bedre ute i naturen. I den anledning vil jeg gjerne høre med andre turmennesker hva deres tanker er rundt dette. Tror dere for eksempel det er noe mer enn det vi klarer å sette ord på? Hvis dere har tips til gode nettsider eller bøker om emnet er jeg også veldig interessert. 

[Gittiamo]

Ingen masete impulser utenfra. Det er ro og balanse i naturen. Og siden jeg lider av litt klaustrofobi så får jeg puste ut skikkelig jo høyere opp i terrenget jeg er. 

Og så er jeg latterlig nysgjerrig og elsker å utforske og å dra på oppdagelsesferd. Og jeg er helt avhengig av å bruke kroppen. Ta meg ut og kjenne meg godsliten på kvelden. 

Kan sikkert skrive mye mer men nå må jeg av toget. Om ikke misser jeg jula. 

[tubbs]

3 minutter siden, Gittiamo skrev:

Kan sikkert skrive mye mer men nå må jeg av toget. Om ikke misser jeg jula. 

 

[Lofoten-Møring]

Her finner du sikkert like mange meninger som ved valg av vintertelt og ryggsekk Også for min egen del er svaret sammensatt. Det åpenbare ved trim / fysisk helse spiller inn. Dessuten er det fascinerende å kjenne / se / høre så mye forskjellig i de ulike årstidene, fra varme og fuglesang til kulde og isknirking. Det å ha det fint i disse ulike forholdene gir til og med en flott mestringsfølelse. 

Det sosiale når man er flere på tur er helt supert, de fleste er mye nærmere / mer "til stede" ved bålet enn foran TVen. Og når man er alene kommer roen sigende, man slapper av på en helt annen måte enn i stua hjemme. 

Og for å gjøre det enkelt er det jo så utrolig VAKKERT i naturen at man ikke klarer å være i dårlig humør! 

[+Espen Ørud]

Det som gjør meg glad ved å være ute i naturen er at jeg er ute i naturen


Ikke på jobb, ikke innendørs, ikke på butikken, ikke i kø...


Og så opplever man noe nytt hele tiden. Det er et ordtak som sier at du ALDRI kan gå ut i den samme elva og det er mye sannhet i det. Det er hele tiden noen andre vanndråper, en annen fugl, nye blader, nye spor i snøen osv osv osv...

 

[Gjest Mareng]

Noe av det beste er at man blir kvitt alle vegger og tak, og føler seg «fri»

Ellers er det lettere å være tilstede i nuet. I hverdagen går livet forbi som en film, mens hjernen jobber med planlegging og gjennomføring av alle nødvendige oppgaver.

I naturen har jeg mer tid og fred, og prøver å ikke tenke på hverdagen så mye. Bare det å samle ved kan jeg ta meg nok tid til å gjøre akkurat slik jeg vil, mens i hverdagen må lignende oppgaver gjøres mest mulig effektivt...

[Imp]

Hvis jeg har det fnugg av stress i meg, så kan jeg bare ta en tur i skogen. Ligge ut på en skogbunn som lukter solbrent lyng, eller høre bølgeskvulp og fuglekvidder, ja, da bare kjenner jeg at stresset renner ut av meg og ned i jorda, praktisk talt.

Og kan ellers skrive under på alt det de andre sier.

Jeg driver også med elvepadling, og når jeg er i båten, er det ikke noe annet som finnes enn meg, vann og båt. Det er ikke rom for andre tanker. Og det gir en helt ekstrem lykke- og frihetsfølelse, for ikke å snakke om adrenalinrushet. Anbefales!

[martin.m]

For meg er det sammensatt, som det er for alle andre.
Men en ting jeg tenker er at for det lekende mennesket (Homo ludens) er naturen et av de stedene hvor jeg kan oppleve hele meg selv, med alle mine sanser, i mitt eget tempo, uten mange av de kreerte restriksjoner og forordninger som finnes i samfunnet som omgir oss til daglig.
Dette gir tilstedeværelse og ro. Man får rom for lange tanker og stille kontemplasjon, og man får oppleve at man er i et miljø vi naturlig er en del av. Det er glede og nytelse.
Når jeg skriver det lekende mennesket tenker jeg på de aktiviteter jeg bedriver, alt fra klatring, sledekjøring, skikjøring osv.

[Gittiamo]

18 timer siden, Imp skrev:

Jeg driver også med elvepadling, og når jeg er i båten, er det ikke noe annet som finnes enn meg, vann og båt. Det er ikke rom for andre tanker. Og det gir en helt ekstrem lykke- og frihetsfølelse, for ikke å snakke om adrenalinrushet. Anbefales!

Jeg har prøvd meg en del på elv og jeg er redd. Men koser meg også fordi jeg er så tilstede. Og så får jeg en enorm lykkefølelse etterpå fordi jeg mestret. Det å oppleve mestringsfølelsen er så enormt givende. 

Selv har jeg hatt hest i mesteparten av mitt liv og det å være i ett med naturen sammen med et levende dyr, som også nyter naturen og livet, er en opplevelse som er helt unik. Man stenger ute alt av mas og bare er der man skal være. 

Egentlig er jeg litt der at jeg ikke skjønner meg helt på mennesker som ikke oppsøker dette 🙂

[+tshansen]

Jeg tror det blir litt "meditasjon" for mange... samtidig som at det er en unik måte å få brukt kroppen og opplevelsene står i kø. Har selv fundert litt på akkurat dette...hvorfor jeg har så sinnsykt stor dragning mot naturen. Med stress, jag, forstyrrelser og mas uansett hvor man snur seg, er det ofte arene for å komme seg "vekk" fra alt, få seg en liten pause fra alt.

Selv har jeg ofte veldig mye rot i hodet og tankene surrer alle veier den første timen på tur. Men plutselig så kobler liksom kroppen ut, man begynner å legge merke til stegene sine, pusten, alle lydene og jeg tar meg i å være på tur. Det er ikke så nøye hvor lang eller høy turen er. Bare å komme seg ut i marka/fjellet å spise seg en god lunsj, drikke kaffe med utsikt eller bare brenne seg et bål. Ja gledene er mange  

 

[Sunniva Ghinea]

Heihei! Tusen takk for alle gode svar, det var veldig hjelpsomt! Fikk mye å tenke på. Morsomt hvordan mye av det dere nevner er som om jeg kunne sagt det selv!:)

Nå er oppgaven levert og jeg venter spent på vurdering. Takk igjen!

 

[Epletre]

Gleden med friluftsliv vil jeg tro er veldig individuelt, men jeg kan vel si at jeg synes nok at eventyraspektet (altså, ikke fortellerformen, men som "adventure" fra engelsk) er artig, uten at jeg har vært på tur på mange år.

 

Edit: Nei, dæven, jeg er for sent ute her.

Endret 13. februar 2018 av Epletre