Turdagboka

[steingrd]

For meg er den lille stunden med turdagboka og kulepennen, om det er om morgenen sammen med den første kaffekoppen eller det er om kvelden i det siste lyset fra hodelykta før jeg sovner, noe av det hyggeligste jeg vet om på tur.

Jeg skriver aldri dagbok ellers, men på tur er det en viktig del av hyggen. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg liker turdagboka; jeg blir ofte sliten av skrivestillinger og trøtt av skrivingen og irritert over hvor lite jeg får skrevet.

I turdagboka skriver jeg gjerne om dagens tur og hvor den gikk, hvilke beslutninger som måtte taes og om planene for videre vandring, men også betraktninger om formen (den er som regel dårlig og blir bedre), eller kanskje helt private tanker om det vi snakket om rundt bålet sist. Og selvsagt noen ord om de enorme fiskene jeg mistet og noen få ord om de jeg fikk.

Noen faste ting er alltid med; Klokkeslettet for når jeg skriver og hvor jeg er og hva som skjer rundt meg akkurat da. Og jeg forsøker så godt jeg kan å beskrive stemningen med noen få og klisjefulle ord.

Til tider kan det ta så lang tid å skrive om kveldene at jeg etter noen dager ligger på etterskudd, og da må jeg hoppe over detaljer for å ta igjen meg selv. Og som regel fylles disse manglende detaljene inn i margen litt senere, slik at resultatet er relativt kaotisk.

De første dagene er det alltid godt med detaljer og anekdoter, den siste dagen mangler som regel alltid, for jeg skriver jo aldri når jeg kommer hjem  

 

 

 

Skriver du dagbok på tur? Og hva skriver du om? Del det gjerne i kommentarene  

 

 

[+Miamaria]

Takk for fin idé. Jeg har i grunnen tenkt flere ganger at jeg burde notert underveis, særlig om sommeren da jeg gjerne blir hengende en del etter i blogginga. Det kan sikkert være bra å "måtte" gjøre litt refleksjoner underveis, også? Jeg skriver altså ikke dagbok i dag, men skjønner at jeg burde begynne med det.

[Kjell Iver]

Jeg skriver heller ikke turbok underveis, men savner desto oftere notater når jeg skal prøve meg på en turrapport. 

Jeg har i grunnen vært noe søkende i forhold til å gjøre dette, helt elektronisk, men aldri egentlig funnet en løsning som jeg har likt. Papir er nok best. Når jeg kommer i camp så har jeg ofte ikke tid til det. Eller prioriterer fiske eller bål eller kanskje mørket faller på.

 

[TarjeiSkrede]

Når jeg er på tur her til lands, pleier jeg ikke å skrive turdagbok underveis, men når jeg er på langturene mine så pleier jeg alltid å sette av en tid om kvelden til å gjøre dette. Ikke bare blir dette da en måte å huske på ting for senere, men det blir også en del av å reflektere hva jeg har opplevd og sett i løpet av dagen der og da.

Jeg prøver som regel å skrive ned ting jeg følte i løpet av dagen og hva jeg føler i etterkant, og spesielt ting jeg vet jeg ikke har 'fanget' med kameraet (siden jeg tar for mange bilder). Navn på hvem jeg møter prøver jeg også å holde styr på her. Noen ganger går det i stikkordsform, andre ganger litt større avhandlinger. Nyttige observasjoner som andre kan ha bruk for hender det og jeg skriver ned. 

Største problemet er at jeg skriver som en gris og at skriften bare blir verre og verre etterhvert som jeg blir slitnere av å skrive. Så noen ganger er ikke det jeg har skrevet så veldig gjenkjennelig når jeg leser det etter å ha kommet hjem, selv om det er min egen håndskrift. Jeg skriver for hånd i en liten notisbok.

[+tshansen]

Selv bruker jeg kamera som huskeliste underveis. Tar så mye bilder at jeg klarer å huske igjen turene jeg har gått via bildene jeg tar. Men å skrive i en bok er ingen dum ide, og kanskje enda mer nostalgi rundt om mange år. Når kanskje småen vil ta opp igjen turene vi har gått når han var liten  

[+rayun]

Bruker liten notisblokk på de fleste turer og skriver i stikkordsform underveis. I kveldinga enten det er i leir eller hjemme fyller jeg på stikkordene mens inntrykk ennå er ferske.

Til turer over flere dager i ukjent terreng bruker jeg å printe ut kart i A4 fra "Lommekjent" for dagens etappe og bruker baksiden til mer detaljert og fyldige notater. På kvelden leser jeg igjennom og gjenopplever dagens etappe og omformulerer og etterfyller om det er noe jeg kommer på.

Jeg tar sjelden bilder, men tar mye video og dette er også med på å friske opp hukommelsen når jeg kommer hjem.

Vel hjemme og når jeg har litt egentid koser jeg meg med å renskrive fra notatene og redigere video. Begge deler bruker jeg mye tid på og jeg har stor glede av de timene.

[+Memento mori]

Sliter litt med dette, her blir det meste lagret i hode...... Dette gjelder også bilder. 

På 10 dagersturen Nordmarka rundt i 2011, har jeg ingen notater, 5 bilder innenfra teltet og GPS-sporet. 

Hadde tenkt å bruke denne turen til julekalenderinnlegget, men det var ikke mye å starte på. Men det var en flott tur🤣

Legger ved det beste bilde fra turen.