Femundfeber

Andreas Moen · 30. september 2017

Så var det vår tur igjen! Årets høydepunkt – ni dager i marka, planlagt i over ni måneder. Kjærester, samboere, barn og husdyr ble overlatt til seg selv, mens harr, ørret, gjøk og sisik skulle få gjennomgå. For tredje gang.

(Turrapport hentet fra www.granbartur.no)

Helt på bærtur

Vi startet med en rolig oppvarmingsetappe, inkludert vafler og øl, ombord på Fæmund II fra Jonasvollen til Røa. Det var mer enn nok og plenty med folk på båten så vi tenkte det skulle bli folksomt i marka. Været var upåklagelig, og mens Fæmund II gled nordover i medvind stod vi på øverste dekk og beskuet Femundsmarka, med eventyr og forventninger i blikket.

Første marsjetappe gikk langs Røa og opp til Langeggtjønna via DNT Hotell Røvollen. Langeggtjønna er en severdighet virkelig verdt turen hvis en er i nærheten. Stien går, praktisk talt, gjennom vannet på en morenerygg fra siste istid.

_{Morenerygg som deler Langeggtjønna på midten. Veldig spesielt, altså.}

En kan jo si at Femundsmarka er full av disse moreneryggene, men akkurat her på Langeggtjønna ligger den som en molo og deler Langtjønna i to. Molter var det også her… masse molter! Vi måtte bare kaste av oss sekkene og ta en rast i det vi kom over ei vakker og moden myreng. Moltefråtsing! Det skulle ikke bli siste gang – vi hadde lagt turen midt i moltesesongen.

Langeggtjønna kunne by på nordavind og smale, krokete bjørker, steinrøys og småfisk. Vi strevde litt med å finne ålreit leirplass til tre sultne vandrere med hvert sitt hengende soverom. Første fisken beit på i det sola rant – en liten ørretpinne.

Femundsluken

Dag nummer to skulle bli en lengre marsj på kartet. Vi hadde lagt opp ruta slik at vi skulle ha en blanding av severdigheter, lengre vandreetapper og flere dagers leircamping. Førstnevnte fant vi overalt– noe som førte til at planen røk allerede andre dagen.

_{Det var kort mellom steinrøysene og langt mellom pausene. Moen beskuer Svuku i det fjerne}

Vel inne i marka mellom pytt og stein fant vi oss et lite rike med leirplasser, hemmelige fiskevann fulle som oppdrettsanlegg og molter og blåbær(!). Kokken Andreas beordret oss på bærtur.

_{Krokåthåen serverte fine modne moltmyrer}

_{Pannebrød med rørte molter og blåbær til frokost}

Med medbrakt melblanding tryllet han frem nybakt pannebrød og moltesyltetøy til frokost. Herre min hatt! Som om ikke det var nok, stod det både abbor og ørret i kø etter sluken når det nærmet seg middag.

_{Temmelig hemmelige fiskevann hvor abboren bor. Kobbersluken er vår venn.}

Nei, maken til fangst på en ukes tur hadde vi overhodet ikke forventet. Utenom sik og røye, ble det halt på land alle slag som er å oppdrive i marka. Andreas fikk opp en harr på 1,3 kg – og det med ei enda større gjedde på los! Det var like før dobbelfangst. Vi spente for med stålfortom og terget på oss gjedda – uten hell. Mer hell hadde vi senere en kveld i et myrhøl av en pytt. Der satte den ene seg for å mage fisk etter dagens ekspedisjon, mens de to andre lot kobbersluken fly gjennom kveldsskumringen. Der beit det altså på fire fine ørreter på over kiloet og det hele var gjort på under ti kast. Vi reddet kveldsmaten, kan du si. Det hører jo med til eventyret at det avstedkom, mildt sagt, velmenende råd og elevert blodtrykk da vår kjære Egil – siste tilkomme i reisefølge – tok til med å lete etter spolebremsen, mens ørretkiloet halte og dro i kobbersluken. Vi kom oss alle på land til slutt. Ørreten også. Det var lagom stemning rundt pinnebålet den kvelden.

_{1,5 kg ørret.. antakelig turens største overraskelse.}

Middagsmenyen la opp til fiskemiddag annenhver dag. Vi led aldri noen nød av den grunn.

_{Abbor og smør og sprøstekte kreklingbær.}

Over til Hedmark

Tredje eller fjerde dagen (eller var det femte) pakket vi sammen og rev en leirplass vi gjerne kommer tilbake til, og pekte snuten mot tidligere kjente adresser som Grislehåen og Fløtebua ved øvre Roasten. Det ble tid til lunsj og en prat med et annet reisefølge ved Fløtebua, før turen vasset over til Hedmark-siden av Røa…

.. .og videre opp i terrenget mot Krokåthåen – eller skal vi si søppelcampen? En aldeles nydelig beliggenhet ved foten av Svuku som bar tydelig preg av høy trafikk og slitasje.

Reinsdyrtråkk midt i leiren

Vandringen videre i marka førte oss oppover langs Grøtåa i håp om å finne fiskevann og et sted vi kunne krysse. Vi svingte innom Grantjønna, fisket litt og spiste lunsj. Vi hadde håp om å finne leirplass her, men vindretning og forventede mengder med nedbør gjorde at vi krysset (tørrskodd! takk, Herr Bever) og trakk nedover langs Grøtåa på sørsiden.

_{Tørrskodd over Grøtåa}

Midt i et reinsdyrtråkk fant vi oss en opparbeidet leirplass med fiskemiddagen vakende i kulpen like ved. Herlig!

Hjemturen og siste transportetappe gikk straka vegen over Falkfangerhøgda til Haugen gård, kun avbrutt av en liten teknisk hvil ved Oasen. Atter en finfin tur i marka med mange, mange fine små og store øyeblikk.

Vi sees igjen!