Gå til innhold
  • Bli medlem

Åsnes falketind 62 eller 68? Fjellski for bratt terreng.


Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Jeg skal ha nye ski i år. "Fjellski for bratt terreng".

Jeg har åsnes nansen med BC Magnum, jeg synes ikke de duger noe særlig til de mer kuperte områdene på Vestlandet, men de har klart sin plass i skistallen. Det blir alt for tunge nedkjøringer, spesielt når det er hardt, skarete og isete.

Jeg har tunge Randonne ski til rene dagstoppturer, så der er jeg dekket godt inn.

I fjellene jeg går på kvamskogen, bergsdalen og stølsheimen er det stort sett opp og ned hele veien, med mindre områder med slake partier som krever litt transportegenskaper på utstyret. Ofte er det vanskelig føre pga. værforholdene, skarete, hardt og isete, og noen ganger fin løssnø i gode perioder (variert mao.) Det er også naturlig å oppsøke noen topper på turene jeg tenker å bruke disse skiene til.

Jeg trenger derfor ett par ski som fungerer greit å gå med på flatene, ikke helt umulig å smøre under fine forhold og der det kun er slakt opp/ned, samtidig som de fungerer greit i de bratte partiene uten at de føles som man er en "strekmann" på vei ned.

Jeg ønsker ikke techbibdinger og -sko, hovedsakelig pga. at jeg ikke ønsker  å skifte mellom gå og kjøremodus slik at det blir enklest mulig, samt at prisen er for høy.

Jeg vurderer Åsnes falketind 68 (kanskje 62), sammen med voile 75 mm med avtagbar kabel, 10mm plater, og en helt enkel hælløfterbøyle. Scarpa T4 som sko. Hva tror dere om dette oppsettet? Bør jeg gå for 62 eller 68 mm skien?

Endret av Mareng
Annonse
Skrevet

Jeg gikk engang med en turleder fra DNT Fjellsport fra Finse til hallingskeid. Hun brukte åsnes storetind, tech-bibdinger og tech sko, samt blå svix (ingen feller). Det fungerte mye bedre enn jeg hadde trodd. Det er forøvrig svært mye mer kupert terreng jeg går i på vestlandet.

Skrevet

Det står at 62 har gåspenn, det står det ikke om 68. Så det kan hende det er litt forskjell i spennet på de. 68 flyter sikkert littegrann bedre, alt etter hvor du kommer ut lengdemessig, så kan bredden gjøre at du kan velge de kortere med 68 og flyten bli lik. Spennet har også innvirkning på flyten.

Jeg har Amundsen (201), Ingstad (190) og Tind 76 (180). Sistnevnte flyter desidert best selvsagt. Tind var nye på tampen av sesongen i fjor og jeg har Voile 3pin med plater og har brukt Rottefella Cobra R8 stag på de sammen med T4. Det fungerere fint, og det går fint å kjøre med det, også paralellsvinger om jeg føler for å "jukse på stilen". Har også brukt Svartisen 75, det gir bedre gåkomfort, men selvsagt ikke samme stivhet nedover, men likevel greier Svartisen å kante Tind skiene ved traversering oppover på knallhardt føre uten å ha på kabelen. Jeg bruler altså RF stag med T4 og Wire med Svartisen. Tind kan virke litt "sprø" på hardt underlag, men er fine og lettsvingte ellers. Jeg gikk dagsetapper på over 2mil på de på vårsnø i fjor, og jeg oppfattet de ikke som tunggåtte. Har kun brukt kortfeller, da 35 og 60 syntet, og 45 mohair alt etter som. 

Så du skal ikke være redd for bredden på 68, men du bør se litt på hvor stive de respektive versjonene er.

 

 

Skrevet

Takk, @Omnilite.

Jeg har rettet spørsmål til Åsnes om hvor stor forskjell det er i spenn på Falketind 62 og 68. Det står at 62 har litt gåspenn, og 68 har spenn som gjør de egnet til klatringen. Hva nå enn det betyr.

Jeg er 170 og veier 70 kg. Sekken blir mellom 5-20 kg, avhengig av turen. Med tung sekk blir det bare veldig forsiktig kjøring, sekken lettes før evt. toppturer på veien. Kan jeg bruke 170 lengde?

Hvordan fungerer det med smalere kortfeller på tind skiene? Glipper de ikke veldig lett når du kanter skiene litt? Eller går det greit å legge skien litt mer mot terrenget å få allikevel? Ser for meg at om det fungerer med en smalere mohair kortfell får man en veldig lett og grei tur i kupert terreng, med godt nok grep, grei glid og så er de jo latterlig lett/kjapp å ta av/på.

Skrevet

Klatrespenn var et nytt begrep. Kanskje det betyr at de er slappere og tråkkes flatt uansett.

Mine Tind er 180 og jeg 180, badevekta veksler mellom 2 og 3 siffer. Trodde jeg skulle oppleve de som "stutte" å gå bortover med, men de er faktisk greie. Falketind 68 ville jeg valgt i 180 til meg, 62 ville jeg nok vurdert å gått opp på. De er samme bredde som Ingstad, men vippen i baktuppen gjør de strengt tatt "netto kortere". Nettopp baktuppen gav meg litt hodebry med tanke på hvor jeg skulle sette bindingene, denne tråden forklarer hva jeg endte på. Med nærmere ettertanke brukte jeg 20mm plater fordi jeg også hadde de liggende. Opplever ikke de som høye, men har brukt de på smalere ski før, da ble det "too much" med 20mm.

Er føret hardt må du ha full bredde på fellene, er det mykt vil fellene ta likevel. Da er det føret og hvor bratt det er som avgjør om det går. Jeg søker alltid å bruke smalest mulig feller, det er raskest å gå med i kuppert terreng, samtidig så utligner en smal fell på en bred ski litt brytningspunktet når det er best å smøre. Men har da med 60mm. Syntet sitter vesentlig bedre enn mohair, så om jeg ønsker mest mulig feste velger jeg syntet selv om det er mohair føre. 60mm er en klatrefell for meg, har alle varianter og bredder i Åsnes fellene så jeg kan velge det som enhver tid passer best til den aktuelle dagen og turen.

http://www.fjellforum.no/forums/topic/42271-lette-toppturski-til-vestlandet-ønsker-råd-åsnes-tind-76/

  • 1 måned senere...
Skrevet

Jeg kjøpte et par Falketind 62 i fjor og er veldig fornøyd (men fikk ikke brukt dem veldig mye...) Min vurdering av behov er veldig lik det du beskriver. Har Asolo lærstøvler men med Voile og kabel blir det stivt nok til å matche skien. Er utflyttet vestlending, og har et par gamle Atomic Ulriken Utfor som jeg faktisk syns er bedre enn Åsnes Nansen til terreng type Stølsheimen/Hardangerjøkulen/Hardangervidden vest, til tross for at de er smalere, Ulriken utfor har litt annen rocker og tuppen flyter bedre opp når det er litt løst. Falketind har litt det samme (men kun to korte toppturer i Rondane i påsken i fjor)

  • 4 uker senere...
Skrevet

T4 støvelen kjennes bra ut, falketind 68 i 180 har jeg bestemt meg for.

Men jeg er litt usikker på bindingen. Voile 75mm traverse, eller Voile Svitchback?

Svitchback har gå-funksjon, men man får kanskje ikke samme "snert" i frasparket, selv om det sikkert er begrenset hvor mye spark man oppnår med dette utstyret.

Skrevet
1 time siden, Mareng skrev:

T4 støvelen kjennes bra ut, falketind 68 i 180 har jeg bestemt meg for.

Men jeg er litt usikker på bindingen. Voile 75mm traverse, eller Voile Svitchback?

Svitchback har gå-funksjon, men man får kanskje ikke samme "snert" i frasparket, selv om det sikkert er begrenset hvor mye spark man oppnår med dette utstyret.

Switchbacken er langt meir binding, og etter mitt begrep litt voldsom? Gåfunksjonen er god om alternativet er ein telis utan gå-funksjon, men likevel ikkje betre enn 75 mm. 

Skrevet

Jeg gikk for en uke siden med Switchback X2 samt Voile 3pin begge med T4 støvler. Switchback har ingen motstand i gåmodus, 3pin gir gradvis mer motstand også uten wire fordi sålen på støvlen gir litt motstand når hælen løftes. Det føles litt mer naturlig å gå med 3pin, enda mer naturlig blir det med en lærstøvel.

Er du redd for at ikke 3pin blir stiv nok, så tror jeg ikke det er forskjell på det når støvelen er nedi tåboksen, altså hælen ikke er løftet. Når du løfter hælen så er det mer progressiv motstand i Switchback, wiren strammer mer med en gang. Det betyr at Switchback føles mer naturlig å kjøre med.

3pin vil veie vesentlig mindre enn Switchback oppover og bortover siden wirene ligger i sekken. Har du noen lærstøvler liggende kan du få bedre gåkomfort og bruke dette om du skal litt snillere og lengre turer.

Får du tak i stagene til et par Rottefella Cobra R8 så passer disse på 3pin. Jeg bruker dette når jeg har T4 støvlene og wire når jeg bruker lærstøvler. Med stive stag nærmer 3pin'en Switchback litt mer i stabilitet. På en såpass "liten" ski som Falketind burde det holde.

Skrevet
34 minutter siden, Omnilite skrev:

Det føles litt mer naturlig å gå med 3pin, enda mer naturlig blir det med en lærstøvel.

 

Tolker dette som at det er bedre å gå med 3-pin? Det er nok den løsningen jeg heller mest mot pga. vekt og pris.

75mm lærstøvel har jeg ikke.

Skrevet
15 minutter siden, Mareng skrev:

Tolker dette som at det er bedre å gå med 3-pin? Det er nok den løsningen jeg heller mest mot pga. vekt og pris.

75mm lærstøvel har jeg ikke.

Ja, jeg synes 3pin er bedre å gå med.

Med Switchback får en følelse av slags "vipp" når en løfter hælen. 3pin gir mer føling av litt flex i mot. Hvor hardt du klemmer ned tåjernet (trinn 1 eller 2) regulerer flexen.

  • Liker 1
Skrevet (endret)
24 minutter siden, Omnilite skrev:

Ja, jeg synes 3pin er bedre å gå med.

Med Switchback får en følelse av slags "vipp" når en løfter hælen. 3pin gir mer føling av litt flex i mot. Hvor hardt du klemmer ned tåjernet (trinn 1 eller 2) regulerer flexen.

Da er det ikke noe å stusse på, det blir Voile 3-pin 75mm traverse binding 👍

Jeg er ikke redd for at bindingen skal gi for lite støtte, det blir nok en kjempeforskjell fra Nansen og BC magnum som jeg har pleid å bruke på toppturer med mye gåing.

K2 coomback, dynafit ST radical og scarpa marstrale bruker jeg kun på "heisekranturer" - rett opp, og rett ned, hvis ingenting annet funker...

Endret av Mareng
Skrevet
19 minutter siden, Lompa skrev:

Det er også en fordel å kunne løfte bakskien ut av snøen når man skal vende i bratt terreng under traversering.

Klart, og det er jo mye enklere med 3-pin, spesielt når kabelen er på ;)

Skrevet

@Mareng Et lite tips angående montering av 3pin Traverse. Vurder å ikke montere den foroverrettede hælløfterbøylen på hælklossen. På enkelte fører pakker det seg snø mellom den og hælklossen slik at du tråkker på en issvull som legger seg på klossen. Det kan noen ganger være sinnsykt irriterende og hele tiden måtte pikke bort isen med staven.

  • Liker 1
Skrevet

Prøvde Falketind i dag, og fy søren for en ski! Helt perfekt til det jeg hadde tenkt å bruke den til!

Med T4 støvlene og kabelen på bindingen kunne jeg kjøre paralellsvinger i løssnøen nesten som med Rando-utstyret og telemarksvinger går som en lek, skien svinger jo av seg selv, men jeg må øve litt på teknikken.

Å gå med dette utsyret var lett, faktisk svært lett! Uten kabel på var det lite gåmotstand i oppsettet.

Jeg hadde 58mm kortfellen til åsnes i Mohair. Jeg har ikke kappet den i lengden selv om bruksanvisningen sier man kan kappe av en del på 180 ski. Åsnes har fått nytt feste på kortfellene i år, ett som bygger mye mindre og er mer "aerodynamisk". Fellen gled betydelig bedre enn syntetisk fell på nansen skiene godt og gir bra grep. På de bratteste partiene var grepet godt nok, men jeg hadde foretrukket spikerfeste med langfell når det er mye veldig bratt terreng.

Langfellene mine har jeg ikke fått enda (pomoca race grip), så de har jeg ikke fått prøvd.

Det fungerte problemfritt med smurning på returen i dag (swix-blå ekstra). Var noen flate parti i løpet av nedkjøringen, og da synes jeg litt smurning er gull verd å ha under sålen.

Fikk ett lite gnagsår på innsiden av hver hel, så må vet jeg til neste gang hvor jeg må legge en teipbit, hvis det ikke fungerer godt nok med en linersokk neste gang.

Spørs som K2 Coombak skiene mine blir brukt mer, for dette var over all forventing! :) 

Skrevet
På 10.12.2017 den 18.50, Mareng skrev:

Prøvde Falketind i dag, og fy søren for en ski! Helt perfekt til det jeg hadde tenkt å bruke den til!

Med T4 støvlene og kabelen på bindingen kunne jeg kjøre paralellsvinger i løssnøen nesten som med Rando-utstyret og telemarksvinger går som en lek, skien svinger jo av seg selv, men jeg må øve litt på teknikken.

Å gå med dette utsyret var lett, faktisk svært lett! Uten kabel på var det lite gåmotstand i oppsettet.

Det fungerte problemfritt med smurning på returen i dag (swix-blå ekstra). Var noen flate parti i løpet av nedkjøringen, og da synes jeg litt smurning er gull verd å ha under sålen.

Vart bråmisunneleg! Eg nyttar fjellskia mine mykje, og får stendig rare blikk her i toppturland når eg triv i mine Nansen med BC i staden for toppturskia. Får rett og slett meir "skikjensle", og synes det er råmoro. 

BC Bindingane toler dog ikkje allverden, og eg har lenge vurdert å sette 75 mm på Nansenskia, då eg har eit par Amundsen med BC og også kjem til å kjøpe eit par stålkantfrie med BC til bikkjebruk. 

Men no vart eg jo freista til å prøve desse.... 

Skrevet
På 6.12.2017 den 10.24, Omnilite skrev:

@Mareng Et lite tips angående montering av 3pin Traverse. Vurder å ikke montere den foroverrettede hælløfterbøylen på hælklossen. På enkelte fører pakker det seg snø mellom den og hælklossen slik at du tråkker på en issvull som legger seg på klossen. Det kan noen ganger være sinnsykt irriterende og hele tiden måtte pikke bort isen med staven.

Har vert to turer med skiene, dette problemet har jeg ikke opplevd enda.

MEN den bakovervendte hælløfteren (den laveste), går 1/2 mm tilbake for hvert steg. Så etter 50-60 steg klapper den ned igjen. Noen tips der? Når jeg står i ro og «tripper» skjer det ikke, men det er når jeg går framover (oppover bakken) med hælløftereb aktivert det skjer. IRRITERENDE!

Var innom Outdoor, de flyttet hele klossen litt lengre bak, men jeg tviler svørt mye på at det hjelper. De hadde aldri hørt om problemet før...

Skrevet

Det er kram snø og når det er litt "slushy" at det pakker seg på den fremoverrettede løfteren. Så forhåpentligvis opplever du det ikke før til våren.

Alle Voile bindingene har nå samme patent på løfterne. Den fremoverrettede får støtte på baksiden, mens den bakoverrettede er mer avhengig av å ha godt spenn i bøylen og at den snapper riktig på plass. Er ganske godt spenn i bøylen så den burde holde, den korteste skal være bak. 20mm hælklossen som jeg har på Tind skiene er en litt eldre utgave, den er litt mindre og har kun fremoverretter bøyle (kun 1 nivå), så dette problemet er utelukket på de.

Jeg har ikke brukt hælløfterne på Ingstad skiene veldig mye, men jeg har ikke opplevd at de feiler det lille jeg har brukt de. Har vært på noen turer der noen av de andre på turen har hatt Switchback eller Traverse, de har brukt løfterne aktivt uten at jeg har observert at det har vært problemer.

Det skal dog definitivt ikke være sånn som du opplever det.

Skrevet

Det er definitivt hardy spenn i hælløfterne, så jeg skjønner ikke hvirdan det skjer. Men det er den lille 1/2 mm bevegelsen som skjer bakover etter hvert steg som til slitt gjør at den snapper ned.

Mulig jeg kan smøre litt grease slik at den automatisk glir tilbake 1/2 mm etter hvert steg. Men jeg har mine tvil til at det fungerer.

Evt kan jeg snu hæklossen? Er det mulig? For den høye hælløfteren får jeg kanskje aldri bruk for.

Skrevet

Prøv med siliconspray i så fall, det etterlater ikke noen "rester" som setter seg på alt mulig.

Festet inne i klossen er et avlangt spor, så ved å ta ut ene skruen og løsne den andre kan klossen dreies rundt. Så kan den forhåpentligvis plasseres sånn noenlunde. Husk å ha lim i hullene igjen for å forsegle de.

Mulig bøylen samler mer snø om klossen står bak frem. 

Skrevet (endret)
3 timer siden, Omnilite skrev:

Prøv med siliconspray i så fall, det etterlater ikke noen "rester" som setter seg på alt mulig.

Festet inne i klossen er et avlangt spor, så ved å ta ut ene skruen og løsne den andre kan klossen dreies rundt. Så kan den forhåpentligvis plasseres sånn noenlunde. Husk å ha lim i hullene igjen for å forsegle de.

Mulig bøylen samler mer snø om klossen står bak frem. 

Video 1 - uten grease. Bøylen kan «spise seg» litt og litt tilbake:

E3A7B5E7-EC48-49D9-8950-DB0D09D85C01.MOV

Video 2 - med grease. Bøylen går tilbake til utgangsposisjon. Har brukt en holdbar grease som tåler frost og er saltvannsbestandig. Ganske seig. Blir spennende og se om den holder:

000275EF-6DB7-4693-A7DB-95FF7E1330A5.MOV

Endret av Mareng
Skrevet

@Omnilite, eller noen andre. Om man går med 75 mm bindingen kun klemt ned i første hakket, er det da fare for at man utvider/ødelegger hullene i skoen? Bør man klemme ned tåjernet mer?

Skrevet

Det kan være litt forskjell på tykkelsen på tuppen på støvlene og dermed hvor mye de må trykkes ned. Jeg har gått med Svartisen og T4 i første posisjon, da er det litt vandring i bindingen som gjør det litt mykere å gå med. De gamle Asolo Morgedal jeg har er litt tynnere, så der blir midtposisjonen den jeg har gått med. Når jeg skal nedover klemmer jeg uansett ned en posisjon til.

Støvlene er på fjellet, skal prøve å få tatt et bilde hvordan hullene ser ut etter hvert. Det er forøvrig en stålforing i hullene.

Skrevet

Jeg synes bevegeligheten blir veldig god med tåjernet i første hakket, spørsmålet er om skoene kan ta skade av det?

Andre hakket sitter de bedre og bevegeligheten blir merkbart mindre. Tredje/siste hakket på tåjernet er det ikke mulig å klemme ned til.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.