Variasjon innen et tema: Hartevassnutane på Hovden i Setesdal

[Pelle]

På Hovden har vi vannet Hartevatn, som betyr vannet med alle øyene/småhaugene (horter) som stikker opp. Øst for dette vannet ligger Hartevassnut, en meget populær timestur fra sentrum (det er vel litt drøyt å kalle det sentrum når vi kun har 300 innbyggere, men skitt au). Hartevassnut mistenker jeg for å være en del av den gamle sjøbunnen på Hartevatn, for maken til timeters-koller skal man lete lenge etter.

Lenge har jeg planlagt at kveldsturen skulle gå innom alle toppene på Hartevassryggen, fra Hartevassnibba i sør og hele veien hjem. I går kveld fikk jeg fri, lot fotball være fotball, og slang meg på sykkelen. Turens utgangspunkt var Jakt&Friluft, skytesenteret i sørenden av Hartevatn.

”Lokalkjente” hadde fortalt at herfra var det greit opp på Hartevassnibba, 260 meter opp på 500 meter. Trøstig la jeg ivei, og selv om det var bratt og mye skog, skulle jeg nok komme opp. Etter hvert ble det rimelig bratt, og jeg måtte ty til en del klyving/klatring. Heldigvis var det god naturlig sikring i stupet, med 1,5 meter brede avsatser med mose og lyng for hver 3-4 meter stigning. Blåbærlyng og dvergbjørk sørget for fine tak, og plutselig var jeg på Hartevassnibba, hvor vardehøyden (3m) og utsikten nok er mer imponerende enn høyden over havet (1010m).

Videre gikk/rullet/falt jeg ned i skaret på nordsiden, og småjogget bort til neste hort, 1017 m. Neste etappe besto av 500 meter bushwhacking til Harteholjuvet. Herfra går en fantastisk rygg med svaberg rett opp på Revafjøddet, 1065 m. Her var ingen rev, men en rypestegg som lurte meg vekk fra kona si.

Neste mål var Søre Hartevassnuten, 1155 m. Bort hit var det svaberg og litt steinur, men det gikk greit å løpe hele veien. Fra toppen ser man tre fylkestopper. Østveggen på denne horten er et stup på nesten 100 meter, og gleden var stor da ”Pelles Chausse” ble oppdaget, en 20-40 cm bred hylle som gikk horisontalt nesten øverst i stupet.

Selvfølgelig er det noen av ”hortene” som er tilnærmet like høye, og dermed dro jeg bortom Søre N-1, som er noen desimeter lavere(tror jeg). Herfra gikk det fin sti ned i Austmannskaret. Dette trodde jeg var den gamle ferdavegen fra Hovden til Dalen i Telemark, men her var ingen tegn etter ferdsel. Jeg konkluderte derfor raskt med at dette skar fikk navnet sitt etter den ene gangen det kom en mann fra aust ned her.

Videre var det en ren sjarmøretappe på svarygger til Hartevassnut (1068), dog innom Hartevassnut (1105) på veien. Borte på 1068 er det både utsiktsplate (som jeg har designet selv), og gjestebok. Turen hjem gikk ned ”mjølkeruta”.

Dagens høydepunkt: Sticky rubber, sålematerialet på Nike Orizaba sko.

Dagens nedtur: Ufattelig tett skog på 1000 m.