Tommetrix. det er mye terpi i å lage en ny ovn

[+Tom42]

Nå har 5 måneder gått siden jeg fikk satt inn en protese i høyre kne,

og ifølge ortopeden må jeg belage meg på å ta det med ro i minst 7 måneder til,  Så drømmen om Hardangervidda lever, selv om Skrim kanskje er mer realistisk.  Riktignok prøvde jeg meg på en tur for en tid siden.  Men for å iføre meg Aktoen må jeg ned i knstående.  Det var den turen

Men heldigvis har jeg ovnene mine da.  Og nå gjør jeg som i gamle Sovjet, jeg produserer for lager.  men jeg har også modifisert "klassikere", dvs jeg har krympet den en smule.  Og spart vekt, fra 162 gram til 95.

---------------

Men også jeg trengte å fornye meg.  Derfor hentet jeg frem tegningene til Nimberwill Nomad`s Wood Burning Stove (NNWBS).  Vekt 152.  Alt tas "enkelt" fra hverandre og settes like "enkelt" sammen igjen.

En ovn som ifølge teksten har vært med, som eneste varmekilde, på en 4400 miles tur i løpet av 10 måneder.  Imponerende. 

Det oppgis også at ovnen slik den er konstruert får nok luft med de få luftspaltene på sidene.  I tillegg opplyses det at brennerplaten ikke har trekkhull, noe som hindrer at vegetasjonen under ikke tar fyr, og at den også kan fyres opp på ett bord. Ifølge bildet som følger artikkelen er også fronten åpen.  Likevel, er det på tegningen også laget et frontpanel, hvor man står fritt til å lage en halv åpning, eller lage frontpanelet lik bakpanelet og klippe ut en åpning for ilegg av ved.

 

I følge beskrivelsen bruker er det brukt taktekkingsstål, noe man lett kan få takt i hos en blikkenslager.  Dessverre er dette tyngre enn det blikket jeg bruker fra malingsspann.  Og det er et stort aber at man må bruke blikksaks i stedet for saks.

Men jeg tror at den ovnen som er avbildet hverken har vært i nærheten av blikksaks, eller kutteskive.  Heldiggrisen har nok fått tilgang laser.

 

Men så var det meg da.  Og her som ellers det er knapt en eneste «hyllevare» som jeg ikke foretar en modifikasjon på. 

--         I stedet for luftespalter har jeg boret diverse hull med et 6 mm bor

-           Fronten har jeg også gjort andeledes enn på bildet, dog er det tatt høyde for andre løsning

-           Brenneplaten er originalt uten trekkhull, slik at den kan settes på en benk eller et bord.

Men der hvor jeg ferdes er det hverken benker eller bord, men jeg plasserer alltid ovnen på en rimelig flat stein.  I tillegg er jeg også tilhenger av trekkhull.

-           Nedre kant av alle platene er rette.  Etter min mening er det da vanskelig å få ovnen til stå støtt på ujevnt underlag.  Derfor har jeg klippet bort en del metall slik at ovnen står på 4 bein

-           I tillegg ved å klippe bort unødig metall minsker jeg vekten og skaper god undertrekk

 

 

Arbeidsbeskrivelse.

1.         Jeg limer tegningene fast til en blikkplate vha vanlig RX lim

2.         Ved hjelp av en saks klipper jeg alle flater som skal være rette. 

3.         Vha en Dremel med kutteskive lager jeg alle spalter for brenneflaten og  

            festeanordningene

4.         Vha en syl og hammer slår jeg styrehull for boret i brenneplaten, sideplatene og bakplaten.  Deretter borer jeg med 6 mm bor.

5.         Når alt er klippet til banker jeg alt rett og setter ovnen sammen.

 

 

Generell betraktning/sammenligning

Joda, ovnen er fin den.  Men jeg svikter ikke min kjære varmekilde, Blikkboksovn MKII,  som trofast har varmet mat og meg i 4 år.

 

Og så klarer jeg ikke å dy meg.  Kaffekokeren:  To blikkbokser og en Colaovn.

 

[sandress]

Dette er moro Tom.

Med tanke på Hardangervidda gikk jeg i fjor sommer fra Ustaoset til Mårbu med helprotese i høyre kne. Sekkens vekt var ved start 27 kg. Kneet fungerte og holdt. Fikk satt det inn i februar 15.

 

[+Tom42]

  sandress skrev (På 24.11.2017 den 16.14):

Dette er moro Tom.

Med tanke på Hardangervidda gikk jeg i fjor sommer fra Ustaoset til Mårbu med helprotese i høyre kne. Sekkens vekt var ved start 27 kg. Kneet fungerte og holdt. Fikk satt det inn i februar 15.

 

Ekspander  

@sandressJeg ville nok heller gå på tur enn å lage ovner.  Egentlig gjør jeg dette fordi det er god smerteterapi, hvor fokus går fra smerter til noe positivt.  Dessverre er det noen av oss som sliter mye med smerter etter en kneproteseoperasjon.  Likevel, suger jeg til meg slike tilbakemeldinger som du nå har gitt.  men progresjonen går utrolig sakte.  

Men når jeg først er i siget når det gjelder vedovn, har jeg i løpet av de siste 4 år kun brukt gass 1 gang.  Første gang jeg dro på vidda med vedovn var i 2014.  Hva skulle jeg gjøre når regnet høljet ned?  Men, det var ikke noe problem i det hele tatt.  Det var bare å skrape vekk det ytterste laget på den tørre eineren.   Dette elendige bilde viser hvor godt jeg hadde under baldakinen en kveld ved Bunuten.  

Likevel, var jeg i slutten av mai i år glad for at jeg hadde gass som back up.  Jeg hadde akkurat vadet til skrittet over en flomstor Geitvassbekk, og var ganske nedkjølt.