Johnsens turloggBjørndalsfjellet nesten alene, Dalsnuten med mye folk.

[REJOHN]

Fint vær men mye sorpe.

Det må ha blitt for mye av det gode. Torsdag var kneet ømt og vondt. Fredag var det noe bedre. Kne-eksperten mente det mått være senefeste. Hadde jeg skadet meg? - Svaret var at jeg hadde brukt beina mye de siste dagene. Det går over, eller blir verre, var beskjeden.

Med et kne i ulage burde jeg ikke ta ut på langtur, selv om jeg hadde god lyst En tur i nærområdet, med mulighet for å forlenge eller korte inn, burde passe bra.

Nå har jeg brukt Bjørndalsfjellet opp av Gramstad, når føttene streiker, så hvorfor ikke prøve der denne lørdagen også.

Planen var å gå fra Gramstad opp veien, til topps på Bjørndalsfjellet, og ned til veien igjen.
Her ville det være mulig å utvide turen over Fjogstadfjellet og ned til Revholen. Skulle humøret, foten og været ikke by på problemer, ville det også være mulig å ta med Dalsnuten med nok en drøy oppstigning - og bakke ned...

På Gramstad var det ikke veldig mange biler. Været var sånn passe bra. Bra nok til at jeg heiv av vinterhabitt og trakk i kortarmet ullbluse. Dette ble antrekket for hele turen, og da kan jeg vel egentlig ikke klage - på været.

Sorpe derimot, det kan jeg klage på. Det hadde regnet de siste dagene, og det viste i stien. Sorpe over alt. Og glatt var den også. Jeg gikk og sikret nedover. Det tar noe lengre tid, men jeg har ikke lyst å ta spagaten. Det gir i så fall, antakelig turfri i noen dager.

Selv om Bjørndalsfjellet er et populært tur mål, så jeg ikke mange folk hverken på vei opp eller ned. Det var en hel gjeng øverst. Utenom de, var jeg helt alene i stien til jeg kom ned mot Dalsnuten/Revholen.

Jeg valgte med andre ord å ta turen over Fjogstadnuten, Nå er ikke dette en spesielt lang "omvei", men bare opp og ned Bjørndalsfjellet blir skikkelig kort.

Og været var jo bra, forholden greie, og foten laget ikke opprør, om jeg altså holdt meg på beina i sorpa.

Da jeg kom ned mot Revholen, kikket jeg opp på Dalsnuten. Skulle jeg ta en tur opp på toppen, bare for å gjøre turen litt lengre. (Så pass lang at den burde komme med på bloggen...).

Beina kjentes greie, og pusten ville bare ha godt av en tur opp i høyden,  - sa jeg til meg selv.

I tillegg hadde jeg en diskusjon med meg selv om bakken opp. Her går det all slagt folk - helt uten problemer i bratte, utsatte bakker, Selv to - tre åringer kommer opp. Skulle jeg stå av, fordi jeg synes bakken ikke er særlig "behagelig"?

OK. jeg fikk ta meg sammen og kravle meg opp.

For min del tar jeg i bruk hendene i slike bakker, så det blir litt kravling. Og jeg går forsiktig nedover. Jeg kom både opp og ned i brukbar stil - (6,5 - uten fall).

Det  var selvsagt en god del folk både på vei mot Dalsnuten og på vei tilbake. På Gramstad var kjentfolk i gang med dugnad på Turistforeningens eiendom. Gresset må klippes.

Det var hyggelig å treffe gamle kjente, og få en liten prat.

Nå vet ikke jeg hvor mange biler det er på en lørdag i bra vær på parkeringsplassen, men for meg virket det som det var "mange" denne dagen. Nesten fullt. Hvordan er det da en søndag i med bra vær?

En grei tur på omtrent to en halv time, og foten ble i hvet fall ikke verre.

Les hele artikkelen