Når friluftslivet går utover forholdet

[REs]

Jeg hadde selv et tilsvarende forhold som varte i ca. 7 år. Jeg brukte min fritid på meg selv akkurat som det passet meg og det endte med at hun begynte å sove i andre sine senger når jeg var borte. Dette kunne selvfølgelig skjedd uten at jeg var ute i "li og fjell" med fiskestanga og teltet mitt, men sånn gikk det altså. Nå har jeg mer enn 25 års ekteskap bak meg, med en kone som nesten aldri har vert med meg på tur. Vi var sammen i ca. 10 år før vi fikk barn og i denne perioden gikk vi en del på tur sammen pluss at vi begge var ganske aktive sportsdykkere. Jeg og en kamerat reiste en del på rypejakt sammen, men når først han, og så vi fikk barn ble det slutt på dette. Livet får et annet fokus når du får barn og da oppdager sikkert du som meg, at det finnes fine bæremeiser til å ha barna i og om ikke turene ble så lange som før, så ble det likevel noen turer. Barn er som oftest veldig glade i friluftsliv. 

I dag er barna mine voksne nok til ikke å ha interesse av å være med far på tur. Frem til tenårene så likte de veldig godt å dra på tur, både med telt og til T-hytter, men nå har også de et annet fokus. Jeg går fremdeles en del på tur, men etter at vi fikk barn så får jeg ikke lenger kona med. I dag tar hun seg en shoppingtur til London eller en eller annen storby i Europa mens jeg tar meg noen dager i fjellet. Vi har helt forskjellige interesser og forutsetningene for å dra på tur er også helt forskjellige. Men det funker. 

Men til ditt tilfelle. Da jeg begynte å lese innlegget ditt så var svaret helt greit. Det er nok av fisk i havet. Kvitt deg med problemet og dyrk dine interesser mens du er ung, men når du skrev at du hadde "en bolle i ovnen" så er min mening at dette stikker du ikke fra. Selvfølgelig er det bedre å gå nå enn om noen år, og dette valget bør du ta selv, men hvis du er overbevist om at dette forholdet ikke kommer til å holde så er dette et bedre tidspunkt enn om et par år. Jeg ville ikke stukket fra en liten unge. Når du får barn så forandrer det hele livet ditt i bort i mot 20 år, men jeg ville ikke byttet bort disse årene med en tid uten barn men med mer friluftsliv. 

Det du sannsynligvis blir nødt til å gjøre nå er å velge 20 år som familiefar, eller å ha en unge som du ser noen timer, en og annen helg, når det passer mor at ungen besøker deg, og da ryker den helgeturen. Det blir mor som styrer dette løpet uansett. Er du familiefar så har du mye større innvirkning på dagsorden og jeg vil tro at du, hvis du er litt lur, klarer å få deg noen turer inn i mellom. Etter hvert som ungen vokser til så blir det flere og flere muligheter, men da må du ta ungen med.

Angående barn: Først så tar de kona fra deg, så tar de nattesøvnen fra deg, så tar de pengene dine, så tar de fritiden din, så legger de beslag på tv og stereoanlegg, så tar de bilen din og etterlater en bekymret far, men like vel vil du sannsynligvis ikke angre på ar du valgte å ha barn.

Så kan du f.eks. skaffe deg denne boka:

Det ligger mange fine bilder på nettet, med barn i bæremeis.

 

Endret 9. august 2017 av REs

[REs]

Hva med å skaffe deg en kano? Da kan både mor og barn bli med på tur uten de alt for store anstrengelsene.

[Miamaria]

Det er jo en kjempeplan. Sørg for å venne ungen til å sovne på tur så fort som mulig, så må du gjøre det hver kveld ellers blir det hyl og skrik.

[Martin HJ]

Barn er ingen hindring nei, tvert imot (Se noen av turrapportene mine fks). Friluftslivet får en helt annen dimensjon når man har med barnet sitt på tur, man får en slik indre glede og tilfredstillhet i kroppen når man viser frem naturen som man selv elsker til sønnen eller datteren sin. Hvertfall frem til de blir tenåringer, da kan det hende at mange vil fly etter jentene eller guttene og finne ut av andre ting. Men når den fasen er over igjen og de blir voksne så vender de tilbake til friluftslivet og tar kanskje deg med på tur. Har jeg hørt da.. jeg har ikke så gamle barn selv, men en kamerat på 8 år. 

Så jeg ønsker deg at du tar riktig valg og ikke lar familien din i stikken fordi dere ikke fant ut av dette med dine og hennes behov, det er snakk om kommunikasjon og litt arbeid. Er alt bra ellers, så ordner det seg som sagt. Hold sammen, det er det beste for alle parter. Skal love deg at du ikke får noe ut av friluftslivet med å sitte å glo inni bålet alene med bitterhet, savn og anger - har man ikke ro i hodet får man ikke ro i sjela. Og friluftslivet smaker aldri bedre enn når man virkelig trenger det og får en pause fra hverdagen med smil hjemmefra med ønske om god tur og velkommen hjem  Jeg har vært der i alle ender av visa og veit hvordan ting kan være som mange andre også har opplevd, så ta til deg noen gode råd så slipper du kanskje å kødde det til for deg selv og dine kjære.

 

[Per Fredrik]

Som en oppfølging til "Barn ingen hindring" så deler jeg dette bildet med deg. Det er fra en samling i Husky klubben i februar i år. Her er Trym 4år og My i fint driv mot mål som vinner av barneklassen. Du veit du mister ikke noe hvis du satser på familien, du får en ny dimensjon i livet ditt. Men det kommer ikke av seg sjøl, det må jobbes med.  Jeg kjørte MC i mange år, Ducati; kona satt på en gang for å prøve, for henne var dette noe rare greier, men hun skjønte at det var viktig for meg. Derfor kunne jeg kjøre til Italia og gå på banekurs på Misano banen ledet av fabrikk kjørerne hos Ducati. 

 

[HannKatta]

På 8/7/2017 den 9.38, SveinJ skrev:

På toppen av det hele har hun nettopp blitt gravid, og vi venter et barn utpå vårparten.

Et barn endrer mye hos en kvinne, regner jeg med.
Hun føler da at du skal vere mer hjemme og hjelpe til.
Samlivskurs/familievernskontor kan hjelpe?
Alt handler om kunnskap til å takle hverdagen sammen.

Jeg anbefaler å lese disse:
http://forskning.no/barn-og-ungdom-samliv/2013/11/babyen-sliter-pa-norske-parforhold
https://www.nrk.no/livsstil/barn-og-krise-i-parforholdet-1.1317442
http://oslo-psykologene.no/parterapi-i-oslo/hvordan-styrke-samlivsforholdet
http://kristianhall.no/index.php/2016/07/14/redde-styrke-forholdet/

Google er din venn...

[tubbs]

Skal ikke skryte på meg mye erfaring med barn og friluftsliv men ser en kompis av meg har med pjokken titt og ofte.
Husker jeg ikke helt feil så feiret de 3 årsdagen hans i skauen. Og feiret guttungens natt nr.50 i telt samme dag
Blir jo ikke 3 ukersturer på fjellet for han nå men han kommer langt med god sykkel og sykkelvogn

[+Krankman]

Jepp funker med friluftsliv og barn. Jeg og datter på 7 år har vært på telttur hver eneste mnd i år (unntatt mars). Fra og med april har fireåringen også vært med. Så det kan løse seg for deg også.

[virrma]

Først og fremst støtter jeg forslaget om å få profesjonell hjelp til skikkelig kommunikasjon og se om dere ikke klarer å få en bedre dynamikk og forståelse for deres ulike behov. Høres jo ut som mye er bra dere i mellom, så med litt innsats kan det godt hende dere begge blir mer fornøyd.

Når det gjelder barn og friluftsliv, så synes jeg det har vært veldig moro og givende. Mulighetene er uendelige. Min 10-åring har nå 330 overnattingsnetter og kan både gå langt og takle røffe forhold. Vi har hatt flere toukers turer i fjellet, bare for å gi litt perpektiver, men vi har selvsagt også mye korte koseturer. Jeg prøver å forberede meg på at den interessen forsvinner om noen år, men krysser fingrene for at den ikke blir helt borte. 

Siden jeg ser "Barn ingen hindring" allerede er anbefalt, kan jeg jo tipse om min egen bok om temaet også.

(Hvis det er interessant, så kan den kjøpes direkte fra meg. Og hvis dette ikke er lov å legge ut, så sier vel en moderator fra)

 

[REs]

Mitt ekteskap og tiden med barn har ikke vert problemfritt på noen måte. De som tror at et ekteskap sal bli som en dans på roser, har glemt at roser også har torner. To forskjellige mennesker flytter sammen og skal dele nesten alt, det vil ikke være naturlig om det ikke av og til blir litt gnisninger og sand i maskineriet. Og så kommer det barn som også kan skape problemer, og det har vi fått så endelig nok av med både helsevesen og skole. Men selv om noen synes at det er rart at vi enda er gift etter alt det vi har gått gjennom, så er det bare en ting som er årsaken til det og det er viljen til å holde ut når bakken blir for bratt. Spesielt synes jeg at barna har gjort at jeg personlig har fått en ekstra sterk vilje til å stå løpet ut, og ikke gi opp når det røyner på. Statistisk så er det mannen som tåler minst og som hiver inn håndkle først, men jeg bryr meg ikke om statistikken. 

Vi har i dag to gutter på 17 og 22 år,  som vi stort sett bare får positive tilbakemeldinger på fra miljøet rundt oss. De er mye snillere og flinkere enn faren deres var i den alderen. Og det rare er at det er med livet som med militæret. Det kan være litt tøft i perioder, men i ettertid så er det stort sett bare de kjekke tingene man husker.

 

Endret 9. august 2017 av REs

[Tor-Erik-L-77]

Mye fine refleksjoner her, du verden hva fjellforum kan brukes til!

Som en gang en kollega så fint sa det:
Ingenting er som en skikkelig nedtur etter en lang og tung opptur!

Endret 9. august 2017 av Tor-Erik-L-77

[Kjell Iver]

2 timer siden, Tor-Erik-L-77 skrev:

Som en gang en kollega så fint sa det:
Ingenting er som en skikkelig nedtur etter en lang og tung opptur!

Min pensjonerte kollega brukte å si: Ingen vits i å henge med hodet om man står med møkk opp til halsen!

Jeg tror at både for trådstarter og oss andre er det å finne en balanse i livet. Alt henger i sammen, og ikke sikkert det hade vært så stas å dra på tur om man kunne gjøre det hele tiden. Om det var et ønske så har man vel tatt feil yrkesvalg. Og har man tur som yrke er det kanskje andre oppgaver som venter i naturen som ikke er så stas. Jeg er helt sikker på at oppsynet som tømmer utedoene på hyttene i fjellheimen syns den jobben er noe dritt.

Nei - livet har flest hverdager, og et barn i livet er bare en stor berikelse. Jeg har hatt 2 runder, og sliter heller med at de tingene man har skal vedlikeholdes. Dette er i grunnen en mye større tidstyv for meg, enn dette med barn. Og om man blir alenepappa får man i hvertfall et A4-liv med ferdige helgeplaner de neste 18 årene. Din helg og min helg og deling av ditt og datt av møter, barnehage, treninger, øvelser, foreldremøter er jo katastrofe for en som vil drive med mye friluftsliv.