I drift i Japan: Shikoku 88 Temples Pilgrimage

[TarjeiSkrede]

Neste dag regnet det heldigvis ikke, både for å slippe og bli våt, men også fordi ruten gikk over to pass hvor det var anbefalt å gå veien hvis det regnet. Jeg vil helst gå fjellstiene. Det var likevel et melankolsk preg over været i starten, som senere ble bedre og bedre. Høydepunktet for dagen var møtet med en japansk henro som lagde origami gresshopper av bambusblader. Om kvelden bød tempelet jeg gikk til på en konsert. Turen gikk fra Susaki til Iwamotoji-tempelet i Shimanto Town.

Utsikt over Susaki-bukten.

(Shikoku Henro) Dag 17: Susaki - Iwamotoji

[TarjeiSkrede]

Den attende dagen ble nok mer av en transportetappe, Kochi er som kjent det prefekturet på Shikoku hvor det oftest er lengst mellom templene, fra Iwamotoji til det neste tempelet, Kongofukuji, er det bortimot 9 mil å gå. Likevel var det en fin tur, som etterhvert ble preget av været, tåken om morgenen ble etterhvert byttet ut med en klar blå himmel og en bakende sol. Jeg gikk fra Iwamotoji og Shimanto Town til et hotell med et eget badehus ved Irino Matsubara. 

Trollsk skog i morgendisen.

(Shikoku Henro) Dag 18: Iwamotoji - Irino Matsubara

[TarjeiSkrede]

Jeg beveger meg nærmere og nærmere Ashizuri-misaki odden hvor neste tempel på ruten, Kongōfukuji, befinner seg. Fra dette tempelet er det vanligste å gå tilbake igjen et godt stykke for å ta den raskeste ruten til neste tempel igjen, men dette er ikke fristende, jeg ønsker ikke å se den samme ruten jeg allerede har gått. Så mine planer er annerledes. Det betyr at jeg overnatter nærmere Kongōfukuji, på veien dit er høydepunktene et fuglereservat, en gammel helligdom og hytte (Shinnen-an) og en nydelig sandstrand (Oki no hama). Men valget om å gå gjennom en 1610m lang tunnel var jeg ikke veldig glad over.

Jizō-statue.

(Shikoku Henro) Dag 19: Irino Matsubara - Ibiru

[TarjeiSkrede]

Etter noen dager som har vært fine og behagelige (og regnfulle innimellom), dukket det opp en strålende dag på turen. Ikke bare grunnet det nydelige været, men vandringen rundt Ashizuri-misaki odden fortonet seg som en av høydepunktene på vandringen så langt. Med andre ord, så bar det ikke opp i fjellene på meg, men vandringen langs kysten med sine klipper og Stillehav var nydelig, selv om det var mest på vei. Heldigvis omtrent ikke trafikkert. Det å oppdage steder en ikke har planlagt å komme til er og alltid gøy, og idag fant jeg ved et lykketreff en nydelig liten helligdom helt nede ved klippene langsmed havet.

Sollys filtreres gjennom trær og edderkoppnett på en liten vei i starten av dagen.

(Shikoku Henro) Dag 20: Ibiru - Tosa Shimizu

[TarjeiSkrede]

Etter tre uker på min vandring på Shikoku i Japan befant jeg meg i en liten landsby som heter Mihara, på et overnattingssted som var langt unna hva jeg ville kalle for tilfredsstillende. Men turen dit over fjellet fra Tosa Shimizu var fin, selv om den gikk på en vei, hvor en av grunnene til det var fraværet av biler. Og en liten helligdom som jeg fant ved en tilfeldighet, som førte meg på en bratt sti ned til elveleiet i bunnen av dalen med små stryk og et folkeeventyr på kjøpet. 

Sol over Tosa Shimizu og bukten utenfor om morgenen.

(Shikoku Henro) Dag 21: Tosa Shimizu - Mihara

[TarjeiSkrede]

Jeg visste jo ikke dette på det tidspunktet, men etter denne dagen var jeg halvveis på turen når det gjaldt antall dager å gå. Den 22. dagen bragte meg tilbake til resten av pilegrimene fikk jeg følelsen av, hvor de første jeg møtte var kjente fjes. Vandringen fra Mihara til Ipponmatsu, hvor jeg skulle overnatte i en onsen (badehus), besto av nesten jevn blanding av vandring på vei og stier. Det var en fin dag, som ble behørig skygget over at jeg ble bitt av en edderkopp, noe som førte til jeg omtrent på resten av turen gikk og lurte på om den var giftig eller ikke.

Hamada no tomariya, dette er gamle trestrukturer som i gamle dager ble brukt av yngre folk til å studere i, vokte over landsbyer, eller bistå med festivaler fra. Bare 4 av 180 av disse gjenstår idag.

(Shikoku Henro) Dag 22: Mihara - Ipponmatsu

[TarjeiSkrede]

Oppdatert bloggen med dag nummer 23, hvor jeg kom til det tempelet som ligger lengst unna tempelet jeg begynte å gå fra (eller det første tempelet så og så), Kanjizaiji, en liten milepæl i seg selv det. Den ruten jeg endte opp med å gå var ikke den ruten jeg først hadde planlagt eller ønsket, men værutsiktene for de neste dagene var så ufattelig dårlige at jeg tvilte på om det var noen vits i å gjennomføre dem, så jeg måtte endre planene mine. Men selv om planene gikk i vasken var det en ganske så fin dag.

Utsikt over Uchiumi-wan bukten fra Kashiwazaka-ruten.

(Shikoku Henro) Dag 23: Ipponmatsu - Iwamatsu

[TarjeiSkrede]

Dag 24 skulle bli en hviledag, som for meg nå bare betød at jeg gikk kortere enn vanlig. Jeg blir rastløs av hviledager egentlig, så da valgte jeg å bare gå femten kilometer til Uwajima med et håp om å bli underholdt av en større by i resten av dagen. Jeg fikk med meg en god del av Uwajima hadde å by på, som var fint og burde ha gjort meg fornøyd, men til syvende og sist var jeg litt misfornøyd når dagen gikk tom for minutter. 

Fra Tenshaen-hagen i Uwajima.

(Shikoku Henro) Dag 24: Iwamatsu - Uwajima

[TarjeiSkrede]

På den 25. dagen fikk man smake den vonde bismaken av å vandre langs en trafikkert vei når det regner kraftig. Resultatet en kraftig vannsprut midt i ansiktet og over resten av kroppen, og en henro i dårlig humør. Tingene bedret seg etterhvert, spesielt med besøkene på templene underveis som alltid er fredfulle og der ruten forsvant inn på stier og over skogkledte fjell i tåka.

@

Små Kobo Daishi-figurer i en liten helligdom kalt for Michibiki Daishi.

(Shikoku Henro) Dag 25: Uwajima - Uwa

[TarjeiSkrede]

På dag 26 fortsatte det dårlige været, som etter sigende skulle være en tyfon. Men dette skulle vise seg å være en litt bedre dag enn igår, mye takket være en mystisk og fin tur over et pass på en skogssti hvor mytiske japanske vesener skjulte seg i tåken for meg. Og synet av fjellsider hvor skyene tilsynelatende ser ut til å rive og slite gjennom dem har aldri sluttet å fascinere meg.

Ozu Castle.

(Shikoku Henro) Dag 26: Uwa - Uchiko

[TarjeiSkrede]

Jeg synger Jimi Hendrix (Rainy day, dream away) for meg selv der jeg går under det grå skylaget fullt av regn. Dag 27 og været viser ingen tegn til å lette. Likevel var turen opp dalen mot Kuma Kogen ganske så atmosfærisk, så jeg glemte fort det våte element. 

Stien opp mot Shimosakabatōge-passet.

(Shikoku Henro) Dag 27: Uchiko - Kuma Kōgen

[TarjeiSkrede]

På denne dagen gikk jeg rundt 26km, men i slutten av dagen hadde jeg likevel ikke beveget meg selv en centimeter unna Kuma Kogen. Her går ruten forbi Daihoji-tempelet før den beveger seg enda lengre innland for å besøke Iwayaji, for så å returnere tilbake til Kuma Kogen. Det skulle være en flott tur, men de senere dagers regn gjorde at jeg ikke var så veldig optimistisk med tanke på hva jeg fikk se. Heldigvis ventet størstedelen av regnet med å komme før den siste delen av turen. Det skal likevel sies at jeg nå begynte å bli litt lei av regnet og den grå himmelen, dette var den femte dagen på rad med regn i løpet av den. Tanken var å gå videre etter å komme tilbake til Kuma Kogen, men motivasjonen for det ble skyllet bort av regnet. Likevel var det en dag jeg var veldig fornøyd med.

Tempelporten til Daihoji-tempelet.

(Shikoku Henro) Dag 28: Kuma Kōgen - Kuma Kōgen

[TarjeiSkrede]

Er det en ting det ikke har skortet på i de siste dagene i Japan, så er det regn, også i løpet av den 29nde dagen. Man blir litt lei innimellom av å gå dag etter dag under en grå og trist himmel og det var jeg i starten av denne dagen. Ting ble bedre da jeg kom til det første tempelet for dagen, selv om jeg ikke er veldig religiøs av meg, men templene inneholder alle en veldig fredelig stemning og en følelse av at tiden står litt stille inne i dem. Likevel var det ikke templene som sto for høydepunktet mitt denne dagen, det var det et eldgammelt badehus som gjorde. De som har sett Spirited Away av Hayao Miyazaki vet hva jeg snakker om. I Matsuyama ligger Dogo Onsen, som er ett av badehusene Miyazaki brukte som inspirasjon for det i filmen og det å komme dit og kunne se på det var storartet. For ikke å glemme at jeg og kunne få ta meg et bad, som gjorde ekstra godt etter en dag med en del regn.

Dogo Onsen i Matsuyama.

(Shikoku Henro) Dag 29: Kuma Kōgen - Ishiteji

[TarjeiSkrede]

Til slutt klart å få lagt ut for dag 30 på turen, det går ikke så fort egentlig. Nok en regnværsdag, men av og på. Turen ble kortere enn vanlig, men årsaken til det var at jeg ønsket å besøke Matsuyama Castle når jeg allerede befant meg i byen og så brukte jeg mye lengre tid på Ishiteji-tempelet enn jeg hadde tenkt, det var både et større og merkeligere tempel enn jeg hadde trodd. Det mest merkelige med dagen var den falleferdige og noe skumle helligdommen jeg kom til etter å ha gått feil på en liten sti. 

Jeg har ennå klart å oppdrive et svar på hva denne merkelige, falleferdige og litt småskumle helligdommen midt inne i en bambusskog var.

(Shikoku Henro) Dag 30: Ishiteji - Horie

[TarjeiSkrede]

Det virker ikke som det er noen ende på regnværet. På den 31. dagen på vandringen, altså har jeg vært ute og gått en måned, kom også det kraftigste regnværet i løpet av turen og. Jeg tilbragte kvelden med hårføneren i den ene hånden og en kald øl i den andre.

En nydelig liten helligdom ved sjøen.

(Shikoku Henro) Dag 31: Horie - Imabari

 

[TarjeiSkrede]

Dag 32 og den niende sammenhengende dagen med regn. Og siden det regnet kraftigere enn noen ganger før på turen, så hva bedre å gjøre enn å klatre opp på et fjell. Skjønt, fjell og fjell, med en topp på 243.7moh så kan det nok være oppe til diskusjon, men yama betyr fjell og det var til toppen av Chikamiyama jeg fant det for godt å gå opp til i en tyfon av alle ting. Ikke så liten en tyfon heller skulle det vise seg. Om stien opp til toppen kunne defineres som en sti kan og være oppe til diskusjon, men opp kom jeg til slutt. Til en grå verden, men med glimt innimellom av Imabari nedenfor og Seto Inland Sea bakenfor. Jeg var fornøyd jeg.

Utsikt mot Shimanamani-kaidō, en vei som kobler Shikoku med Honshu og som krysser over sju broer og seks øyer.

(Shikoku Henro) Dag 32: Chikamiyama

[TarjeiSkrede]

Del to av dag 32, hvor jeg gikk et lite stykke videre på pilegrimsvandringen, men ikke veldig langt. Gikk til tempel #56, Taisanji, og på veien dit hadde jeg og fått besøkt tempel #55 Nankobo, blitt nesten blåst bort nede ved havnen til Imabari og søkt sikkerhet i Imabari Castle. Regnværsdager....

Imabari Castle.

(Shikoku Henro) Dag 32: Imabari - Taisanji

[TarjeiSkrede]

Etter ni dager hvor det har regnet hver dag var det helt fabelaktig å se ut av vinduet og konstatere at de grå skyene var i oppløsning utenfor, og at blå himmel endelig viste seg fram igjen. Jeg ble så glad at jeg likegodt glemte å spise frokost, og kom meg fortest mulig tilbake til der jeg ga meg dagen før. Så måtte jeg såklart erkjenne at det kunne være lurt å få i seg noe mat. Dagen inneholdt en liten klatring opp på et lite fjell for å besøke tempelet som lå der, ellers gikk ruten på denne dagen stort sett i lavlandet. Da var det godt at nysgjerrigheten min tok overhånd igjen og ledet meg opp på et annet fjell, hvor noen klipper på toppen kunne gi meg en gledelig utsikt over landskapet rundt.

Trapper i skogen, fra nedstigningen fra Senyuji-tempelet.

(Shikoku Henro) Dag 33: Taisanji - Iyo Miyoshi

 

[TarjeiSkrede]

Dag 34 så meg klatre opp i høyden igjen, til litt glede for øynene mine, men ikke for fingrene. Min opprinnelige plan, som var å gå i retning av Ishizuchisan (det høyeste fjellet i det vestlige Japan) da jeg ønsker å klatre opp til toppen, måtte derimot endres. Skyene kom tilbake på himmelen, ingen regn, men det var en fin dag likevel.

Hoshigamori, den indre helligdommen til Yokomineji tempelet, på en klar dag kan man se Ishizuchisan i bakgrunnen.

(Shikoku Henro) Dag 34: Iyo Miyoshi - Hōjuji

[TarjeiSkrede]

Så var det endelig tid for litt skikkelig fjell. På dag 35 klatret jeg opp til toppen av Ishizuchisan, på 1982moh, det høyeste fjellet i den vestlige delen av Japan. Klatringen opp var både tøff og flott, selv om været ikke var på min side. Jeg hadde blitt fortalt at det skulle bli pent vær, til min store glede, men den værmeldingen slo ikke til. Det ble en klatring opp i skyer til ingen utsikt fra toppen. Likevel var det en tøff tur, med flere klatrekjettinger underveis og hvor den siste biten av klatringen til toppen gikk over en utsatt fjellrygg som jeg kunne se skyene blåse over som bølger.

På toppen av Ishizuchisan, på 1982moh.

(Shikoku Henro) Dag 35: Ishizuchisan

[TarjeiSkrede]

Etter å ha klatret opp og ned Ishizuchisan, hadde jeg fortsatt litt tid igjen av dagen når jeg var tilbake i Saijo. Så jeg bestemte meg for å fortsette litt videre på selve pilegrimsvandringen. Det ble ingen lang tur, ikke uventet, men en liten og behagelig tur hvor jeg rakk å besøke to av templene før jeg ga meg. Såklart ikke like spennende som turen til Ishizuchisan. Bloggen er oppdatert for de som er interessert.

En lanterne lyser opp i skumringen.

(Shikoku Henro) Dag 35: Hōjuji - Ishizuchi Jinja

[TarjeiSkrede]

Etter å ha klatret opp til Ishizuchisan i skyene, våknet jeg neste dag til en klar blå himmel. Noe irriterende såklart, med tanke på hva av utsikt jeg gikk glipp av, men jeg lot meg ikke irritere lenge over det da jeg jo var veldig fornøyd med klatringen. Dessverre var denne dagen lite spennende, stort sett bare en lang transportetappe. Som ble reddet av et møte med en annen henro.

Hondoen til Maegamiji-tempelet.

(Shikoku Henro) Dag 36: Ishizuchi Jinja - Iyo Mishima

[TarjeiSkrede]

På dag 37 ønsket jeg å overnatte i tempelet på det høyeste punktet på ruten, Unpenji. Der fantes det en tsuyado, altså gratis overnatting for pilegrimer, men man må ha med seg mat og ev. drikke. Så i Iyo Mishima kjøpte jeg inn mat for lunsj, middag og frokost, og syntes det kunne smakt godt med en øl i tempelet blant alle de nifse Gohyaku-Rakan statuene om kvelden, så slang med to bokser i sekken og. Bare for å få beskjed om at tsuyadoen på Unpenji var stengt når jeg kom til tempelet før Unpenji, Sankakuji. Det ble til en lengre dag, men samtidig var oppholdet på Unpenji lettere magisk grunnet lyset som var der.

Solstråler filtreres gjennom trær og røyk på Unpenji.

(Shikoku Henro) Dag 37: Iyo Mishima - Awai

[TarjeiSkrede]

Dag 38 ga meg regn, så jeg var igrunn glad for at jeg slapp å gå ned fra Unpenji i det, men ville likevel ha overnattet der oppe. Selv med regnet som slo seg av og på, var det en behagelig tur. På slutten av dagen fikk jeg et gjensyn med en japaner som jeg hadde møtt tidligere på turen og som hadde lovet å gi meg husly når jeg kom til denne delen av pilegrimsvandringen.

En steintrapp som leder opp til Kotohiki Hachimangū helligdommen.

(Shikoku Henro) Dag 38: Awai - Iyadaniji

[TarjeiSkrede]

På dag 39 ankom nok en tyfon for fullt og det ble en ekstrem våt tur i starten av dagen, heldigvis så forflyttet den seg videre mot slutten av vandringen. Det ble en dag hvor det våte elementet sto i førersetet, og vandringen ble deretter. Merkverdig nok rakk jeg å besøke sju templer.

Iyadaniji-tempelet i regnværet.

(Shikoku Henro) Dag 39: Iyadaniji - Marugame