Bål med våt ved

[Tiur3]

4 minutter siden, tubbs skrev:

Selvfølgelig!

Fremdeles er det tusenlapper, i hvert tre! Må være dummsnille grunneiere. Så dette er nok ikke noe folk skal bassere seg på, at de får tillatelse til å gjøre.

Og jeg undrer sterkt på hvor erfarne folk er, hvis de må ty til friske trær. Jeg har mer en 50 år erfaring fra skogsområder og har aldri behøvd å benytte med av friske trær. Heller ikke på årlige kanoturer. Ser nå bort fra planter som røsslyng og einer i fjellet.

[tubbs]

3 minutter siden, Tiur3 skrev:

Fremdeles er det tusenlapper, i hvert tre! Må være dummsnille grunneiere.

Du veit da vel ikke hva slags  kunskaper jeg sitter på som  har vært til nytte for de tidligere der jeg som venn ikke har tatt meg betalt?
Du kan sikkert kalle de dumsnille men slik er mine kompiser.
Om du aldri har hatt slike venneforhold så kan jeg til nød skjønne at dette er uforstålig for deg!

 

[Tiur3]

1 time siden, tubbs skrev:

Om du aldri har hatt slike venneforhold så kan jeg til nød skjønne at dette er uforstålig for deg!

Selvfølgelig vet ikke jeg noe om dine kunskaper, eller deres felles vennetjenester. Men for meg virker det som du kommer trekkenede med fler og fler særordninger, som gjelder deg, etter hvert som det diskuteres. Da burde du kanskje ordlagt deg andreledes i begynnelsen. Og ikke fremstå som, at dette var ok, for alle her på forumet. Og det er mulig du har kompetanse til tynning. For jeg antar det er det, du vil frem til. Hvis ikke, er det et verditap for grunneier! Hverken jeg, eller noen hundre i bekjenskapskretsen, har så snille (dummsnille) bekjente. Så jeg tviler på, om det er mange som får til slike avtaler. 

Men det jeg ikke forstår,er at en mann med din kompetanse om tynning, IKKE klarer å finne annet lovlig brennbart virke i skogen? Det overgår min forstand. Men har ikke påstått, at jeg er så "glup".

Endret 12. april 2017 av Tiur3

[Prebb]

1 time siden, Tiur3 skrev:

Fremdeles er det tusenlapper, i hvert tre! Må være dummsnille grunneiere. Så dette er nok ikke noe folk skal bassere seg på, at de får tillatelse til å gjøre.

Og jeg undrer sterkt på hvor erfarne folk er, hvis de må ty til friske trær. Jeg har mer en 50 år erfaring fra skogsområder og har aldri behøvd å benytte med av friske trær. Heller ikke på årlige kanoturer. Ser nå bort fra planter som røsslyng og einer i fjellet.

Det er ikke alle grunneiere som driver med skogdrift. Så det kan godt være at disse tusenlappene du snakker om er høyst teoretiske. En skal jo også ha noen, eller utstyr, til å hogge trærne om de skal brukes til noe nyttig.

På vestlandet er det dessuten mye plantet sitkagran som ikke duger til noe, og som fortrenger bjørkeskog. De tror jeg mange helst skulle sett borte, men det er ikke gratis å fjerne skog.

[tubbs]

7 minutter siden, Tiur3 skrev:

Men det jeg ikke forstår,er at en mann med din kompetanse om tynning, IKKE klarer å finne annet lovlig brennbart virke i skogen? Det overgår min forstand. Men har ikke påstått, at jeg er så "glup".

Har vel ikke skrevet at min kompetanse innen tynning er stor, men litt har jeg vel plukka opp fra venner som har høyskoleutdannelse innen skogsdrift ☺️ Og iflg de så er vel ikke alt som vokser av trær ekstremt verdifulle for skogeier. (Min utdannelse er av annen håndtverksmessig bakgrunn)
Vi får faktisk hugge så vi har til materialer både til åtebuer, fotoskjul samt jakttårn også.

Vi kan gjerne diskutere min evne til å finne brennbar ved uten å hogge levende trær til det kjedsomlige men for at tråden ikke skal skli helt ut så er mitt
forslag at du starter en ny tråd som omhandler dette. ☺️
 

[Robinson]

3 timer siden, Tiur3 skrev:

 Og de færreste friluftsfolk vet hva dette er og hvordan det skal gjøres.

Jeg vet ikke hvor vanskelig du synes det er, men klarer man så pass komplekse oppgaver som å knytte skoene , så klarer man å tynne.Det minner litt om å luke i ett gulrotbed. Ta vekk ugresset og la gulrøttene stå igjen. Men for å konkretisere litt, så lar man det største stå, og tar vekk krattet rundt det. Da vil det store få både mer lys og næring og få større verdi for skogeier, og det igjen vil redusere veksten av kratt. I det hele tatt er det å ta vekk småkratt av det gode , og noe som enhver skogeier vil sette pris på.  

[Hege P.]

Av og til får jeg inntrykk av at det finnes en og annen "besserwisser" her på forumet..

[friluftsRemi]

Jeg tror at vi kan konkludere med at døde og gjerne falne trær er greit å ta nesten uansett hvor en befinner seg i Norge. Og så lar vi det som gror stå. Unntaket er hvis du spør spesifikt grunneier om du får lov, og da gjerne hvor mye og i hvilket område.

Vi eier en del skog rundt hvor hytten vår er (slekten på far-siden min kommer derfra) og bruker selv skogen til vinterved hjemme, men vi bryr oss ikke om noen andre tar litt småtrær for å lage seg et kaffebål. Vi driver ikke med hogst, har hverken tid eller utstyr til det. Det er ganske populært å campe på andre siden av vannet for hytten vår siden det er startsted for flere t-merkede stier.

Poenget mitt er at ikke alle grunneigere tjener penger på skogen sin.

[Friluftsnoob]

Vi er grunneiere på det stedet vi har hytte. Min morfar drev med mye hogst (privat med enkle redskaper) når han ble gammel, og har selv tenkt litt på å bruke en liten del av området til å "avle" frem noen større trær. 

Samtidig har jeg ingenting imot om noen forsyner seg med noen friske trær, eller døde, så lenge det gjøres på trær som ikke skader landskapet. Handler vel mest om sunn fornuft. 

Tror heller ikke at det å hugge noen små døde trær midt i Nordmarka har noe å si, så sant man har sunn fornuft for hva man tar, og hvor man tar det. Er mange steder som burde vært tynnet, men som det for skogeier ikke er økonomisk forsvarlig å tynne. Da blir det ganske tynt å si at det har økonomisk betydning for dem hvis jeg tar et tre. 

Så jeg sier, bruk sunn fornuft. Men vit at mange skogeiere sikkert ikke har sunn fornuft, og oppfordrer derfor ikke andre til å hugge trær, hverken døde eller levende!

Endret 13. april 2017 av Friluftsnoob

[REs]

På 9.4.2017 den 14.32, RElling skrev:

Hvilken tresort bør man velge for og få fyr på bålet. når man ikke har noe tørt/dødt på bakken som man kan bruke

Får altid start på et bål i våt skog. men det som kan by på en utfordring noen plasser er og finne ved som man kan få fyr på. Hvis man må til og høste et tre i skogen til bålet. hvilken sort bør man velge da.?

De fleste er fulle av vann/sevje på denne tiden. fant et tre som faktisk brant godt og lenge. mener det er ask. 

noen som erfaringer og dele?

 

Hvis vi kutter ut juss og diverse andre ting som ikke egner seg til bålbrenning så praktiserer jeg følgende:

Unngå død bjørk, den er ofte søkk våt når det regner, men neveren brenner uansett. Plukk de tynneste døde kvistene på einer eller andre bartrær som ser tørre ut, de brenner også selv om det regner. Furu er vanligvis bra som ved, men du kan også bruke noen andre tresorter. Kapp passende emner og del dem opp i tynne pinner. Disse pinnene bruker du til å bygge et "berberbål". Ikke bruk rund ved. Del den opp med en øks eller en stor kniv, og gjerne tynnere enn på bildet. Jo våtere ved jo tynnere pinner.

Berberbål.

Hvis bakken er våt eller når det er snø så kan du legge noen tykke runde kubber i bunnen som et gulv til å stable bålet på, og bygg det gjerne høyere enn på bildet.

Du kan også bygge et "pagodebål" eller "firkantbål" som det også kalles, og fyre fra innsiden av bålet, men når veden er våt så foretrekker jeg et "berberbål" og fyre fra toppen. Berberbålet inneholder mer ved og varer lenger.

Pagodebål.

Lag et lite bål på toppen av stabelen og fyr med tørre små kvister og never. Glør og aske drysser da ned mellom pinnene i bålet og tørker disse. Det funker ikke med tykke kubber eller med pyramidebål.

Pyramidebål.

Etter hvert som vedpinnene nedover i bålet blir tørre og varme så begynner de å brenne og bålet blir større og større. Annen ved kan du stable rundt bålet og la den tørke i varmen fra bålet, men det viktigste når veden ikke er tørr, er at du fyrer med tynne oppdelte vedpinner.

[Robinson]

Kan være greit å få med seg dette klippet fra Norges Lover oppe i denne tråden

§ 323. Mindre tyveri

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.

Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.

0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Straffeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-12#§323

Endret 15. april 2017 av Robinson

[Prebb]

5 timer siden, Robinson skrev:

Kan være greit å få med seg dette klippet fra Norges Lover oppe i denne tråden

§ 323. Mindre tyveri

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.

Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.

0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Straffeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-12#§323

Det kan forøvrig tilføyes at det er et skille mellom hva som er lov, og hva som er fornuftig,  eller etisk å gjøre. Det er for eksempel lov å stå foran døren på trikken når den stopper, men kotyme tilsier at man skal stå ved siden å slippe avstigende passasjerer av før en går ombord selv. 

Ikke ødelegg skog du ikke må, liksom. Hilsen blekkulf. 

[Gjest Björn]

På 2017-04-12 den 17.41, Hege P. skrev:

Av og til får jeg inntrykk av at det finnes en og annen "besserwisser" her på forumet..

Av og till får jag intrycket av att det finns några här som ägnar sig åt härskarteknik!

Helt off topic, men hade enormt roligt åt detta själv!

[Robinson]

8 timer siden, Prebb skrev:

Det kan forøvrig tilføyes at det er et skille mellom hva som er lov, og hva som er fornuftig,  eller etisk å gjøre. Det er for eksempel lov å stå foran døren på trikken når den stopper, men kotyme tilsier at man skal stå ved siden å slippe avstigende passasjerer av før en går ombord selv. 

Ikke ødelegg skog du ikke må, liksom. Hilsen blekkulf. 

Kunne ikke vært mer enig. Ingen liker ødelagt skog. Nå har jeg ikke sett mye ødelagt skog , men derimot mye forsøpling. Langs de mest brukte stiene på Hardangervidda , på de fineste leiplassene, ligger mye tomme engangs gassbokser igjen. Noen har forsøkt å kile dem under steiner , uten å lykkes. Det skjemmer. Jeg skulle ønske de hadde brekt seg noen einerkvister eller vierkvister til ett kaffebål istedet. Ingen hadde lagt merke til det. Og bålrestene hadde forsvunnet i løpet av måneder. 

[+Tom42]

(Jeg hverken snakker eller tenker, altså er ikke ordene mine, jeg bare fanget de opp der føy gjennom luften) 

For enkelte steder i en skog er overlevelsespotensiale for skog mikroskopiske.  En furu som slår rot på et svaberg med 4 cm jordlag har ikke nubbesjanse for å overleve.  I et relativt tørt område hvor gran eller furu vokser og det samtidig er et innslag av bjørk tilstede, kan bartrærne overleve om stordrikkeren blant dem, altså bjørka forsvinner.  Mange bønder driver derfor et utstrakt tynningsarbeide i bjørkeskogen.

I mer myrlendt skog derimot hjelper bjørka gran og furu med overlevelsen, ved å slurpe i seg opptil 400 liter i døgnet - om bjørka er over en viss størrelse (som julegrana i London, eller hvert fall som den i Haugesund).

Så om du en mørk natt går i søvne kan du faktisk gjøre en god gjerning, for den som sover synder ikke.

(Men ikke bruk meg som refernse for det er ikke mine ord, jeg bare fanget tanken da den var innenfor rekkevidde av min imaginære femdelte fluestang # 5 med på en imaginær March Brown # 14 i en like imaginær håv)  NB.  Snørespiss:  Imaginær 14

 

 

[Bergmann]

Hele Norge gror igjen, så jeg må innrømme at jeg med god samvittighet forgriper meg på fjellbjørk, kjerringris, eine og vie rett som det er. Det brenner flott og ryker bra! Ei og anna granbuske som ikke ser ut til å ha noen stor framtid har også gått på varmen. Dårligere ved enn rå furu skal en lete lenge etter, så den får stå.

[REs]

Og en liten ting i tillegg:

Ikke "skamfer" trær og busker så det ser ut som det har vert speidere på tur. Kutt busker og små trær ned ved roten og ikke la det stå igjen snaue stammer eller halve trær. Busker og kratt behandles på en sånn måte at nestemann nesten ikke kan se at noen har vert der før.

For de fleste er dette en selvfølge, men det er noen populære turområder som etter hvert blir seende ut som en krigssone.Dette burde ikke være nødvendig.

[Stranna]

Hogst av både døde og levende trær er IKKE en del av allemannsretten. Man må derfor ha grunneierens tillatelse til slik hogst. Grunneieren vil neppe gi tillatelse til hogst av furugadder fordi disse er ekstremt viktige bl.a. for biologisk mangfold. Se artikkel i Store Norske Leksikon:

https://snl.no/furugadd

Vi må heller ikke bruke gamle tyrirøtter da disse også kan være ekstremt gamle og utgjøre viktige levesteder for mange sjeldne arter. Både furugadder og tyrirøtter er skogens "historiebøker" der dagens forskere kan finne svært mye kunnskap både om vær, klima og kulturhendelser langt tilbake i tid. Noen av disse elementene kan være opp mot 1000 år. Eksempelvis ser vi av og til her kullrester etter urtidsbranner. OG ikke minst: Både furugadder og eldgamle tyrirøtter er jo fantastiske elementer i skognaturen, som bidrar til flotte naturopplevelser. 

Skal vi brenne bål i utmark så brekk tørre kvister nederst fra levende trær. Disse brenner godt.

Alt for mange brenner både furugadder og tyrirøtter i "god tro" fordi de ikke har kunnskap om hvor viktige disse er i skognaturen. Økt kunnskap bidrar til at man aldri mer brenner slike klenodier og antkviteter.

 

[+tshansen]

Man skal ikke ha veldig lange utdannelsen for å skjønne at både grunneiere og forvaltere driter syltynt i urskog, biologisk mangfold og skogen generelt. De siste årene har det vært alt for mange avsløringer når det kommer til å hente ut skog og tjene penger til at jeg har veldig god tro på at de få som lager seg bål i skogen gjør så voldsom skade. 

 

som @REs skriver, vær litt bevisst på hvordan du plukker ved og etterlat deg minst mulig spor. 

[Stranna]

Hei!
Jeg er sjøl skogeier og forsøker etter beste evne å drive skogen innenfor rammen av hensyn både til biologisk mangfold og friluftsliv. Det er ca. 125 000 skogeiendommer i Norge, og interessen for miljøvern blant alle disse eierne vil sjølsagt variere. Men skogeiere er forpliktet til å følge PEFC standarden som setter temmelig strenge krav til utførelse av skogsjøtsel og drift. Avvik fra standarden forekommer dessverre.

Vedr furugadder og tyrirøtter er situasjonen den at disse dannes først etter svært lange tidsperioder. Og mange friluftsfolk brenner bål. Jeg driver mye med friluftsliv og brenner sikkert 10-20 bål i løpet av høst/vinter.  Men jeg benytter altid tørre kvister nederst fra levende trær.

Hvert år taper vi viktige elementer for biologisk mangfold i skogene våre når folk brenner furugadder og tyrirøtter. Og det tar svært lang tid for naturen å erstatte disse levestedene for mange arter. Anbefaler at du leser artikkelen om furugadder i Store Norske Leksikon.

[Måssåbjønn]

Stranna skrev (7 timer siden):

Det er ca. 125 000 skogeiendommer i Norge, og interessen for miljøvern blant alle disse eierne vil sjølsagt variere.

Jeg tror det @tshansen viser til blant annet er det som NRK har omtalt i følgende saker relativt nylig:

• Anmeldelsene som forsvant i skogen
• Skogbruket bryter egne miljøregler – beholder det grønne sertifikatet (sånn apropos den nevnte PEFC-standarden...)
• Alt er ikke i sin grønneste orden
• Og den påfølgende Vil ha slutt på at næringen selv passer på skogens sårbare liv

Disse avsløringene er såklart med på å svekke tilliten til at skogseierne forvalter skogen på riktig måte i henhold til lover og standarder (og i tråd med formålet med lovene). Med det omfanget som er avdekt er det jo ikke snakk om noen få uheldige enkelthendelser, men det som ligner på en utbredt «ukultur» i bransjen.

Som du sier vil det nok være ganske stor spredning i praksis blant skogseiere her, men det etterlatte inntrykket av bransjen under ett er jo ikke særlig positivt, dessverre. Og det skal nok ganske mange friluftsfolk til for å gjøre skade tilsvarende det én useriøs skogseier gjør mht. biologisk mangfold. Ikke at det gjør det greit å fyre med furugadder og tyrived, men det er litt med dette å sette ting i perspektiv. Hogst av skogsområder hvor det lever sårbare arter er en mye større trussel for artsmangfold og habitater enn hva utøvelse av friluftsliv er. Selv fyrer jeg også bare med tørre kvister, og forsøker etter beste evne å la naturen være mest mulig uforstyrret.

Og i og med at tråden i utgangspunktet omhandler felling av friske trær for bålbruk, så er det som tidligere nevnt av ganske mange ikke tillatt uten grunneiers tillatelse. Akkurat hvordan gaddene omfattes av slikt er jeg usikker på, men det å opptre moralsk er jo ofte like så viktig som å opptre lovlig i slike tilfeller.

Endret 31. august 2023 av Måssåbjønn

[+Myriameter]

Stranna skrev (2 timer siden):

Vedr furugadder og tyrirøtter er situasjonen den at disse dannes først etter svært lange tidsperioder...Men jeg benytter altid tørre kvister nederst fra levende trær.

Gaddene er da også fredet i Nasjonalparker, som Femunden. Gjør litt vondt der å ta tørrkvist i nerkant, selv om det er lov. Men, må man så må man.

[AlexE]

Dages sitat er fra Anne Sverdrup-Thygeson

 

Endret 1. september 2023 av AlexE