pannebandFjellfiske i sporene til Olav den Hellige

[Anders Eriksen]

Endelig var det klart for en ny fisketur i Reinheimen nasjonalpark, et av årets absolutte høydepunkt. Planen var å starte ved Grønnningsæter i Valldalen og følge Steindalen oppover. Her ligger det flere spennende fjellvatn som kultiveres av Norddal fjellstyre. Min plan var å gå opp til Heimste Knutskoppvatnet, og neste dag videre til Sylkoppvatnet. Her skal det være mulig å få fin fisk, og det var jo som alltid målet. Det er et historisk sus over å traske i Steindalen. Her går nemlig Valldalsleden, som er en Pilegrimsled i fotsporene til Olav den hellige. Da han rømte landet vinteren 1028-1029 gikk han i land med skipet sitt i Valldal, gikk derfra over fjellet til Lesja, og videre over Dovre. Leden er nå merket, og kan følges hele vegen til den kobler seg til Gudbrandsdalsleden. Jeg er ingen religiøs mann, men dette var jo faktisk litt stas. Til og med for en enkel hedning som meg, og hvem vet? Kanskje Olaven tok en liten "pitstop" ved de samme vatna jeg skulle besøke for å sikre middagen?

Pilgrimsleden i Steindalen.

Det var meldt dårlig vær de to dagene jeg skulle være på tur, men da jeg ruslet oppover Steindalen på morgenkvisten, var det faktisk antydning til litt sol. Det går en tydelig sti her, og det var ingen problem å følge den. Jeg traff på et par karer som kom fra Tjønnebu, og hadde prøvd fiskelykkene i vatna rundt denne flotte DNT hytta. Etter en drøy time tok jeg av stien østover, mot elven som renner ut fra Heimste Knutskoppvatnet. Herfra fikk jeg en drøy oppstigning til vatnet. Grunnet et litt dårlig rutevalg måtte jeg streve litt ekstra før jeg var oppe. Om noen skal ta samme turen, vil jeg tro den beste ruta er å følge elva oppover. Men det er fortsatt veldig bratt, så vær forsiktig. Da jeg endelig fikk satt opp teltet ved utoset til vatnet, kom det dårlige været som var meldt. Jeg registrerte at det fortsatt lå is på deler av vatnet, og vi var da i midten av august. Det sier vel det meste om sommeren på Sunnmøre i år. Siden det ble så surt og kaldt, la jeg meg i teltet for å få varmen tilbake og ta en liten kopp kaffe. Ingen grunn til å stresse her i gården.

Steindalen.

Oppstigningen til Heimste Knutskoppvatnet.

Det ble et bra slit oppover her.

Så var jeg endelig oppe.

Fortsatt isflak på vatnet. God sommer!

Grei teltplass ved utoset.

Kaffekok!

Etter noen rolige timer i teltet, kunne fiskeriet endelig begynne. Det var fortsatt rimelig kjølig og det ble ikke akkurat storfangst. En liten ørretpinne ble landet i ei lita tjønn like vest for vatnet, den fikk leve videre. Her fant jeg en slags varde der en flat stein var satt opp på høykant, det kunne se ut som noen hadde risset inn en B på steinen, lurer på hva dette kan være?
Rundt store deler av Knutskoppvatnet er det umulig å gå, bratte berg og steinur gjør det helt uaktuelt. Men noen steder kom jeg til og fikk fisket en hel del. Da jeg og Kathrine var her i 2014 fikk vi en del fin ørret her på rundt 400 gram. Nå var det helt dødt. Den gang kom vi ned andre siden av vannet, etter å ha gått opp Litlelangdalen. På vei tilbake til teltet etter en solid fiskerunde, så jeg en steinformasjon ved utoset som så menneskeskapt ut. Etter å ha studert denne nærmere ble konklusjonen at dette var restene av en Bågåstø, som ble brukt under den gamle villreinjakten. Dette er en slags oppmuret halvsirkel som fangstmenn (eller kvinner) kunne gjemmes seg bak, til villreinen nærmet seg. Da stod de klare med spyd eller kanskje pil og bue. Jeg kunne nesten se for meg hvordan villreinen kom ruslende uvitende om faren som ventet. I denne trange dalen var terrenget nærmest formet som en flaskehals, noe som gjorde at rømningsmulighetene var små. Med andre ord så er det gode sjanser for at noen heldige fangstmenn har sikret seg villrein middagen akkurat her. Det var mer enn hva jeg kunne skryte av.

Lite fisk å få i Heimste Knutskoppvatnet.

Bratt rundt store deler av vatnet.

Hit, men ikke lenger.

Lite tjønn nord for Heimste Knutskoppvatnet.

Hva kan dette være/bety? Plassert ved det lille tjønnet nord for Heimste Knutskoppvatnet.

Dagens fangst.

Restene av en Bågåstø.

Bågåstø, dette var jo ganske likt. Bildet er tatt av informasjonsskilt på Tunga fra en tidligere tur.

Utsikt mot Tjønnebu. Bak første høyden ligger Krynkelvatnet. Der skal jeg prøve fiskelykken.

Våte sko, savnet de gamle lærskoene på akkurat denne turen her.

Nysnø på toppene.

En kaffekopp mens jeg grublet på villreinjakt fra gamledager. Fascinerende.

Neste dag var det på tide å pakke sammen og bevege seg mot Sylkoppvatnet. Været var noe bedre i dag, og det gikk greit å gå ned igjen bratta jeg kom fra. Så var det å gå opp en ny bakke, som selvsagt var stupbratt den også. Etter en halvannen time var jeg fremme. Dette ble en virkelig flott dag. Sylkoppvatnet var blikkstille, og Sylkoppegga kunne speile seg i det krystallklare fjellvatnet. Her oppe var det stort sett steinur, og det var dårlig med teltplasser. Selvom forholdene ikke var de beste fiskemessig, fikk jeg faktisk landet en ørret på ca halvkiloen. Det var ikke mange vakene å se, men noen var det. I mitt hode betyr det at her oppe går det stor fisk. Så satser vi på at akkurat denne gangen har jeg rett, selvom tidligere erfaringer viser at det er tvilsomt. Etter å ha brukt dagen her oppe ruslet jeg etterhvert tilbake til stien i Steindalen, og gikk de siste kilometerne tilbake til bilen. Nok en tur i Reinheimen var over.

Ned bratta igjen.

Der inne lå Sylkoppvatnet.

Bratt oppstigning her også gitt.

Sylkoppvatnet.

Stort sett steinur rundt hele vatnet.

Lunsj.

Blikk stille og krystallklart.

Det vart en fisk her også.

Utoset, mot Steindalen.

Skrytebilde.

Et siste kast før jeg tok turen tilbake til bilen.

Dette ble nok en herlig tur i Reinheimen. Det gir en ekstra dimensjon til turen når du vet du går i fotsporene til Olav den Hellige. Og ikke minst når man finner fangstminner som kan være svært gammel. Jeg har prøvd å finne ut hvor gammel en slik Bågåstø kan være, men det varierer veldig. Etter å ha googlet litt fikk jeg bekreftet at denne Bågåstøen jeg fant, allerede er registrert av Nasjonalparkstyre til Reinheimen, det viser seg at det finnes massevis av slike fangstminner rundt omkring i nasjonalparken. Det er bare å holde øynene åpen. Jeg har sendt en mail til en av naturforvalterne i området og spurt om de har en anelse om hvor gamle disse Bågåstøene er, så får vi se.  Og om noen har en anelse om hva den steinen ved det lille tjønnet kan være blir jeg glad for tilbakemelding. For meg så det ut som noen hadde risset inn en B, se på bildet og gjør din vurdering. Takk til Reinheimen for denne gang, vi sees igjen.

Noen flere bilder av Bågåstøen her:

Flere bilder av den "mystiske" steinen:

Adios!

Se hele artikkelen

[Martin HJ]

Vakkert og stemningsfullt der inne gitt  Takk for nok en flott turskildring fra Reinheimen  

[Lompa]

Artig! Den B-en er nok av relativt ny dato (Latinsk bokstav)

Det står litt om Reinheimen i denne: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/19.pdf

Det er helt umulig å datere slike bogestiller/skytterskjul. Vi vet de har vært i bruk mange tusen år tilbake, men akkurat hvor lenge er ikke mulig å si. De har også vært brukt helt opp til geværets dager.

Her er en undersøkelse av et anlegg fra steinalderen, ca 6000 år gammelt:

http://www.norark.no/prosjekter/fetegga/ville-fjell-bogastoer-og-steinredskap-fetegga-i-norddal-kommune/

 

[Anders Eriksen]

11 timer siden, Lompa skrev:

Artig! Den B-en er nok av relativt ny dato (Latinsk bokstav)

Det står litt om Reinheimen i denne: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/19.pdf

Det er helt umulig å datere slike bogestiller/skytterskjul. Vi vet de har vært i bruk mange tusen år tilbake, men akkurat hvor lenge er ikke mulig å si. De har også vært brukt helt opp til geværets dager.

Her er en undersøkelse av et anlegg fra steinalderen, ca 6000 år gammelt:

http://www.norark.no/prosjekter/fetegga/ville-fjell-bogastoer-og-steinredskap-fetegga-i-norddal-kommune/

 

Her var det mye spennende lesning. Takk for tips:) Fikk svar fra nasjonalparkforvalteren. Legger ved deler av svaret. Mye spennende.

Hei
Generelt er mange funn etter den gamle villreinfangsten spora attende til 400-600 e.Kr., folkevandringstid.  Men eg kjenner ikkje godt nok til den konkrete lokaliteten du spør etter. Det kan hende fylkeskommunen i Møre og Romsdal har detaljkunnskap, da det er fylkeskommunen om er forvaltningsmyndigheit for kulturminner.

Spor etter den gamle villreinfangsten er karakteristisk for det store verneområdet Reinheimen, og kulturminne inngår i verneformålet i nasjonalparken og i dei 6 tilhøyrande landskapsvernområda. Sjølv om det er gjort mykje registreringar både i Oppland og i Møre og Romsdal, så er det lite som er samla og registrert i databasar for innsynsløsyningar på internett, Askeladden. Nasjonalparkforvaltninga er derfor i dialog med arkeologar ved Fylkeskommunen i Oppland for å samle registreringer i Reinheimen slik at dette kan gjerast tilgjengeleg for innsyn gjennom i Askeladden. 

 

[Lompa]

Veldig flott om dette blir lagt inn i Askeladden (den nasjonale databasen) endelig. Her er et kart over anlegg i østlige deler av Reinheimen. De røde prikkene er ikke fangstgroper, men rekker av fangstgroper. Det er til sammen flere tusen fangstgroper i dette området. De grønne er samlinger av bogestiller, og de blå er massefangstanlegg med ledegjerder. Det er helt vanvittig volum på fangsten av rein i dette området, og det arbeides med å få anleggene inn på UNESCOs verdensarvliste. http://www.villreinfangst.no/

Det var helt sikkert fangst i fokevandringstiden også, men dette representerer fangst i mange tusen år. Den mest omfattende fangsten var i høymiddelalderen, ca 11-1300 eKr.

[Anders Eriksen]

På 17.10.2017 den 9.22, Lompa skrev:

Veldig flott om dette blir lagt inn i Askeladden (den nasjonale databasen) endelig. Her er et kart over anlegg i østlige deler av Reinheimen. De røde prikkene er ikke fangstgroper, men rekker av fangstgroper. Det er til sammen flere tusen fangstgroper i dette området. De grønne er samlinger av bogestiller, og de blå er massefangstanlegg med ledegjerder. Det er helt vanvittig volum på fangsten av rein i dette området, og det arbeides med å få anleggene inn på UNESCOs verdensarvliste. http://www.villreinfangst.no/

Det var helt sikkert fangst i fokevandringstiden også, men dette representerer fangst i mange tusen år. Den mest omfattende fangsten var i høymiddelalderen, ca 11-1300 eKr.

Veldig spennende... Fant ut av den steinen med en B på. Det var en kar som hadde lest turrapporten som tok kontakt på facebook. Han kunne fortelle at det var han som risset inn B på steinen (første bokstav i navnet hans). Dette gjorde han tidlig på 90 tallet. Litt kjekt, men ikke så mystisk lenger:)

[josteink]

Apropos fangstanlegg i Reinheimen, veldig interessant program på nrk frå dette området:

https://radio.nrk.no/serie/museum/DOOF01003917/30-09-2017

 

[Lompa]

7 minutter siden, josteink skrev:

Apropos fangstanlegg i Reinheimen, veldig interessant program på nrk frå dette området:

https://radio.nrk.no/serie/museum/DOOF01003917/30-09-2017

 

Dette anlegget er den blå firkanten lengst øst på kartet lenger opp. Fantastisk sted!

Et annet anlegg som er verd å besøke, er Fellingvatn. Her er det også godt fiske og fin leirplass ved tuftene.