Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet
Tviler på at den vil bli som før igjen noen gang. Den globale oppvarmingen får brearmer over hele verden til å trekke seg tilbake, men på Bergsetbreen synes det veldig godt fordi den er så bratt.

For å si det slik, tilbaketrekningen globalt har vært jevn hele tiden siden ca 1830 etter den lille istid. Ca 2/3 av reduksjonen skjedde fram mot 1950. Om noen få år er alle disse bratte utløperne av Jostedalsbreen på frammarsj igjen. Et sted må den økte akkumulasjonen på breplatået gjøre av seg..

Annonse
  • Svar 81
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Postede bilder

Skrevet

For å si det slik, tilbaketrekningen globalt har vært jevn hele tiden siden ca 1830 etter den lille istid. Ca 2/3 av reduksjonen skjedde fram mot 1950. Om noen få år er alle disse bratte utløperne av Jostedalsbreen på frammarsj igjen. Et sted må den økte akkumulasjonen på breplatået gjøre av seg..

Tror du har misforstått tallene her...

Skrevet
Det er bra at platåbreene våre legger på seg i tykkelse, slik at brearmene/utløperne vil følge etter om noen år. Under (se link) ser vi noen bilder av bl.a. Briksdalsbreen slik den så ut i 1989 og frem til 2008 og Bergsetbreen (en annen utløper av Jostedalsbreen) fra 1996 - 2008. Bildene viser at brearmene/utløperne har trukket seg kraftig tilbake i løpet av noen år.

Se bilder :arrow:her!

__________________________________

Rune.

Hvis man ser dette i et lengre perspektiv så er det en generell tilbakegang. Breene blir mindre og mindre, men de blir ikke jevnt mindre og mindre. Det vil alltid være noen snørike vintre innimellom som gjør at noen breer vokser. Statistisk sett er det heller ikke overraskende at noen av de snørike vintrene følger umiddelbart etter hverandre.

Skrevet

Tror du har misforstått tallene her...

Neppe. Hørt om den lille istid?

HER få du lese at

Under "den lille istid", i perioden ca 1400-1900 e.Kr, var Europas breer på sitt største siden siste egentlige istid. "Den lille istid" brukes som betegnelse på en kuldeperiode som varte fra senmiddelalderen fram til inngangen av 1900-tallet. Den var ingen istid i egentlig forstand, men snarere en liten bølgedal i en ellers varm klimatisk periode.

Det er temmelig historieløst å si at breene forsvinner pga global oppvarming. Ser en på tiden etter siste istid er det heller en normalisering i den grad det i det hele tatt er fornuftig å bruke begrep som "normal". Jostedalsbreen var jo vekke i en periode på ca 1500 år, da fantes det ikke en isbre igjen i hele Europa (ca 6-8.000 år siden). På denne tiden var Arktis sannsynligvis isfritt i perioder, og gudene vet hvor mye mindre Grønlandsisen var. http://www.abcnyheter.no/node/76335

Nigardsbreen har f.eks trukket seg 4,5 km tilbake siden ca 1750. Hvor mye av dette har skjedd etter 1950? Bare en brøkdel. Briksdalsbreen trakk seg 800m tilbake i perioden 1934-1951, det må vel fortone seg noe merkelig skulle en tro.. iom at global oppvarming, som i menneskeskapt, starter opp for 30-40 år siden. Og tilstanden der i dag er vel ikke så altfor ulik det den var i 1951. Og langt fra slik den var hvis du går et par hundre år tilbake i tid... Og nå kommer snart noen år med framgang igjen. En nabobre, Brenndalsbreen, rykket fram 4,5km på 50 år (1650-1700). Det er en dramatisk endring, ikke slik som i dag når breer går fram noen år og tilbake noen.

Et par kilder:

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5268

http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?kat=2&id=1438〈=1

Substans Panda, Substans. Ikke tomme påstander. Og du kan begynne med denne påstanden. Hvor lenge er et langt tidsperspektiv?

Hvis man ser dette i et lengre perspektiv så er det en generell tilbakegang. Breene blir mindre og mindre, men de blir ikke jevnt mindre og mindre. Det vil alltid være noen snørike vintre innimellom som gjør at noen breer vokser. Statistisk sett er det heller ikke overraskende at noen av de snørike vintrene følger umiddelbart etter hverandre.
Skrevet
Steikje, nå blei jeg nesten uvel. Bergsetbreen var sterk kost! Husker jeg var på brekurs inni der i 1998. Fantastisk isvegg, som førerne snakket om som en flott men utfordrende bratt is-tur. Nå har hele isveggen smeltet bort nesten. Puh!

Egentlig tror jeg den først og fremst har rast. Det er i hvert fall en liten sekundærbre under den. Tviler på at den vil vare så veldig lenge.

Dersom den igjen skulle vokse tviler jeg likevel på at den vil bli som før. Det kan godt hende man bare får flere isras nedover den bratte lia. Dette er utrolig synd fordi breen var veldig fin for noen år siden. Tror ikke det finnes noe lignende andre steder.

Så sent som 2002 var det folk som gikk opp hele brefallet. Bratt og fin tur ble det sagt.

Skrevet
Lurer på om Briksdalsbreen deler seg i to denne sommeren. Brearmen er svært spinkel på midten der.

Det ligger noen bilder av Briksdalsbreen (og Bøyabreen) her:

www.bre.museum.no/

Jeg har tatt bilder av Bergsetbreen hver gang jeg har vært i området og utviklingen der har vært enda mer dramatisk. Det tok under fire år fra breen var sammenhengende til den var helt delt. I en mellomperiode var det et digert hull på den venstre siden.

Jeg tviler på at den vil bli som før igjen selv om det skulle komme noen snørike vintre. Tilbakegangen er for stor og en eventuell vekst vil kanskje bare få den til å rase slik naboen Baklibreen gjør.

Det vil være interessant å lese hvordan en glasiolog vurderer endringene i disse brearmene.

Skrevet
Atle Nesje er usikker på om brearmene vil vokse selv om det kommer mer nedbør. Økt temperatur kan smelte vekk hele overskuddet.

http://www.bt.no/innenriks/article369802.ece

I fjor ble det netto overskudd, og i år tyder det på det samme. Tror ikke rapportene pleier å komme før ut på våren en gang. Responstiden på Briksdalsbreen er 3-4 år, det betyr vel at første framrykk skal komme i løpet av et par år. Hvis det ikke blir for høye sommertemperaturer. Det kan skje, men det er ikke problemet generelt. Oppvarmingen på den nordlige halvkule skyldes i hovedsak mildere vintere, og høyere temperaturer om natten. Ikke varmere sommere :) (Tenk på det neste gang en hetebølge med høye dagtemperaturer kobles mot global oppvarming...).

Denne Nesje, han sier mye rart. F.eks sier han at

På ti år har fronten av Briksdalsbreen trekt seg 500 meter tilbake. Ingen annan stad i landet er klimaendringane så synlege.

At det skulle skje så fort, trudde vi ikkje gjekk an, seier breforskar Atle Nesje.

Han står på moreneryggen som fortel kvar breen låg i 1997. Då var brefronten eit nesten 30 meter høgt massiv. Isen dekka det aller meste av vatnet framfor breen. No ligg heile innsjøen open, berre ein og annan isklump driv med straum og vind. I andre enden, ein halv kilometer unna, når brearmen så vidt i vatnet.

Og da vet han så forbannet godt at Briksdalsbreen trakk seg 800m tilbake i perioden 1934-1951. Begge deler gir et snitt på ca 50m pr år. Hva er da så spesielt med 1997-2007? Ingenting. Kikker han på tallene for frontposisjoner så ser han også at framrykket på 1990-tallet var ca 300m på bare 4 år. Nesje farer kort sagt med tullball når han gir inntrykk av at 1997-2007 har noe spesielt ved seg. Hvis ei slik endring overrasker han bør han kikke litt på tallene igjen.

Skrevet

Deprimerende å se Bergsetbreen i en slik forfatning. Denne flotte, hvite veggen som møtte en når en kom inn Krundalen. Jeg kjenner hvordan nostalgien griper fatt i meg når jeg ser dette bildet. Hva er det vi har gjort med vår kjære jord.

Skrevet

ods er det klassiske eksempelet på at følelser går foran fornuften :D

Som sagt, det aller meste av reduksjonen av breene fant sted i en 100-150 års periode fram mot 1950. Etter at de hadde en sterk framvekst under den lille istid. En tid da breene var på sitt aller største siden forrige (skikkelige) istid.

Slik går det når forskerne går i bresjen og spiller overrasket (i dette tilfellet, Nesje).

Skrevet

Nedbøren over vestlandet har vel økt de siste 40-50 åra? På tross av dette går breene tilbake. Jeg vet ikke hvordan nedbøren var på 30-tallet, og jeg gidder ikke bruke mase tid på å lete etter det. Hvis den var vesentlig lavere enn i dag så er det ikke rart at Nesje er urolig.

Skrevet

Utvikling i nedbør skal jeg prøve å finne ut av, met.no har kanskje data. I mens, jeg fant et regneark (se under) som viser hvordan frontposisjonen på Briksdalsbreen har vært siden 1900. Regnearket har to faner, en med data og en med et kurvediagram. De siste tallene var vel at breen har trukket seg 430m tilbake siden 1999, så diagrammet stemmer greit med dagens situasjon selv om det mangler et par år. Siste året var reduksjonen bare 12m mener jeg å ha lest. Diagrammet viser dessuten veldig godt at Briksdalsbreen hadde dagens frontposisjon i en 25 års periode fram mot ca 1975, og at den store reduksjonen kom før 1951. De siste 50 år er altså situasjonen status quo ozzi, for Briksdalsbreen.

http://www.nve.no/admin/FileArchive/79/Briksdalsbreen_revised%20glacier%20length%20record%201900-2006_download.xls

Skrevet

Barebare var ment som en kommentar mot breposisjonen 2006 vs 2008 som ikke hadde endret seg så veldig mange meter, og dermed er diagrammet "oppdatert". Peanuts. Hele poenget her er reduksjonen 1934-51, og at dagens frontposisjon er den samme som ca 1950-1975.

Skrevet
Barebare var ment som en kommentar mot breposisjonen 2006 vs 2008 som ikke hadde endret seg så veldig mange meter, og dermed er diagrammet "oppdatert". Peanuts. Hele poenget her er reduksjonen 1934-51, og at dagens frontposisjon er den samme som ca 1950-1975.
ok, men uansett vil en meter ha mer å si når en måler vertikalt enn horisontalt, og på fjell enn på vann.
Skrevet

Hva er hensikten og målet med denne evigvarende diskusjonen?

At breer over hele verden trekker seg tilbake pga CO2 opphopning/oppvarming i

atmosfæren er noe de fleste burde vite. Det var barnelærdom på syttitallet.

Den gang manglet man bevis på global oppvarming men teorien lå klar.

Nå har vi begge deler, både teori og bevis.

Men dessverre er det enda noen stabeister igjen

som tror vi kan pumpe ut CO2 og andre klimagasser

uten konsekvenser for miljøet.

Skrevet

Dag, leser du den informasjonen jeg har kommet med her?

Den første massebalansemålingen startet i 1949 tror jeg det var, og fra 1962-63 ble det målt massebalanse på 5 eller 6 breer. Målingene viser at de maritime breene i sør-norge har vokst i perioden, mens breene i Jotunheimen har skrumpet. Engabreen/Svartisen har også vokst (målt siden 1970). Så når forskerne, og her du, hevder at breer som skrumper inn er et resultat av global oppvarming tar dere fullstendig feil. Breene har vokst.

Merk deg her at det KUN er perioden etter ca 1970 at klimaforskerne sier at skyldes CO2, alt annet kan de forklare ved klimamodellene sine.

Breer som trekker seg tilbake rundt omkring i verden har mye sammenheng med redusert nedbør. Når skog blir ryddet endres nedbørsmønsteret seg radikalt. Se f.eks her.

http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/2977169.stm

Skrevet
Nå har vi begge deler, både teori og bevis.

Morsomt.

Ordet teori kommer fra det greske verbet "teorein": beskue, betrakte, gjennomtenke, reflektere beskue, betrakte, gjennomtenke, reflektere. Oversatt fra latin betyr teori spekulasjon (Brinkman - 93).

Når det foreligger bevis er det ikke lenger en teori. Så du har 50% rett. Vi har en teori, men mangler bevis.

Skrevet

De få av våre 1627 breer som har vokst i den senere tid har alle lagt på

seg på grunn av økt vinternedbør. Dette spesielt etter de nedbørsrike

årene fra 1989 til 1995. Å si at grunnen til at nesten alle breer på jorda

ikke minker pga global oppvarming er som å trekke rullegardina helt ned.

Eller som strutsen å stikke hode ned i sanden. Ferdig med det. :)

Skrevet
De få av våre 1627 breer som har vokst i den senere tid har alle lagt på

seg på grunn av økt vinternedbør. Dette spesielt etter de nedbørsrike

årene fra 1989 til 1995. Å si at grunnen til at nesten alle breer på jorda

ikke minker pga global oppvarming er som å trekke rullegardina helt ned.

Eller som strutsen å stikke hode ned i sanden. Ferdig med det. :shock:

Hvis noen sjekker bakgrunnstallene så er det meg, og de ligger IKKE ned i sanden...

Tallene taler for seg selv, breene er ikke redusert og er noe "signal" på økt global oppvarming. Det går ikke an å si at menneskeskapte klimaendringer startet for ca 40 år siden for så å bruke breutvikligen fra 1850 som et bevis. Slik det blir gjort. Sjekk massebalansemålingene hos NVE. Simple as that. Så er du ferdig med det.

Skrevet
Deprimerende å se Bergsetbreen i en slik forfatning. Denne flotte, hvite veggen som møtte en når en kom inn Krundalen.

Her er noen bilder som viser hvordan Bergsetbreen er nesten vekk. Det er snakk om over en kilometer på omkring fem år. Bildene viser også sekundærbreen som dannes av ras og som er i ferd med å smelte vekk.

http://karin-gjerde.blogspot.com/2007/07/kveldstur-til-bergsetbreen.html

Skrevet

Hei folkens,

Tidskriftet Nature hadde en notis i dag om isbresmelting (basert på en artikkel i Geophys. Res- Lett.), jeg gjengir notisen i sin helhet:

Climate fallout

Most glaciers have a radioactive layer corresponding to the period of atmospheric nuclear testing in the 1950s and 1960s. The Naimona’nyi glacier, which sits six kilometres above sea level on the Tibetan mountain of the same name, according to ice cores drilled by Natalie Kehrwald of Ohio State University in Columbus and her colleagues. This suggests that the glacier has accumulated no new ice for more than 50 years. It is therefore the highest glacier reported to be annually losing mass. If the same is true for other, similarly situated glaciers in the region, the downstream consequences for people who depend on the glaciers’ meltwater — a significant fraction of Asia’s population — could be severe.

Ha en flott dag!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.