Johnsens turloggSøndag og tur - med bestyrerinnen.

[REJOHN]

Bjødnali.

De siste søndagene har bestyrerinnen vært med på tur. Det er helt greit å ta ut med bestyrerinnen, og vi har hatt noen fine turer de siste ukene. Broderen har ikke hatt anledning til å slå følge, så det har vært bestyrerinnen og meg.

Det har egentlig vært noe mer enn bare greit. Med bakfoten i ulage, har det ikke vært mulig å holde det vanlige tempoet. Det har passet bedre med noe lavere fart og litt kortere turer.
Jeg forsto på Bestyrerinnen at hun også denne søndagen godt kunne tenke seg en tur. Ikke slik at det kom opp på dagseddelen, men...

Søndagsmorgen var det sol og blå himmel. Ikke tørt i bakken, for med alt regnet de siste månedene, så er naturen sørpevåt. Det er vått over alt.

Spørsmålet om hvor vi skal ta ut, er ikke like enkelt å avgjøre. Bestyrerinnen nevnte stranden. Der er det i det minste ikke sorpe.

Jeg nevnte Bjødnali og Urdalen. Og slik ble det.

Broderen ringte på vanlig tid, og han hadde også tenk på en tur til Bjødnali. Vi ble fort enige om å treffes rundt halv elleve. Da vi kom for å plukke opp broderen, sto også Bjørg - hans kone - også klar for tur. Vi ble fire tilsammen denne dagen.

Denne gangen var det en del biler før oss på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Forrige gang var vi først, og da var det fullt når vi kom tilbake.

På vei mot turområdet hadde vi blå himmel i front. Ikke en sky å se - fremover. Fra vest, bak oss, kom det seilende noen sinte svarte skyer. Heldigvis så det ut til at disse ville passere mellom oss og sjøen. Vi fikk fint vær til vi nådde Bjødnali. Det ble akkurat så pass at vi hadde sol i pausen.

Oppover langs Urånå, er det anlagt en slags vei. Store stykker av veien er bare stein, som normalt for en stølsvei i gamle dager. Problemet med slike stølsveier er at  de blir sabla glatte når steinene er våte. Og det var de denne dagen. Vi gikk rolig og forsiktig oppover, og brukte tid.

Vi måtte over på andre siden av Urånå. Stien går over en gjerdeklyver og over en bro av skikkelig tykke planker. Etter å ha gått forsiktig og plassert føttene ned mellom steinene tidligere, virket det som om vi nå var "over det verste".  Heldigvis har broderen fortsatt balansen i orden. Det var spinnglatt på plankene. Selv om de lå omtrent vannrett seilte jeg bortover. Og det var etter at broderen hadde advart meg om at det var glatt.

Vi fikk en fin kort pause ved gården. Vi måtte et stykke opp i lia for å finne sola. Den står nå så lavt nå at bygningen ligger i skyggen stort sett hele dagen.

Etter pausen var det bare igjen den enkle delen av turen. Rundt Sælandsfjellet på god vei og ned til Sjelset.

Det siste stykket tilbake til parkeringsplassen ble vått og sorpet. Heldigvis holder fortsatt mine sko med Gore-Tex vannet ute. Flere plasser var det enklest bare å vasse der vannet rant. Uten om det, var sorpa dyp...

På parkeringsplassen traff jeg kjentfolk som hadde tatt samme tur som oss, og vi fikk en liten prat. Ellers var det ikke særlig mange biler, og heller ikke folk.

En kjekk tur. Denne gangen uten å få regn i hodet. Og når vinden i tillegg holder seg borte, må det bli en skikkelig bra tur. For hele gjengen.

Les hele artikkelen

[+tshansen]

Flott tur, skulle ønske du kunne legge ut bildene i litt større format da jeg må klikke på hvert bilde for å se de i stor størrelse  

[REJOHN]

På 21.11.2017 den 16.45, tshansen skrev:

Flott tur, skulle ønske du kunne legge ut bildene i litt større format da jeg må klikke på hvert bilde for å se de i stor størrelse  

Innlegget er en automatisk innlesing fra bloggen. Neste størrelse der er alt for stor...