styggehø og memurutind

[coni]

Denne helgen sto Spiterstulen på programmet. Etter en tidlig start i Oslo ankom vi (kjæresten min Vivian og jeg) høyfjellshotellet kl 11 på formiddagen. Vi sleit oss innom dalen med en masse bagasje (telt, ski, støvler, klatreutstyr). Etter tre km mente vi det var langt nok og slo leir. Været var ikke akkurat fint, men greit nok for å ta seg en liten skitur. Vi valgte Styggehø som mål. Og i løpet av den ettermiddagen skulle vi finne ut at Styggehø måtte være en av de beste alpine skiturtoppene i hele Jotunheimen. 1000 høydemeter fin helning, uten noen kjedelige flate partier. Snøstripene nådde fortsatt ned i Visdalen. Etter litt fuktig steingåing over Visa måtte vi bære skiene maks 3 minutter før vi kunne ta dem på beina og starte oppturen. Vi følgte noen renner oppover før vi nådde breen. Den letteste veien til topp er sikkert å komme seg opp på ryggen på venstre siden av breen. Men samme breen og eggen over den på høyre siden så så fine ut at vi valgte den ruta i stedet. Vi kom oss raskt opp før vi ble stoppet tre meter under topppunktet. En gigantisk skavl, sikkert fire fem meter høy gjorde det helt umulig å nå toppen. Å begynne og grave seg gjennom syntes vi ikke var noe god ide. Vi hadde ikke noe særlig lyst å få 5 tonn snø i hodet i tilfelle alt skulle ramle sammen. I stedet nøt vi en tusen meters knall bra nedkjøring helt ned til elva.

Dagen etter våknet vi til strålende vær. Snøen var skikkelig gjennomfrossen. Alt tydet på en bra skitur. Målet var Memrurutind og vi ønsket å bestige toppen via den bretunga som legger seg rett nord for toppen. Spørsmålet var bare om det var noen mulighet for å komme seg opp fra breen til toppplatået. Etter snaue to timer flat skivandring nådde vi Hellstugutind. Noen skispor visste at noen koste seg her dagen før. Nå ble det atskillig brattere, de tre hundre høydemeter opp til den sprekkete og pene bretunga. Vi gikk videre på venstre siden av den og kom oss midt inn i gryta, et imponerende og ensomt sted, omringet av bratte fjellvegger. Vi oppdaget fort at det var mulig å komme seg opp til topplatået. Noen bratte snøskråninger førte opp til en smalere renne. Den følgte vi oppover. Etter hundre meter 45-50 graders snøklatring nådde vi toppskavlen. I stedet for å krysse 30 meter ut for å omgå den valgte vi å leke litt og klatret over skavlen. Nå var det bare å vasse bortover noen hundre meter for å komme seg til topps av den vestlige Store Memeurutind. Utsikten var helt topps, spesielt østover den kvasse eggen som var pyntet med imponerende skavler. Det var ikke særlig varmt og pausen ble av kort varighet. Nå gjaldt det bare å finne bra skiterreng nedover. Vi følgte eggen bortover nesten til skaret under Vestre Memurutind. Og plutselig viste det seg at det lå en skikkelig bratt snøstripe under oss. Denne var svært morsom å kjøre ned, til vi nådde en liten bre. Nok en skikkelig bratt skråning og vi var nede på Hellstugubre. Derfra ned var det bare en ren nytelse. Varmt i lufta og vannvittig bra snøforhold. Etter noen titalls svinger var vi nede ved brekanten og seilte ut dalen. Noen snøstriper langs elva gjorde det faktisk mulig å kjøre helt ned til Visdalen. En perfekt skitur var over. Tre timer senere satte vi hos Pepes Pizza i Beitostølen og fikk tilbake kaloriene vi har brant opp og ned Memurutind.

[morten]

Imponerende tur. Litt annerledes! Kule bilder. Typisk snømannen Coni. Bratt bratt snø. Du mener vel forresten Hellstugubrean og ikke Hellstugutinden i artikkelen din?

[Lyngve]

Pokker heller, jeg skulle joinet deg på lørdagen

(men nå er jeg i det minste ferdig med 99% av oppussingen etter en kjedelig himmelsprett-helg i oslo)

Når det gjelder Styggehø. Var det ikke mulig å klatre opp klippen på høyre side, og deretter over skavlen? Skavlen ser ut til å bare være 1-2 meter i høyde på dette punktet, og ikke så overhengende.

PS! Topp-punktet på Styggehø ligger et godt stykke innover i relativt flatt lende. Kanskje 10-15 minutt å gå etter skavlen.

[Tom]

Tøffe turer, men fy faen så jålete ski.

[Nils]

Kul rute opp til Styggehø det der coni, men jeg vet ikke om jeg hadde vært så høy i hatten med skavlene hengende sånn like over meg. Selv om de skavlene ikke henger i den verste solsteiken akkurat. Men det skal vel litt for at de raser ut akkurat når man befinner seg rett under, og ihvertfall nå i helgen når det fortsatt var kaldt om nettene og relativt kjølig om dagen...

Stilige bilder forresten!

[eaa]

Moro å leke ekte snømann til tider!

Spennende tur, og gromme bilder!

Men slike sluggere av noen overhengende skavler er nå rimelig tunge da, så det er alltid litt spooky og være innunder dem,

eller kravle over dem, for ikke å nevne det å grave seg gjennom dem!

Men det er vel det man kaller en kalkulert risiko - så får man bare håpe man ikke beregner helt feil...

PS.

Nils - gratulerer med over 1000 innlegg da, skravlepaven!

[coni]

Morten, ja Hellstugubre, ikke -tind. Det hadde vært ganske rask å nå Hellstugutind innen to timer...

Lyngve, ja hadde sikkert vært mulig, men nok ganske riskabelt uten sikringsutstyr.

Tom, hva er jålete ski???

[Gjest]

Brunt og fint i Visdalen nå!

Håper 2000-metersesongen kan begynne tidlig i sommer. Styggehø var forøvrig veldig fin med den snøen på!

Og den skavlen var det stil over.

[Parbat]

Så ut som en knall tur