Breer før og nå

[Alek]

Her oppfordres det til å legge inn bilder som viser tilbaketrekninger og eventuelle framrykkninger av breer. Tidsforløpet velger dere selv.

[Alek]

Starter med et avfotografert bilde fra gamle Bygdin Gjende boka til Thommessen. Dette bildet var ikke med i den første utgaven, men ble senere lagt til senere opplag. Men er ganske sikker på at bildet er tatt en gang utpå 80 tallet. Vi ser innover Leirungsdalen med sine breer. Fra det andre blidet ser vi de samme breene i 2003. Det er ikke vanskelig å se at det har vært mye smelting på gang.

[Alek]

Vi kan se at spesielt den vestraste av Leirungsbreene er blitt svært tynn. Vi ser også endringer på Skarvflyløyftbrean. Ser ut som et lite brefall har blitt borte på denne breen (hvis det da ikke er snø)

Alek - Skriver i innlegget ditt for ikke å rote til tråden din med unødig mange innlegg. Det er jo ekstremt trist! Du har ikke spurt Thommessen eller Skogheim om når bildet stammer fra? Men likefullt det er et nærmest oppsiktsvekkende syn. Klart virker breene ekstra kraftige på bildet fra boka siden det ligger mye mer snø i randsonene på disse, men likevel er det enorm forskjell, f.eks. på Austre Leirungsbrean. På søndag gikk vi temmelig langt fra bretunga frem til snøfonna som ligger rett nedenfor på det første bildet (den snøfonna var for øvrig nesten smeltet bort allerede - sier litt om hvor jævlig tøff sommeren 2006 kommer til å bli.) Nei vi får nyte breene mens vi kan. De kommer trolig til å forsvinne

[bernt]

Vedlagt et bilde av Engabreen (Svartisen) fra 2004 og et fra i år, tatt fra nesten samme sted (Der sønnen min står var det is i 2004). Det er lett å se hvor voldsomt tykkelsen på breen har minket.

[Alek]

Ikke bare norske breer som sliter. Her er to bilder fra pasterze breen i Østerrike der det eldste bildet er fra 1875 og det nyeste fra 2004. Denne breen har smeltet jevnt og trutt siden den vesle istiden slapp taket.

[coni]

ja, skremmende hvor fort pasterzen trekker seg tilbake. jeg er fra østerrike og kan bekrefte at nedsmeltingen går enda fortere der enn i norge.

hadde ønsket meg tidsmaskin for å bestige grossglocken i 1875!!

[Nils]

Sjekket noen bilder fra da vi var på Austanbotntindane i 1996 mot bilder tatt i august nå i år. Fant ikke så mange bilder som viste samme bre fra samme vinkel, men et par som eaa la ut i turrapporten fra årets tur, viser godt den lille breen vest for store Ringstind og sørligste Soleibotntinder. Samme bre hadde jeg et bilde av fra 1996, med en litt annen vinkel.

Breen har på de 10 årene minket mest nede til venstre, hvor fliken lengst nordvest nå har sluppet taket med resten av breen. Ca midt på ser man også godt at breen har sunket godt nedover på oversiden. På eaa sine bilder er nå mye mer lyst fjell kommet fram omtrent der hvor det i 1996 gikk en liten arm oppover mot sørligste Soleibotntind.

Eaa sine bilder fra 26.08.2006:

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=4224

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=4221

Mitt bilde fra 21.09.1996:

[Rune]

Pussig å se de to bildene fra Pasterze Gletcher (1875 og 2004). På motivet fra 2004, er jo hele brearmen smeltet bort, og vannet er demmet opp. Kanskje coni vet mere eksakt når denne brearmen smeltet helt bort, siden det ser ut til å være endel år siden .....

__________________________

Rune.

[Alek]

Jeg fikk skrekken da jeg kikket på lysbildefremvisningen på dette bildet: http://www.mitandi.com/sitefiles/3048/dokumenter/Bukkeholstraversen.pps#293,22,Lysbilde 22

Jeg sjekket med eget bilde fra sommeren 2002 og skrekken var et faktum. Brefronten på Visbrean er virkelig i rask endring. Sjekk bildet på adressen opp mot dette bildet. Det er bare 4 år mellom bildene. Men dette var bare ett av skrekkeksemplene jeg kunne sammenligne fra lysbildene mot mine bilder av samme tur. Det er forsvunnet mye is på få år.

[panda]

Spennende Tema!

Se på breen som en gang har ligget mellom Lauvnostinden og Store Soleiebotntind. Den må ha vært en ganske diger botnbre for ikke lenge siden. Nå er den på vei til å forsvinne helt.

Finnes det breer i Norge som rett og slett har forsvunnet, smeltet vekk og ikke dannet seg på ny ?

[Gjest Srx (Ron)]

Finnmarks isbreer blir borte

http://www.altaposten.no/nyheter/article57562.ece

[Alek]

Utrolig flott isbre det der, tragisk at den forsvinner. Som Ari Ben sier det: Trist som faen.

[anderfo]

Les om Speilsalen:

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article738152.ece

[vertikal]

Nå har Aftenposten oppdaget saken:

http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1499808.ece

Storbreen rykker tilbake...

[morten]

Det bildet i Aftenpostens sak som angivelig skal være tatt i fjor høst, kan det stemme? Får ikke det helt til å stemme, mener å huske at de to delene allerede var noe nær adskilt tidligere?

[Alek]

For oversiktens skyld legger jeg bildene inn i forumet.

Det bildet i Aftenpostens sak som angivelig skal være tatt i fjor høst, kan det stemme? Får ikke det helt til å stemme, mener å huske at de to delene allerede var noe nær adskilt tidligere?

I følge 3D modellen var brearmene adskilte allerede ved målingen i 1981. I gamleutgaven av Turguide Galdhøpiggen-Falketind på side 63 er det et bilde som viser hvordan breen så ut i 1985, og dermed bekrefter dette.

[FU]

Ny artikkel om at isbreane forsvinn raskare enn før i Bergens Tidende i dag:

http://www.bt.no/klima/article336072.ece

Men med dei enorme snømengdene som er kome så langt i år på breane i vest (6 meter "and still counting"), vil ikkje det kunne skape framrykking av desse breane (sjølv om varmen stig)?

[mattings]

Men med dei enorme snømengdene som er kome så langt i år på breane i vest (6 meter "and still counting"), vil ikkje det kunne skape framrykking av desse breane (sjølv om varmen stig)?

I teorien kan breer vokse med stigende temperatur. Ofte kommer det mer nedbør når temperaturen stiger. Om vinteren kan dette bety mer snø i høyden. Den temperaturøkningen som registreres i lavlandet, og som kanskje sørger for at termometeret her holder seg oftere på plusssiden om vinteren, har nødvendigvis ikke så mye å si for temperaturen i høyden der termometeret uansett er på minussiden om vinteren (iallefall mesteparten av tiden). For en bre kan dette bety at med stigende temperatur så kan det komme mer snø som akkumuleres på toppen av breen i løpet av en vintersesong enn hva det hadde gjort hvis temperaturen var lavere.

Det som likevel avgjør om en bre vokser eller ikke er temperaturen om sommeren. En varm sommer kan med enkelhet smelte bort utallige meter med snø som kom om vinteren, og kanskje mer enn det som akkumulertes i løpet av siste års vinter også. Så det at det kommer mye snø om vinteren trenger nødvendigvis ikke bety at breene kommer til å vokse hvis sommeren også blir varmere og smeltesesongen blir lenger.

Det kan forresten nevnes som en tilleggsinformasjon at det faktisk har vist seg at flere av istidene i tidligere tider har startet med nettopp en varmere periode som sørget for mer snø på breene. Når denne snømengden oversteg det som smeltet om sommeren vokste breene, og dette sørget med mange gjentagende år for at store breer kunne utvikle seg selv om gjennomsnittstemperaturen var varmere enn hva den tidligere var.

Men for å oppsummere svaret: Det er temperaturen om sommeren som avgjør om en bre vokser, ikke mengden snø som kommer om vinteren.

[morten]

Det er vel en kombinasjon. Gitt samme temperatur vil jo mer vintenedbør gi mer overskudd om sommeren. Og en økning i snømengdene må følges opp av økt temperatur for at nettoen skal bli lik. Men at varme somre er den største utfordringen kan jeg være enig med deg i.

I følge denne linken

http://www.geo.unizh.ch/wgms/mbb/mbb9/sum05.html

Så var massebalansen etter sommeren 2005 på Hellstugubrean 290 mm mindre enn året før. Dette til tross for at vinteren 2004 / 05 ble ansett som rimelig snørik i Jotunheimen.

Interessant imidlertid å se at den snørike vinteren 04 / 05 her i Norge gjorde at norske breer er blant de som utmerker seg oftest med positiv massebalanse. Se bl.a. Nigardsbreen med 1100 mm!!

Men så kommer 2006, den var jævlig.

[Gjest Anonymous]

Mattings, det var utrolig ulogisk skrevet. Sett at temperaturen er konstant, men så kommer det omtrent ikke snø om vinteren, da vil selvfølgelig breene minke.

[mattings]

Ok, jeg formulerte meg nok litt dårlig på slutten... Det er selvsagt logisk at en bre henholdsvis vokser og minker i de to eksemplene dere nevner. Det var ikke hensikten min å gi uttrykk for noe annet hvis det var slik det ble oppfattet.

Poenget mitt var vel egentlig å bemerke at med den stigende temperaturen vi opplever nå, så kan vi få mer snø i noen av fjellene enn hva vi er vant med, og at hvis ikke sommertemperaturen stiger for mye så kan dette føre til at noen av breene vokser.

[Stuttjukken]

Vinteren 1988-89 var det ein mild vinter til langt ut på seinvinteren. I dei fleste fjellområde under 1000-1500 m.o.h. regna snøen på det næraste bort innan slutten av januar, sjølv om det vart ein kort vinterperiode i låglandet óg på seinvinteren mot våren. Det fanns likevel unnatak, der høgtliggjande fjellområde fekk store snømengder med våt og kram snø innover fjell- og bre-platåa frå rundt 1200-1300 m.o.h. og oppover. Allereie rundt 15.-20. januar kom det meldingar om snømengder som var basert på flyobservasjonar. Det vart vel alt anna enn korrekte målingar på denne måten, men dei bomma ikkje så voldsomt heller, sjølv om tala må takast med nokre klyper salt. Det var anslått at det var kome opp mot 15 meter nysnø på Jostedalsbreen før 20. januar den vinteren, og minst 10 av metrane var kome på 30 dagar. Det var likevel ikkje Jostedalsbreen som fekk mest snø innan 20. januar. Ålfotbreen ut mot kysten i Nordfjord gjekk langt over Jostedalsbreen, og der vart det anslått 20 meter snø på den tida. Vinteren var ikkje slutt då, så det kom nok mange meter snø til der oppe før våren. Januar 1989 vart det sett månadsnedbørsrekord i Norge som framleis står, nemleg i Sunndalen i Nordalsfjorden, inst i Flora kommune i Sunnfjord, på sørsida av Ålfotbreen. Rekorden meinar eg var 1182 mm. på 31 dagar i januar. (Steinsland i Modalen kom på 4. plass med 1008 mm. same månaden, men det regna i heile Stølsheimen den månaden, også på høgfjellsplatåa rundt 1200 m.o.h. like sør for Sognefjorden).

Fleire av vintrane etter kom det rikeleg med snø på breane. Resultatet lot ikkje venta på seg. På slutten av 1990-åra hadde breane sin siste merkbare framrykking, sjølv om den kun varte i nokre få år. Vinteren 1996 og 1998 var snøfattige, og det sette ein stoppar for framrykkinga, og sidan har varme somrar og andre årstider sytt for ei oppsiktsvekkjande rask tilbaketrekking. Eg var inne ved Briksdalsbreen ein desemberdag i 1998. Då var Briksdalsbreen rykt langt fram, og gøymde heile tjørna og held fram eit stykke vidare nedover mot Briksdalen. Så har me det siste året sett bilete av tidenes tilbaketrekkjing i nyare tid, der Briksdalsbreen er så kort og tynnsliten no at den er i ferd med å verta delt i både 2 og 3. Briksdalsbreen har iallfall trekt seg tilbake hundrevis av meter sidan 1998, kanskje så mykje som mesteparten av ein km.

Snømengdene i fjellet har eg høyrt mykje rart om. Nokon seier at det er mykje snø i fjellet, men med mykje er det mykje relativt. Vel, det er greitt nok at det er nokre meter i skianlegga i Myrkdalen og i Røldal. Somme seier at det er meir snø nede i Myrkdalen enn oppe på sjølve Vikjafjellet. Så var det Folgefonna som visstnok skulle ha fått så mykje snø, men så var det folk frå Bergen Turlag som hadde vore der oppe på nyåret, men snømengdene der oppe var ingenting å skriva heim om, for det var mykje mindre nysnø enn nokon påstod.

I 1994 kom det mykje snø vest i Stølsheimen. På vestsida av Steinslandsvatnet i Modalen innpå høgste fjellryggen der (1000-1200 m.o.h.) var det eit fjellparti der det var rundt 20 meter snø jamnt over. Hadde eg ikkje vore oppe på fjellet tidleg i juni det året på ski, hadde eg ikkje trudd at det var mogleg. Fjellområdet er sterkt kuppert med djupe søkk når snøen er borte. Den junidagen såg eg at snøen la seg heilt flatt over det kupperte området, der sjølv dei høgaste knausane var fleire meter under snødekket. Og det gjekk 3 somrar for å tina snøen som kom i 1994, men det var nedtint utpå hausten i 1996, sidan vinteren 1996 føreåt var svært snøfattig i fjellet.

Helsing Stuttjukken.

[snilen]

Det er ganske enkelt 2 ting som påvirker breens utvikling:

1: Nedbørmengden om vinteren

2: Temperaturen om sommeren

Og mer er det ikke.

[Dag G - Evje]

Ville tru at også lengda på årstidene spela ei rolle. Det me he sett er at somaren blir strekt i begge ender og perioden med is og snøsmelting aukar. Bildet er frå Nupsfonn sydvest på Hardangervidda, august 2006. Varmen og smeltinga var enorm. 25 varmegrader i 1500 meters høgd. Ser tydleg nye avsmelta områder som kjem fram.

Som eit tankekors: Trur det var i 1807 eller rundt då. Då gjekk dei til Evje Kyrkje på ski 17. mai. (1. pinsedag var vistnok på denne dagen då). Heilt utenkeleg i dag.

[morten]

Aftenposten har en bildeserie om breer før og nå:

http://www.aftenposten.no/spesial/bildeserieviser/?id=1824428