Leve på mat frå naturen – kvar?

[turgåer]

Eg spør for nokon som vil ei veke eller to på tur ein plass i Noreg kor ho so godt det lar seg gjere kan overleve på det ho finn i naturen. Eg er ikkje godt kjend med eteleg flora. Eg skjønnar at snaufjellet ikkje duger, men er det nokon skogsområde eller villmarker i landet som egnar seg betre enn andre? Det må sjølvsagt gå an å fiske.

[HannKatta]

Østlandet har mange fine tjern med overbefolket ørret som gjør seg godt i steikepanna.
Eller Abbor og andre fisk også.
Det er vel både bær og sopptid nå.

[Lompa]

Lettest å overleve i sjøkanten. 

[Tiur3]

TS. Hvis du spør på vegne av en annen person, som selv ikke vet, bør hun nok holde seg hjemme. Eller bringe rikelig med mat og håpe på fisk. Det er ikke enkelt for noen å overleve selv en uke i norsk natur, uten medbrakt mat. Selv dyktige fiskere, kan gå dager uten napp.

[Snutemor]

Spør på facebookgruppen Sopp og nyttevekster. Der er det mange med veldig mye kunnskap, fra hele landet.

[Truant76]

En litt interessant nyhet som relaterer til TS; http://indiatoday.intoday.in/story/miracle-alabama-woman-wilderness-survives-forest-28-days/1/1027154.html

 

Denne kvinnen overlevde 28 dager alene i villmarken på vann, bær og sopp, dog tok hun av 22kg... Utstyr hadde hun heller ikke. Det skal vel være mulig, det handler vel til syvende og sist om hvor behagelig man ønsker at turen skal bli.

[ChristerL]

Når et slik spørsmål stilles, så konkluderes det ofte med at sjøkanten er det beste.

[Lompa]

Det er bare å se på boplassene fra eldre steinalder, før man ble bønder. Det overveldende flertallet av boplasser er strandbundet.

[Jan Erik Hansen]

16 timer siden, Tiur3 skrev:

TS. Hvis du spør på vegne av en annen person, som selv ikke vet, bør hun nok holde seg hjemme. Eller bringe rikelig med mat og håpe på fisk. Det er ikke enkelt for noen å overleve selv en uke i norsk natur, uten medbrakt mat. Selv dyktige fiskere, kan gå dager uten napp.

Ingen problem å overleve en uke i norsk natur uten mat. Blir bare sulten og noen kilo lettere. Men var vel ikke det du mente ;P

Er ikke alltid så lett å finne nok mat til å spise seg mett, og kose seg på tur. Eneste reelle alternativ for å være rimelig sikker på jevn mattilgang er ved sjøen. Ikke alt som er like godt, men i fjæra finner en svært mye spiselig. Men selvsagt greit med litt kunnskap om hva man skal lete etter selvsagt.

[Robinson]

For ett par tusen år siden , da det å overleve var målet , og ikke å ha det  koselig , levde det mennesker av norsk natur. Både i innland og ved sjøen. Med adskillig mer primitive redskaper enn det vi har tilgjengelig i dag. Hvis jeg skulle forsøke ett slikt stunt som trådstarter nevner , vet jeg hvor jeg ville dratt. Bare en times bilkjøring fra der jeg bor , kommer jeg til noen lavlandsvann omkranset av skog og lier. Jeg har vært der mange ganger med kanoen min , som er den letteste måten å komme meg så langt vekk fra vei og slikt , at jeg føler at jeg er på tur.. I disse vannene er det mye fisk, ikke alt er stort , men noen et brukbare . Det som er greia er at det er så mye av dem. Og når jeg ser på fiskene som ørnene fanger der skjønner jeg at det er større fisk enn jeg har fått. Masse proteiner. I knausene ovenfor vannene er det enorme mengder navlelav som jeg har plukket av før og spist. Både rå og kokt. Smaker som poteter og inneholder mye karbohydrater. I skogen er det i tillegg til sopp og bær , både rådyr og hjort. Rådyr har jeg jaktet på der før. Og i nærheten er det også en del storvokst eik , som produserer eikenøtter i generøse mengder. Disse kan ved å behandles også bli til ett karbohydrat rikt mel. Eikenøtter var mye brukt før som basis mat , og til dyrefôr . Bare spør rådyrene. Og hasselnøtter ville gitt meg hasselnøtter , og ekornene som er der for å konkurrere med meg om hasselnøttene , ville også kunne blitt mat. I det hele tatt tror jeg at man skulle kunnet holde seg i live i måneder og år i ett slikt miljø. Det er ikke det samme som at man ikke hadde sultet inn i mellom , og hatt harde dager. Jeg tror det var ganske vanlig å kjenne både sulten og harde dager for bare ett par hundre å siden i Norge. Men jeg er altfor glad i færske rundstykker og færske aviser til at jeg fristes til en slik prøvelse...

[Lompa]

En uke er greit, men lengre tid blir tøft..

http://www.vg.no/rampelys/tv/kultur-og-trend/kristoffer-clausen-34-om-villmarksbloeffen-jeg-har-gjort-noe-idiotisk/a/10010063/

[Tiur3]

På 23.8.2017 den 16.41, Jan Erik Hansen skrev:

Ingen problem å overleve en uke i norsk natur uten mat. Blir bare sulten og noen kilo lettere.

Det var et program på tv, for noen få år siden. Tror det var på NRK. Det var en friluftsinteressert journalist og en ekspert på planter,. Eksperten var professor og det var vel i biologi. De skulle sjekke hvor lenge en kunne klare seg, på det en fant ved sjøen. Nå var det lite utstyr de hadde med og de skulle klare seg med det de fant. Bl.a. så hadde de ikke med fyrtøy (eks. fyrstikker) og ikke kjele. Husker ikke alt, men de fant noe muslinger og skjell, prøvde seg også på noe tare. Og for å utnytte tare så måtte de fremskaffe lut, noe de fikk fra aske fra bålet. Det ble snakket om div. lav, med det vokser på langt andre steder. Samme med div. røtter, som kan utnyttes. Da slik div. "plante kost", slikt er spredd over landet, er det lite av det som er tilgjengelig, på et tilfeldig, eller valgt sted. De kom vel frem til at har en gode kunnskaper, så kunne en klare seg i en 14 dagers tid sommerhalvåret, uten at en forbrukte for mye energi. Vi har vel også spesialsoldater, som skal kunne klare en uke.

Jeg har ikke tenkt å forsøke, hvis jeg ikke MÅ prøve meg. Tror ikke dette er så enkelt i Norge, som noen romantiserer. Enkelte blir ukonsentrerte, bare det går noen få timer over vanlig spisetid. Og etter en dag, eller to, begynner en å rote, glemme, blir ufokusert. Og har en ikke funnet mat innen den tid, tror jeg odsen blir dårligere for hver dag som går.

Men sitter en stille, så kan en da også overleve en uke  KUN på vann.

Noen kilo lettere? Tja... Får ikke kroppen næring på vanlig måte, så begynner den å "spise" kroppsfett" (for de som har det) og dernest muskelmasse. Så da kan slanke folk, raskt bli som en "Belsenfanger". Sikkert greit å være "god og rund" da.

Endret 28. august 2017 av Tiur3

[tubbs]

4 minutter siden, Tiur3 skrev:

Jeg har ikke tenkt å forsøke, hvis jeg ikke MÅ prøve meg. Tror ikke dette er så enkelt i Norge, som noen romantiserer. Enkelte blir ukonsentrerte, bare det går noen få timer over vanlig spisetid. Og etter en dag, eller to, begynner en å rote, glemme, blir ufokusert. Og har en ikke funnet mat innen den tid, tror jeg odsen blir dårligere for hver dag som går.

Men sitter en stille, så kan en da også overleve en uke  KUN på vann.

100% enig med @Tiur3
En sak er under optimale forhold som på høsten hvis man kan ligge ved siden av ett fiskerikt vann med bra bett og det er mye bær rundt leier samt lett
tilgang på brensel.
Og kan ligge og spare energi.

[Jan Erik Hansen]

Har noen kurs i forsvaret, og skrev en bachelor om fysisk yteevne i forbindelse med "survival trening" som del av friluftslivsstudiet. Erfaringen er som @Tiur3 og @tubbs skriver. Det meste av året finner den som har kjennskap til spiselige vekster, og greier å spe på med litt fisk nok til at en holder magen i gang, men blir å gå sulten. I fjæra bør den som kjenner det som er spiseligt der skaffe nok til å dekke grunnleggende behov. Da er utfordringen mer å greie å spise tilstrekkelig av det en finner, enn å finne det. 

På høsten er det noen uker lettere å finne ting som bær og andre mer velsmakende vekster som f.eks. harerug. Men det skal store mengder til for å spise seg mett og dekke energiforbruket, og da ender en fort med løs mage og gjør ting verre. 

Erfaringen er stort sett at det beste er å spare energi, og bruke av kroppens reserver. Selv magre folk har reserver for 3-4 uker uten at det går for mye ut over muskelmasse. Hjernen omstiller seg også til å bruke ketogener i stedet for glykogen som drivstoff. Det med å bli ukonsentrert er ikke et så stort problem som det beskrives i enkelte survival håndbøker. Kroppen og hjernen er tross alt tilpasset perioder uten jevn tilførsel av energibarer gjennom evolusjonen. 

[tubbs]

Det høres så romantisk ut det å leve av hva naturen gir.
Mange tror at selv om man mange timer i døgnet å skaffe seg mat på så skjønner de ikke at det er hardt arbeid.
Som @Jan Erik Hansen skriver så må man finne mat med næring. Og riktig næring. Og sørge for at energien man bruker
på å samle/fange er like stor eller helst større enn det man forbruker.
Været samt temperatur spiller også i stor grad inn. Bløt og kald betyr mere forbrenning. Noe som gjør at man må skaffe
seg mer energi i det været man helst burde holde seg i ro i.
For meg så er en slik ferie lite romantisk.
Men som gammel grinebiter så overasker det vel ingen

[Tiur3]

18 timer siden, Jan Erik Hansen skrev:

Det meste av året finner den som har kjennskap til spiselige vekster, og greier å spe på med litt fisk nok til at en holder magen i gang, men blir å gå sulten.

Er enig i alt du skriver, med unntak av det at magre folk kan klare seg 3 -4 uker, før kroppen begynner på muskelmasse. Vet jo ikke hva du mener med "magre folk " da. Men undrer på hvor du finner den mengde fett på meg og andre slanke folk, uten stynlig kroppsfett og med tynn overhud.   Så, den "kjøper" jeg ikke.

[Jan Erik Hansen]

8 timer siden, Tiur3 skrev:

Er enig i alt du skriver, med unntak av det at magre folk kan klare seg 3 -4 uker, før kroppen begynner på muskelmasse. Vet jo ikke hva du mener med "magre folk " da. Men undrer på hvor du finner den mengde fett på meg og andre slanke folk, uten stynlig kroppsfett og med tynn overhud.   Så, den "kjøper" jeg ikke.

Skrev ikke før det går på muskelmassen, men før det begynner å gå for mye ut over muskelmassen. Med det mener jeg at kroppen vil forbrenne i hovedsak fettreserver, og noe muskelmasse. Muskelmassen vil ikke bli skadet, og det vil ta relativt rask tid å få tilbake masse og styrke. 

Selv magre folk har godt med fettreserver. Et eksmpel kan være en slank person (ikke undervektig) på 65 kilo med en fettprosent på 8-10. Selv bodybildere i toppform er sjeldent noe under 8%. En slik person vil ha 6-6,5 kg fett på kroppen, som utgjør 55000-60000 kcal. Siden kroppen går på sparebluss (men ikke greier å utnytte kaloriene fra fett 100%) kan vi si 1500-2000 kcal døgn. Det skulle tilsi fettreserver til 3-4 uker, og noen kilo tap av muskelmasse. 

Eller sagt litt kortere: Du overlever, men mister også muskelmasse. Så 3-4 uker før det begynner å vesentlig ut over muskelmasse er muligens litt mye, men det vil neppe føre til varig skade eller så mye svekkelse at det går ut over overlevelsesevne.

Kan legge til at jeg var med på en tredemølletest i forbindelse med 4 dager uten mat (granbarte, lav og litt bær). Testen viste 100 % fettforbrenning frem til 152 i puls, (95,2% ved 164). Da er kroppen omstilt til full utnyttelse av egne reserver.

[a_aa]

Og veier man feks 207 kg, kan man faste i over ett år - tested and true: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2495396/  (Sorry for OT)

[turgåer]

Turen fann sted i Halsa. – Med havet fullt av feit lyr, sei, torsk, makrell og berggylt, skogen med tallause kg med digre, urørte kantarellar, og sjølvsagt utømmelege mengder blåbær. Teltplassen var idyllisk, med hengekøyeplass med utsikt til havet og nordlyset. Vêret var omtrent berre steikande sol og vindstille sjø kvar dag i ei heil veke. Om berre flåtten hadde vore større og kaloririk, hadde det nok gått an å leve av den åleine.

[REs]

I utgangspunktet heter det vel at i norsk natur med dagens restriksjoner på jakt så vil du i de aller fleste tilfeller bruke mer energi på å skaffe deg mat enn den energien maten gir. Vi kan ikke sammenligne oss verken med steinalderfolk eller vikinger. De hadde en helt annen kunnskap om det å bruke og livnære seg i naturen. Dagens mennesker, spesielt her i vår del av verden, ville sannsynligvis bukke under ganske fort hvis butikkene forsvant. Hvis noen har tanker om å forsøke å leve i naturen uten å ta med mat hjemmefra så bør de nok lese seg kraftig opp på urter, matplanter og hva som kan spises av krypdyr, insekter fisk og vilt før prosjektet settes ut i livet. Husk at ca. 70% av det vi spiser går med til å holde oss varme.