Treski hvordan?

[Sindre Balstad]

Hei 

I vinter skal det bygges treski. 

Planen er er bygge av ett stykke tre, har tenkt på ask og  bjørk som alternativer, innspill? I tillegg må jeg fikse spenn i skien. Regner med det er best å finne emner med naturlig spenn, eller? (tuppen får jeg bøyd til med vanndamp). Regner med emnene må være kvistfrie og med årringer som ligger tett. 

Innsving, tykkelse og generell konstruksjon har jeg mange tanker om, men lite konkrete løsninger. Rett og slett litt usikker på hva som funker og ikke. 

Hva er best med tanke på impregnering?

Som dere leser har jeg mange tanker, så kom gjerne med alt dere kan. 

[+Blaser]

Dersom du er på Netflix kan du se denne filmen; Happy People: a year on the taiga

 

Mange tips her !

[Gjest Björn]

De som tillverkar träskidor i Sverige använder sig av lameller, inte ett stycke trä. Finns förmodligen en anledning till det. Lägger du lamellerna i en press som ger det spannet du önskar så är skidan "nästan" klar när du tar den ur din press.

https://www.sydved.se/skogsagarliv/friluftsliv/pa-tur-med-handbyggda-traskidor

http://www.nsd.se/nyheter/pa-glid-med-ett-par-ostergrenare-3587465.aspx

https://polarisen.se/manniskan/skidor/tillverkare-av-lossnoskidor/

[Barskekarsten]

Det hadde vært veldig gøy å vært på et kurs en gang!

http://www.morgedal.com/aktivitetar/skimaking/

[Lompa]

Skimaker som holder kurs i Valdres også.

https://www.valdres.no/opplevelser/norrestogo-skigard-lag-dine-egne-ski-i-heltre-4-dagers-kurs-p615453

[+rayun]

Norges eneste treskiprodusent https://ronningski.no lager også skiene laminerte av ask eller bjørk. Aaahhh, den som kunne lage seg noe sånt,,,

[Gisle Uren]

Skal du lage selv, så tror jeg det krever mindre avansert-/spesialverktøy å lage ski i heltre. Jeg har ikke laget vanlige ski, men jeg har laget en del ski, frontbøyler og styrebøyler til hundesleder.

Dampbøying er egentlig ikke vanskelig, men det er lurt å trene litt på det før du hiver deg på hovedprosjektet. Det er mange videoer om dette på YouTube. Søk på "Steam bending wood" som utgangspunkt.

Til dampbøying er det nødvendig med et kokeapparat som produserer damp, en dampkasse, og en form å bøye emnet på og spenne det fast mens det kjølner/tørker.

Jeg opplever det som at dampbøying er lettest med lufttørket treverk. Grunnen tror jeg er at treverk som har gått gjennom en materialtørke har vært utsatt for så pass høye temperaturer at ligninet i cellestrukturen langt på vei er ødelagt/stivnet og dermed ikke lar seg myke opp og bøye. Det er jo nettopp det som skjer når du damper treverket, du myker opp ligninet med varmen og fuktigheten slik at trestykket kan gis en ny form som det beholder når den kjølner. På samme vis føler jeg også at treverk allerede er dampbøyet, ikke så lett lar seg dampbøye på nytt.

Jeg bruker vannkokeren fra en tapetfjerner fra Jula til å lage damp. Den går på vanlig 220 V og kommer komplett med slange som kan kobles til dampkassen. Biltema tror jeg har en nesten helt lik i sitt sortiment.

Jeg har laget med dampkasse av vanlige uhøvlede furubord. Den er ikke helt tett, men mer enn tett nok til dette. Jeg har luke i ene enden og tett vegg i andre. Emnet ligger på spiler montert et stykke over bunnen av kassen. Det gjør at dampen slipper godt til rundt hele emnet. Det er noen hull i bunnen slik at vannet fra dampen renner greit ut igjen.

Sledeskien under damping. Den delen som skal bøyes er ca 12 mm tykk. Jeg lar den dampe i kassen en liten time. En gammel tommelfingerregel mener jeg sier ca 1 time pr 2 cm tykkelse på emnet. Dette varierer nok en del fra treslag til treslag.

Her er sledeskien spent fast til formen. Jeg lar den som regel stå fastspent over natten. På bildet er det en ski fra en gammel slede som var til restaurering. Jeg fikk gitt den nytt spenn, men resultatet ville nok vært bedre om treverket hadde vært nytt.

[Lompa]

Da jeg bøyde spanter for å bygge kajakk, fikk jeg beskjed om å legge dem i vann et døgn. De trengte da bare en halvtime i steameren for å bli myke nok.

[Barskekarsten]

Hvor får en egentlig tak i egnete emner til treski? Tenker det ikke bare er å stikke på Monter..

[Gisle Uren]

Det artigste er jo å gå ut i skogen selv og finne egnet emne. Om du bor et sted der det vokser ønsket treslag av riktig størrelse, så kan du kanskje få kjøpt et tre på rot av grunneieren. Kanskje få hjelp til å ta det ned også. Og evt få delt stokken på en lokal bygdesag. Alternativt må du kjøpe hos en spesialforhandler eller om du er heldig gjennom en lokal bygdesag som forhandler litt mer spesielle treslag. Hos større spesialforhandlere vil det ofte være importerte maskin-/ovnstørkete materialer som er til salgs. Om en får tak i lufttørket så er det bedre.

I gamledager brukte de nok det som var tilgjengelig lokalt. Både gran og furu har vært brukt, sammen med de fleste løvtreslag. Ask og bjørk er begge godt egnet til ski. Ask er sterkest av de to. Alm ble også anerkjent som godt treslag til ski. Rogn er heller ikke et dumt treslag. Det er både sterkt og seigt. Eik derimot ble lite brukt, og jeg har lest et sted at det ble ansett som farlig å lage ski av eik. Hvorfor er jeg ikke sikker på. Jeg vet at i Nord-Amerika så unngikk de ofte å lage truger av Eik. Jeg har også lest om en engelsk polfarer som opplevde at hundesledene som var laget i eik, sprakk langs fiberretningen når de ble utsatt for belastning i svært lave temperaturer. Om dette var europeisk eller amerikansk eik vet jeg ikke.

Tidligere var ski av bartre laget av kantved (stående årringer), mens ski av løvtre var flaskved (liggende årringer). Jeg er ikke sikker på årsaken, men vil anta at det har noe med slitestyrke i sålen å gjøre. Både gran og furu har svært myk vårved, noe som gjør at de vil bli ujevne og kunne flise seg opp i sålen når de begynner å bli slitt. For harde treslag som ask, så var det faktisk anbefalt å velge hurtigvokste emner, dvs stor avstand mellom årringene. Disse skal være både seigere og ha bedre spenn enn emner med tette årringer. Hurtigvokst ask har jeg sett omtalt som grønnask i enkelte bøker.

Jeg regner med det sikkert er lurt å velge emner fra samme stokk, og kanskje også fra samme område på stokken for å få likest mulig spenn på begge skiene i paret. I forhold til mål og dimensjoner så ville jeg prøvd å se hva som ble brukt på gamle ski.

[Sindre Balstad]

Takk. 

Mye spennende info som kommer godt med. 

Skriv gjerne mer og hvor dere har all kunnskapen fra. #villæremer

[Gisle Uren]

Spør etter bøker om ski og skihistorie på biblioteket. Det er flere gode bøker å finne.

Skimuseet ga ut en god bok for en del år tilbake. Tror den het "Ski i Norge". Om jeg ikke husker feil, så var det både mål, bilder og illustrasjoner av typer gamle ski i den boken også. Det kan sikkert være kjekt å ha som utgangspunkt.

[Lompa]

Jeg har tenkt å lage en kopi av denne, men med randobinding i stedet for vidje..

http://www.tv2.no/a/6620048/