Dufourspitze 9. september 2015 - en merkedag - Ekspedisjoner og utenlandsturer

snilen

Skrevet 31. mai 2017

Dette var dagen da dronning Elisabeth II slo legendariske dronning Victoria i regjeringstid. Dessuten er det Nord-Koreas nasjonaldag. For å markere denne dagen gikk turen til Sveits, for å bestige Dufourspitze, høyeste topp i landet, den siste av de 7 nasjonstoppene i Alpene. Med på turen var Bestemor og Teskjekjerringa.

Dag 1:
Reise OSL-Milano med Norwegian, leiebil til Tasch, og drosje til Zermatt(1620 moh). Flyplassen i Geneve ligger noe nærmere, men har dårligere tilbud fra Norge. Leiebilen, en Fiat 500 var i minste laget. Vi måtte oppgradere. Vi tok inn på hotell Stockhorn i Zermatt. Fin kjøretur opp i over 2000 meter i Simplon-passet.

Dag 2:
Tog opp til Rotenboden(2815 moh), rolig vandring inn til Monte Rosa hytta. Det første stykket er en fin panoramasti med utsikt mot hele Monterosa-massivet og ikke minst Matterhorn. Stien går noe nedover og ender på toppen av en kant. Her går et bratt stigesystem til et nytt platå, og stien går videre ned en smal hylle på neste vegg. Her er det tau å holde seg i. Vi kom ned til breen via nok en stige. Her var det på med stegjern nedover blåis helt ned i bunnen av dalen, ca 2500 moh. Et litt kronglete parti med opp og ned av grushauger med is under, over nok en liten bretunge med godt strødd blåis, og vi var over på fast grunn igjen.
Herfra opp en grei sti forbi 2 brevann og opp til Monterosa-hytta på 2887 moh.
Etter lunch på hytta gikk vi en liten rekognonseringstur oppover i steinrøysa for å lettere finne ruta i mørket dagen etter.

På hytta forsøkte vi å forhøre oss med betjeningen om forholdene opp mot Dufourspitze. Ikke mulig å få noe ut av dem. Helt merkelig. Her beskytter de overbetalte fjellførere til 10-12000 kroner dagen og gjør det vanskelig for folk som vil forsøke seg på egen hånd. Heldigvis kom vi i kontakt med noen som hadde gått toppen dagen før, slik at vi kunne velge ut hva slags utstyr vi skulle ta med.

Etter en 4-retters middag var det foredrag. Arkitekten for hytta holdt foredrag om tegne og bygge-prosessen. Ganske artig, men han skravla fort på sveitsertysk, så noe gikk nok hus forbi. Hytta har fine 8-mannsrom, dusj, toalett, og alle rettigheter. Det koster bare litt penger.

Dag 3 toppdag:
Opp og hopp klokken 02:00. Frokost og etter hvert lang tids vandring i mørke og skygge. Vi startet å gå ca klokken 03, og var de siste som forlot hytta. Etter ca 400 høydemeter med kronglete steinrøys var det på med tau, sele, isøks og stegjern. Vi fulgte sporene etter de andre som hadde gått foran oss og brukte en del tid for å ta oss frem over sprekkområdet på 3400-3500 moh. Noen litt spenstige manøvrer over isbroer som virket harde og stive i natten. Fra ca. 3500 moh var det bre med fast nysne å gå på opp til ca 4100 moh der stien deler seg i ruten opp til Dufourspitze og den alternative ruten til Silbersattel. Her måtte dessverre Bestemor kaste inn håndkleet. Været var vakkert, og vi ble enige om at hun kunne sette seg her med sitteunderlag og vindsekk til vi kom ned, eventuelt haike med et av de andre taulagene som lå langt foran oss i løypa.

Teskjekjerringa og jeg fortsatte i retning sadelen på ryggen. Stigningsgraden ble høyere og nesten oppe i sadelen var det en gedigen bresprekk, som heldigvis hadde en god snebro. Fra sadelen var bratt og langt oppover. Det begynte å gå svært sakte. Vi hadde ingen akklimatisering før turen, og dette merket vi nå. Endelig oppe denne sneryggen gikk det litt ned over noe stein, før neste rygg som så brattere ut. Det gikk lettere etter hvert, vi visste at nå var det ikke så mye stigning igjen.

Vel oppe disse 2 sneryggene begynte moroa. Det var luftige passasjer med snø og is i mellom. Ryggen er gradert til 2, med en utsatt passasje grad 3 med fast tau. Det faste tauet fant vi ikke, det var muligens under sneen. Heldigvis var sneen fast og fin og vi kom oss videre. Det siste stykket var litt kronglete, men greit nok. Det aller siste opptaket til toppen er en liten skorstein der det er loddrett det øverste stykket. Masse småhyller og gode tak, men det var tungt å gjøre dette i denne høyden uten akklimatisering. Teskjekjerringa som kom til slutt brukte lang tid her. Jeg forsøkte å dra litt i tauet, og til slutt var vi oppe begge to. Jeg har vært på fjell over 4500 moh på 5 kontinenter med Teskjekjerringa, men aldri sett henne så sliten før.

Vi pustet ut, tok noen få bilder, men droppet toppdram, kondorbilder, toppklem og slikt. Det var lite energi igjen og vi valgte å gjøre som alle de andre, nemlig å fire oss ned på faste tau ned til Silbersattel, og derfra få en rask og enkel vandring i god sne videre ned.

Ned fra toppen – litt dramatikk
Det var da utfordringene begynte. Etter å ha firt oss ned ved hjelp av slynger på det faste tauet, var det plutselig slutt. Vi utforsket litt videre, dinglende i eget tau og så etter hvert neste faste tau. Noen svært utsatte flytt måtte til, her var bratte svaberg med myk nysne med dårlig hold. Heldigvis kom vi oss over på neste taulengde uten dramatikk. Videre nedfiring til Silbersattel(4500 moh)langs faste tau gikk greit.

Nede i sadelen ringte vi Bestemor som fortsatt satt litt lenger nede på breen og ventet på oss. Hun hadde det bra, men måtte meddele at vi hadde en seriøs utfordring til et stykke lenger ned. Vi hadde sett at det var et punkt hvor folk stoppet opp litt før de kom videre, men det var mer seriøst enn vi trodde.

Etter grei vandring nedover breen ble det bratt – svært bratt. Snøen gikk over i klinkis, men heldigvis var her en isskrue med en slynge. Isen ble bare brattere nedover, og hvordan denne isveggen sluttet var vi usikre på. Det var ikke mulig å se der oppe fra, det var etter hvert loddrett og overheng. Tauet vårt ble hengt opp enkelt i slyngen, og etter litt nøling satte Teskjekjerringa utfor. Hun kom seg ned på en liten hylle på breen under isveggen, men nedenfor hylla var det en solid bresprekk. Vi fikk ta en ting av gangen. Sekkene ble først firt ned. Deretter forsøkte vi å henge tauet dobbelt, slik at vi kunne få det med oss videre. Det gikk akkurat, hjulpet av en lang slynge vi hadde med. Da var det min tur å fire meg ned. Det gikk greit i starten, men ved overhenget i den steinharde isen der ikke stegjernene vill bite, deiset jeg ned den siste meteren, og ble hengende og dingle i slyngen. Etter hvert fikk jeg fast grunn under føttene og fikk løs tauet. Herfra var grei rusling ned til Bestemor som hadde kost seg i solen i 6 timer. Vi fortsatte samlet videre nedover sneen uten stegjern, forserte sprekkepartiet nederst på breen på en litt enklere måte, og videre 400 svært drøye høydemeter nedover i steinrøysa. Det siste stykket ned til hytta gikk det svært sakte, og vi rakk middagen med god margin. 9 timer opp og 6 timer ned, totalt 15 timer på tur inkl noen små pauser. Servitrusen på hytta skjønte jeg var sulten, jeg fikk 2 porsjoner suppe og 3 porsjoner av hovedretten under 4-rettersmiddagen. Rett før middag, klokken 18:30, middagen passerte Elizabeth II legendariske dronning Victoria i regjeringstid.

Dag 4:
Retur til Zermatt samme vei som opp. Ostefondue i Zermatt - vi var jo i Sveits, kjøring til Domodossola i Italia, der vi tok inn på Casa Toma bed&breakfast. Stedet anbefales, frokosten var strøken der. Pepperbiff til kvelds på en lokal restaurant var heller ikke dumt.

Dag 5:
Kort kjøretur tilbake til Milano/Malpensa, fly hjem.

Turpris: Ca NOK 6000 per person. Vi sparte mye på å ikke benytte fører. En fører koster ca 10000 kroner for en klient, ca 6000 per person med 2 klienter, som er maksimum per fører.
Prisnivået i Sveits er svært høyt. Flybilletter og leiebil er en svært liten del av budsjettet.