Husk kart og kompass!

[eaa]

Og så glemte jeg sjølsagt innloggingen da

Jeg tar herved skylda for ovenstående innlegg om avvikende kompass...

[Tom]

Jeg har som regel med både kart, GPS og kompass. Egentlig skulle jeg bare hatt med meg Tom, så hadde jeg sluppet alt dette navigasjonsstyret.

Tydelig at en del her finner det støtende og irriterende at jeg klarer å ta meg frem i fjellet uten en haug av elektronikk. Håper dere blir lykkelige av å vite hvilke 10-meter på jordens overflate dere til enhver tid befinner dere. Jeg vil heller gå meg vill enn å bruke GPS.

[Kim]

Tydelig at en del her finner det støtende og irriterende at jeg klarer å ta meg frem i fjellet uten en haug av elektronikk. Håper dere blir lykkelige av å vite hvilke 10-meter på jordens overflate dere til enhver tid befinner dere. Jeg vil heller gå meg vill enn å bruke GPS.

Toms påstand:

GPS = haug av elektronikk

eller

kompasss og/eller kart er elektronikk.

[Gjest Anonymous]

(Fin hund du har Kim!)

Tora

[Tom]

Jeg ler av folk som går rundt i norske fjell med GPS. For noen kyllinger. Og de kaller seg naturelskere, haha. Kompass er greit nok, men GPS? Herregud...

[Gjest Anonymous]

Jeg ler av folk som går rundt i norske fjell med GPS. For noen kyllinger. Og de kaller seg naturelskere, haha. Kompass er greit nok, men GPS? Herregud...

Se bort fra mitt siste innlegg, Tom.

Du har ikke lenger min sympati

[Gjest Anonymous]

Urk, siste innlegg var fra meg.

Arnt.

[brage]

Hei Tom !

Nå sier du at "kompass er greit nok".

Du innledet med å si at "kompass er noe unødvendig nymotens jåleri-utstyr".

Hvem er det forøvrig her på denne tråden som har kritisert deg for å gå uten kompass der du ferdes i Jotunheimen hvor du åpenbart er ganske godt kjent.

Har du forresten vært andre steder enn i Jotunheimen på sommerstid (i olabukser), du som kaller deg "fjellkongen" og "villmannen Tom"?

[Tom]

Brage,

det virker som om du ønsker å diskutere meg i denne debatten, mens kompassdiskusjonen er sekundær for deg. Stemmer det?

[brage]

Brage,

det virker som om du ønsker å diskutere meg i denne debatten, mens kompassdiskusjonen er sekundær for deg. Stemmer det?

Kjære Tom !

Jeg siterer hva du selv har uttalt om kompassbruk.

At det også sier noe om deg, det er en bieffekt.

[Tom]

Ja, det forteller at jeg er en fornuftig mann, og ikke sikkerhetsfanatiker eller utstyrsfreak.

[brage]

Ja, det forteller at jeg er en fornuftig mann, og ikke sikkerhetsfanatiker eller utstyrsfreak.

Tom ! Nå er det du selv som begynner å snakke om deg selv.

Vil du ikke lenger snakke om ditt forhold til kompassbruk ?

[Gjest Anonymous]

Ole, finnes det egentlig noen andre grunner til å sikre enn de åpenbare, nemlig at man vil sikre seg? Man gjør det neppe fordi det er effektivt eller moro. Hvis ikke det å sikre er målet i seg selv da. Men i så fall er det helt klart ikke "strengt tatt nødvendig".

Sitatet er hentet fra en annen tråd der en likesinnet tulling som deg hevdet å aldri bruke sikring når han klatret.

Svaret ditt var ganske bra i grunn. Neppe noen som synes det er morro å bruke kompass. Du vet sikkert hvilke tråd det er hentet fra, hvis du leser den igjen så ser du at du framstår like idiotisk som tullingen derifra.

[Tom]

Så du sammenligner det å gå uten kompass en fin sommerdag med å klatre uten sikring. Mon tro hvem som er tullingen av oss For øvrig er du en kylling som ikke registrerer deg.

[eaa]

Nå må dere skjerpe dere folkens! Å krangle/hetse hverandre som ovenfor, burde være unødvendig over et tema så kurant som dette. Videre er vi vel alle åndsbrødre på dette forumet, og burde kunne ha takhøyde og toleranse nok for divergerende meninger og praksis, samt ikke minst hverandre. Ikke la dette bli stedet for usaklig og surmaget krangel! Det er vel ikke derfor vi er her, er det vel!? Sjøl finner jeg slik tjatring uinteressant og utidig. La oss heller fylle nettstedet med noe matnyttig. Ut på tur, aldri sur - og helst ikke når vi er tilbake foran tastaturet heller! Enige?

[Cazi]

Hmm... Jeg har faktisk kjøpt meg et kompass igår(leste denne tråden første gang nå).

Og må inrømme att jeg verken har brukt kart eller kompass på mine fjellturer noensinne. Sommer som vinter.

Jeg hadde engang et kompass som man henger i nøkkelknippet men dette punkterte før det var gått et døgn.

Har ofte studert kartet for å se hvor jeg skal, for deretter å spasere dit. Sjekker så når jeg kommer hjem opp mot kartet igjen. Slik trimmer jeg geografikunnskapene.

Gått meg bort har jeg gjort flere ganger men aldri kritisk. Det bruker bare være å ta seg en 5-minutter eller god hvil og tenke gjennom saker, så faller ting på plass. Eller rett og slett vente på bedre sikt. Følge med på himmelretninger. Vassdrag. Mose. Snø. Vann. Det er mye ekstra info å hente ved å bare sette seg ned litt. Men dette går selfølgelig ikke i finorientering da.

Mye av grunnen kan vel være uvitenhet og vane men jeg har aldri savnet det(kompasset)... før jeg prøvde det i snøstorm. Nå er jeg redd for å bruke det.

MEN, jeg har stort sett bare vandret på vidda og i skogen i øst-finnmark, og her er jeg vel bortimot mer kjent en i Trondheim by.(har vært der)

Grunnen til att jeg nå har skaffet meg kompass er planer om skitur over ukjent viddeterreng på vinterføre.

Jeg har ikke tenkt til å bruke det i det hele tatt (forhåpentligvis). Men det skal være med i tilfelle krise. Kart tar jeg med.

Jeg har så mange år gått på magefølelse, intuisjon og hukommelse att jeg er redd for å ødelegge slike egenskaper ved overdreven bruk av kompass. Ukjent terreng er noe av det mest spennende jeg vet, og liker å ikke vite hvor langt det er igjen til målet. Dobler bestandig estimert tid på turer, dette for å unngå ettersøk, kjerringa blir glad når jeg kommer tidligere hjem, hvis jeg roter det skikkelig til så har jeg en sjans til å rette det opp før jeg hører helikopter og frihetsfølelsen av å ha et hav av tid. Mobildekning er det sjelden. Jeg er forberett på att ting kan gå galt, og bruker å ta det som det kommer. Hvis jeg brekker et bein så er det ikke fordi jeg ikke hadde kompass. Et kompass kan for min del stort sett ikke hjelpe meg ved ulykker eller slikt. Og per dags dato hadde jeg nok kunnet forklare (hvis mobildekning) hvor jeg var. Og er man klar i toppen så tror jeg kompasset marginalt sjelden kan forhindre uhell.

Nå kan det tenkes att noen tenker att jeg ikke tenker over hvor lett alt blir ved bruk av kompass, men att det skal være lett har aldri vært og kommer vel ikke til å bli mitt mål ved en tur. Geografikunsker og stedsans tror jeg blir kraftig skjerpet og vedlikeholdt uten (aktiv) bruk av kompass. Man lærer terrenget å kjenne som sin egen bukselomme. Men dette forutsetter naturligvis att det er en kontinuitet i valget av områder man bruker. Tipper jeg hadde vært ganske så bortkommen i Jotunheimen eller på Hardangervidda f.eks.

Nå har aldri jeg gått i Jotunheimen eller deromkring da, men kan tenke meg att det muligens ikke er så lettorientert terreng.

Noen kritiserer Tom for å ikke gå med kompass. Ikke jeg. Det må være opp til hver enkelt.

Noen kritiserer meg for å ikke ta med GPS(!!!) på vidda sommerstid. Det er bare tragisk.

Att tom villeder er bare tull. Om ikke de som leser "jålete,osvosv(sitat Tom)" har vanlig fornuft og et bittelite snev av klarsyn så ser de jo att det er satt på spissen og for å stikke litt.

Sier jeg "hopp i elva!" og det er isflom så gjør du jo ikke det. Eller blir du "villedet"?

Jeg bruker ikke dongeri og der må jeg betvile Tom i hans vurderinger av klær. Det er jo for cowboyer for svarten! (eller faktisk så gikk det mye i dongeri i ungdomstia)

Jeg skal være føre var (før jeg villeder noen) og si til alle som har tenkt seg på fjellet og ikke har vært der før: Ha alltid 2 kompass med deg på fjellet! (1 reserve) Det er virkelig et supert hjelpemiddel og sikkerhetsprodukt. (dette er ikke ironisk ment)

(seint på natta og lite å gjøre, viktig tema og jeg ville bare støtte Tom litt...) Godnatt for meg

[Terje WJ]

Da Helge Ingstad oppholdte seg blant indianerne i Canada, i hele 4 år, hadde han verken kart eller kompass. Det kompasset han hadde gikk i stykker tidlig (hvis jeg husker rett). Terrenget der er svært flatt, og særlig på tundraen er det få holdepunkter. I Jotunheimen er det langt lettere å orientere seg, og at Tom legger igjen kompasset hjemme (sommerstid), er svært forståelig. Faktisk vil nok det å legge det igjen, føre til at man skjerpes. Altså en god idé i en del tilfeller.

Men vi mennesker er forskjellige, også hva orienteringsevne angår. Jeg har en venn som har bodd i Oslo i flere år og fremdeles ikke finner frem. Han har svekket stedsans. Han er ekstrem, helt klart, men det finnes sikkert dem som bare har en svakt svekket stedsans - ja, det kan kalles for en egen sans - og for dem vil nok kompass/gps være å anbefale uansett årstid.

Av en tidligere bekjent av meg ble jeg en gang fortalt om en same, som på spørsmålet om han brukte kart, svarte: Hva skal jeg med kart, jeg har jo aldri vært her før.

Et paradoksalt svar, men det snur opp ned på vårt tenkesett. Nemlig, hvis du er ny i et område, lær området å kjenne, skap et kart i ditt eget hode. Med kart, kompass, og særlig gps, er det lett å stirre seg ihjel på disse hjelpemidlene og overse terrenget nesten helt. For å bli kjent må man selvsagt studere omgivelsene nøye, legge merke til formasjoner, trær, topper, steiner, elver, på hvilken side av trærne det er mest mose, osv, osv.

Nå, det må jo sies at de færreste besøker samme området særlig mange ganger, kanskje bare noen ganger i løpet av livet, og at det å bli ordentlig kjent i området derfor ikke er mulig, og følgelig at kart bør tas med.

Men apropos MESTEREN. Det finnes mange eksempler på at eksperter/mestere har omkommet, og det må vel bl.a. skyldes at de ofte blir litt sløve. Ta Formo som gikk gjennom isen i Nordmarka, et område han har brukt i kanskje 30 år (hva skal jeg med ispigger?), ta Næss Jr. som døde i en vegg med porøst fjell (ja, ja, jeg fikser nok det)... Mange slike eksempler finnes.

Dagens jungelord: Ydmykhet kan redde mange, og selvsikkerhet kan være dødelig når det ikke kombineres med nettopp ydmykhet.

[Bjarne Lindholdt]

Jeg har gått i fjellet gjennom 40år. Kart og kompas er altid med i sekken, og det blir brukt hvis det trenges.

Noen ganger er kompasset blitt brukt til at bestemme egen posisjon med en eller to krysspeilinger på kjente punkter i fjellet.

Holdningen min til GPS er: En bør ikke gjøre sig avhengig av komplisert batteridrevet utstyr!

[Gjest]

Enig med de her som sier at det er nokså lett å finne frem i et område som Jotunheimen med alle sine dype daler, elver, egger, stup, osv. Men jeg har nå alltid med kompasset mitt i sekken likevel! Kan aldri huske å ha brukt det i Jotunheimen, men har vel hatt nytte av det et par ganger andre steder hvor det er åpnere og flatere og dermed lettere å gå seg bort når tåken legger seg. Går man i skog er det også kjekt å ha kompasset i sekken.

TerjeWJ: Du nevner en kamerat av deg som har bodd i Oslo hele sitt liv og har "svekket stedsans". Har du noen gang vært med ham inn et stort kjøpesenter eller i et område med masse smågater? Når jeg snakker med ikke-fjellfolk om fjellturene mine får jeg alltid spørsmålet "er det ikke vanskelig å finne frem der oppe?!". Og da svarer jeg alltid at det synes jeg egentlig ikke, for jeg er vant til å gå i fjellet og har aldri hatt noen store problemer med å finne frem i slike omgivelser. Inne i f.eks store kjøpesentre derimot, føler jeg noen ganger at jeg er helt håpløs til å finne frem til den rette butikken, huske hvor jeg kom fra, finne veien ut igjen, osv...spe på med et mylder av folk, og frustrasjonen blir komplett!

I en utgave av Illustrert vitenskap som kom ut for noen år siden sto det en artikkel om stedsans. Forskere mener at ulike menneskers måte å finne frem på kan deles inn i to hovedmåter, men uten at det er noen enten/eller-situasjon. Det er de som navigerer primært etter spesielle kjennetegn i omgivelsene, som f.eks en bestemt butikk i et kjøpesenter eller kanskje en litt rar og krokete furu på fjellet...og det er de som navigerer primært etter et slags tredimensjonalt kart som de konstruerer i hodet. Selv tilhører jeg nok først og fremst sistnevnte kategori, og er kanskje nettopp derfor flink til å finne frem i store, åpne områder, mens jeg til gjengjeld sliter litt med å finne frem i smågater, store bygninger, og lignende fordi jeg ikke er så flink til å merke meg og huske spesielle kjennetegn i omgivelsene.

[Cazi]

Noen idè om vilket Illustrert Vitenskap dette var, eller er det veeldig lenge siden? Hørtes interessant ut!

[Gjest]

Nei, beklager. 2-3-4 år siden, men ikke noe mer. Hadde jeg hatt samlingen min her kunne jeg ha sjekket, men den ligger 50 mil lenger sør.

Kanskje du kan finne noe tilsvarende på Internett? Prøv Google og Wikipedia!

[Fjellgeita]

Vi som faktisk vandrer over fjell og hei utenfor sti har faktisk bruk for kompass. Så kan Tom ha Jotunheimen for seg selv....

Tom sier at kompasset er moderne?

Dette forsterker hans latterlige påstander; kompasset har eksistert i flere århundrer..

[Magnus S]

Dette er litt som at det er mange som har blitt 90 år selv om de har røyka hele livet, kjørt bil i 20 år uten bilbelte, alltid syklet uten hjelm osv.

Det går som regel helt fint uten kart og kompass også, men den dagen du virkelig trenger kompass og kart er det verre. Det skal ligge i sekken på lengre turer i fjellet utenom når du kun er på svært godt merkede løyper. Spesielt gjelder dette vinterstid. GPS er et artig hjelpemiddel som gir deg mye nyttig informasjon, men det kan ikke erstatte kart og kompass.

[Cazi]

Men kan det tenkes at noen ikke behøver kompass?

Jeg sjøl har vel sjelden gått på oppmerka stier og løyper.

Men det er klart, jeg har vel kun hatt flaks.

Jeg er forberett på muligheten til å gå meg bort så jeg er også rustet til en ekstra uke. Denne forholdsregelen bruker jeg å bruke når det er helt ukjent terreng det er snakk om.

Derfor dobler jeg alltid estimert tid å bruke. Og jeg stoler såpass på meg sjøl og min erfaring at jeg har ingen problemer med å dra uten kompass. Det er her noe av utfordringen i turen bruker å ligge for min del.

Det att noen trenger kompass forstår jeg veldig godt, men alle må jo ikke trenge det av den grunn?

Velger noen å ikke bruke det får det være opp til hver enkelt synes jeg

Settes det igang leiteaksjon pga mangel på kompass så har man seg sjøl å takke. Settes det igang leiteaksjon etter meg så har det gått fryktelig galt, for da har jeg brukt opp masse tid jeg hadde beregnet som sikkerhetstid, men jeg tror ikke et kompass hadde vært til hjelp eller en utløsende faktor for et slikt scenario uansett.

Nå har jeg fått meg kompass men kun som en nødløsning i tilfelle virkelig krise. Jeg skal surre noe helt kolosalt før jeg drar det opp av sekken. Da gjør jeg sansynligvis ikke samme feilen igjen, og blir mye bedre kjent i det aktuelle området.

Min bestefar har aldri tatt i et kompass og han har virkelig ikke hatt noen problemer av orienteringsslag i sitt liv.

En ting jeg har registrert er at plutselige væromslag virker å komme mye plutseligere i sørlige deler av norge?

Kan dette stemme?

Men ihvertfall, som jeg har sagt før: Hvis du ikke føler deg komfortabel uten kompass, bruk det

Skal trekke meg fra denne tråden. Det er ikke noe poeng å motargumentere kompasset for det er virkelig en life-saver i gitte situasjoner. Akkurat det er udiskutabelt.

GOD HELG!

[Lars K.]

Dette er litt som at det er mange som har blitt 90 år selv om de har røyka hele livet, kjørt bil i 20 år uten bilbelte, alltid syklet uten hjelm osv.

Veldig god sammenligning dette!

Kart og kompass er for meg helt naturlig å ha liggende i sekken selv om jeg ikke nødvendigvis bruker kompasset hele tiden. Det samme gjelder førstehjelpspakke. Man kan gå i fjellet en hel mannsalder uten å skade seg, men er uhellet ute er det greit å ha.