Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Oppsyn med fiske gis da ikke samme myndighet som jakt?

For å få tillatelse til ransaking så skal det være mistanke om en forbrytelse med strafferamme på over 6 mnd, har jeg lært. (Det var derfor jaktoppsynet aldri kunne kontrollere sekkene til jegere for å se om de hadde blyskudd i den tiden det var forbudt..)

  • Liker 2
Annonse
Skrevet
3 minutter siden, Lompa skrev:

Oppsyn med fiske gis da ikke samme myndighet som jakt?

For å få tillatelse til ransaking så skal det være mistanke om en forbrytelse med strafferamme på over 6 mnd, har jeg lært. (Det var derfor jaktoppsynet aldri kunne kontrollere sekkene til jegere for å se om de hadde blyskudd i den tiden det var forbudt..)

Stemmer. Kva mynde som vert søkt og tildelt er opp til oppdragsgiver som søkjer ig politiet som tildeler. Det er ingen automatikk i slike, men ei vurdering i kvart tilfelle av sakleg og geografisk virkeområde. 

 

  • Liker 3
Skrevet (endret)
2 hours ago, Tessatroll said:

Eg hadde teke ein liten tlf til elveoppsynet og fortalt korleis eg opplevde det. Oppsynsvesenet er ikkje tente med at nokon fyk rundt i beste Walker Texas rangerstil, men bør vel søkje å ha ein god tone med publikum.

Dette er nok et godt råd. Det juridiske er nå en ting, men forvaltning og oppfølging av forvaltningsvedtak, er best tjent med en god forankring hos publikum. Uavhengig av hva slags myndighet man har, så er det fullt mulig å utøve denne på en måte som oppleves ryddig og legitim.

Det er ikke akkurat egnet til å bedre publikums legitimitetsfølelse, når man ikke kan forevise legitimasjon på den myndigheten man påberoper seg...

Endret av Bjørja
  • Liker 3
Skrevet

Om det er en Texas Ranger eller reell oppsynsmann, så ville jeg anbefale at man prøver å få til en så høflig/rolig samtale som mulig. Innled gjerne en samtale og be om navn på den andre. Finn ut litt om hva vedkommende gjør. 

Jeg husker fra militærtjeneste i Bosnia, hvordan vi stadig passet på at vi ved vakttjeneste hadde fokus på langsom eskalering av enhver situasjon. Der hvor våre allierte amerikanere gjerne mente vi skulle skyte både varselskudd og sikte med skarpladd våpen tror jeg en av våre tok ladegrep på børsa en gang på seks mnd, ellers var det nok å se bestemt ut og bruke en rolig tone. Kroppsspråk, hva som sies og generell holdning kan man komme langt med. Selv om oppsynet er aldri så mye Texas Ranger vil resultatet ofte bli langt bedre om man er åpen og likefrem, enn om man opptrer avvisende eller bryskt. 

 

  • Liker 5
Skrevet
14 minutter siden, ost skrev:

Om det er en Texas Ranger eller reell oppsynsmann, så ville jeg anbefale at man prøver å få til en så høflig/rolig samtale som mulig. Innled gjerne en samtale og be om navn på den andre. Finn ut litt om hva vedkommende gjør.

Et lovlig oppsyn kommer nok lenger hvis han/hun er høflige og presenterer seg først, før de begynner å spørre om hva "vi" bestller i området. :) Tviler på at jeg hadde svart på noe om egen aktivitet, hvis ikke den som kom bort til meg redgjorde for sin engen tilstedeværelse først.

Men hva med grunneier, noen som vet hvor langt de kan gå? Vet de har mulighet til å andmelde ulovlige forhold, men ut over dette.

  • Liker 3
Skrevet

Når oppsynet opptrer slik jeg beskrev uten å presentere seg, og uten legitimasjon på at vedkommende er det han utgir seg for kaller jeg en eskalasjon fra hans side ved første kontakt. Dermed må han belage seg på min reaksjon som avvisende og jeg tror de fleste hadde reagert som meg. Enten er personen en selvutnevnt skogskonge eller så burde han få seg god veiledning fra sin arbeidsgiver.

  • Liker 2
Skrevet
9 minutes ago, trugepetter said:

Dermed må han belage seg på min reaksjon som avvisende og jeg tror de fleste hadde reagert som meg

Jeg ville ikke reagert slik frivillig så lenge jeg hadde klart å holde meg.

Din reaksjon tilbake som avvisende vet du på forhånd garantert gjør situasjonen enten verre eller like sur som den allerede var. En mer åpen, vennlig og hyggelig reaksjon vil hvertfall øke sannsynligheten for at det blir hyggeligere tone fra motparten også. Jeg vet hvilken jeg ideelt sett hadde valgt, men det er jammen ikke alltid lett.

  • Liker 2
Skrevet

Å møte surt med surt er sjelden noe som gangner hverken deg selv, andre eller situasjonen ;) Jeg vil nok uansett forsøke å være imøtekommende, vi snakker jo ikke her om spørsmål av svært personlig karakter? Et helt greit svar i de fleste slike tilfeller vil vel bare være å si at man er på telttur, fottur eller lignende? Ser ikke helt hvorfor det skal være et mål i seg selv å fremstå mer vanskelig en nødvendig ;)

  • Liker 3
Skrevet

Det er ikke alltid lurt å gi seg flat og imøtekommende til gitt situasjon. Tenker at det kan påberope seg at vedkommende ikke settes i grenser, slik at det eskaleres til videre forhold. En klar holdning til egen rett spesiellt i dette tilfelle er grunnprinsipp i en rettsstat. 

  • Liker 1
Gjest Turlyst
Skrevet

Jeg ville begynt med en imøtekommende og høflig, men bestemt tone, så sett hvordan motparten hadde reagert. Jeg ville ikke oppgitt personalia uten at vedkommende kunne legitimere seg som oppsynsmann e.l, men hadde fortalt hvorfor jeg var der dersom vedkommende var normalt høflig. Etter dette ville jeg snudd situasjonen ved å stille han høflige spørsmål, som forhåpentligvis hadde gjort han usikker, slik at han hadde trukket seg bort.

Hadde motparten vært uhøflig, truende eller lignende ville jeg forholdt meg rolig. I ytterste konsekvens ville jeg opplyst om mine rettigheter.

Skrevet

Skal ikke uttale med i denne saken, er jo veldig situasjonsbetinget med kroppsspråk m.m. hvordan det oppfattes etc.

Jeg fikk også kjeft en gang ved parkering ifm isklatring. Vi spadde oss inn på en tømmervei som ikke er oppe om vinter'n, akkurat idet bonden kom på traktoren forbi. Først så var han litt arg (vi sperret veien om han skulle komme på å brøyte den...) men da vi fortalte hva vi var ute på og at vi gjerne kunne forlytte oss og om han hadde noen tips om annen parkering. Dvs helt flat respons fra oss, så ble enden på visa at det primært var folk som ikke hadde noe der å gjøre (les potensielle tjuvradder, kremmere, vegfanter, og alskens øvrige utenbygdsboende ...), men vi kunne bare stå der så lenge vi bare ønska, da denna vegen nok ikke ville bli brøytet med det første :-) . Så litt vennlighet og litt om hvorfor en er der kan ta bort mye fremmedfrykt og usikkerhet tenker jeg.

Jeg har også en historie med noe motsatt fortegn om fiskeoppsyn. To kollegaer og jeg skulle fiske i ett fjellområde (dropper å angi navn). Da vi skulle kjøpe fiskekort på lokalt sted (nær elva) oppdaget min superærlige og helt igjennom "hel ved" kollega at han hadde glemt å ta med kvittering for årsavgifta. Dette var helt uproblematisk sa ekspeditrisa, men min kollega ville allikevel sende kopi av kvittering seinere. Etter å ha fiska en liten time kom det en kar mot oss fra der vi kjøpte fiskekort. Vi spøkte med vår kollega (som da var 60 år) at nå må du beinfly, det er sikkert oppsynet og vi lo godt av det... også var det jaggu oppsynet, og han ville se papira ja. Og det ble bot og det hjalp ikke å nevne dialogen vi hadde hatt når vi kjøpte kort. Vi hadde jo selvfølgelig fryktelig moro av å være på tur med en "tjuvfisker" og at nå var det jo bare å tjuvfiske mer for han kunne umulig bli tatt to ganger på en kveld...osv. Men en ukes tid seinere fikk vi høre at vi nok ikke var de første som hadde opplevd dette der og at oppsynet "der oppe" faktisk var forlovet med ekspeditrisa 😳.

  • Liker 1
Skrevet
7 timer siden, Lompa skrev:

Oppsyn med fiske gis da ikke samme myndighet som jakt?

For å få tillatelse til ransaking så skal det være mistanke om en forbrytelse med strafferamme på over 6 mnd, har jeg lært. (Det var derfor jaktoppsynet aldri kunne kontrollere sekkene til jegere for å se om de hadde blyskudd i den tiden det var forbudt..)

For anadrome vassdrag er det vel litt strengere enn innlandsfiske mener jeg. Står vel at det er strafferamme inntil 1 år i Loven om laksefisk og inntil 2 år under særdeles skjerpende omstendigheter. (men det blir vel aldri brukt i dette landet her)

For å fiske uten kort er det ikke fengsel og dermed heller ikke lov til å ransake.

 

Men jeg ser ikke problemet med å svare noen som spør meg om hva jeg gjør der. Som fisker i Norge synes jeg at jeg blir sjekket alt for lite. Har vært endel rundt i verden og fisket og stort sett er oppsyn strengere overalt.

  • Liker 1
Skrevet
41 minutter siden, lars p skrev:

For anadrome vassdrag er det vel litt strengere enn innlandsfiske mener jeg. Står vel at det er strafferamme inntil 1 år i Loven om laksefisk og inntil 2 år under særdeles skjerpende omstendigheter. (men det blir vel aldri brukt i dette landet her)

For å fiske uten kort er det ikke fengsel og dermed heller ikke lov til å ransake.

 

Men jeg ser ikke problemet med å svare noen som spør meg om hva jeg gjør der. Som fisker i Norge synes jeg at jeg blir sjekket alt for lite. Har vært endel rundt i verden og fisket og stort sett er oppsyn strengere overalt.

Heilt samd i dette! Dog kan oppsynet med fordel tenke over framferda si :)

  • Liker 2
Skrevet
1 minutt siden, Tessatroll skrev:

Heilt samd i dette! Dog kan oppsynet med fordel tenke over framferda si :)

Enig i det. Og en oppsynsmann som nevnt i saken her hadde ikke fått fornyet engasjement i de fleste foreninger.

Politiet kan også trekke tilbake politimyndighet ved klager og utøver man misbruk av makt kan man jo selvsagt bli straffet for det også...

  • Liker 4
Skrevet

offentlige tjenestemenn må kunne legitimere seg. Uniform, politi eller annen, er ikke gyldig legitimasjon. Hvem som helst som f.eks. jabber på et teater kan lett få tak i en politiuniform. 

Jeg og en kamerat var en gang i ungdommen ute og jaktet ender. Vi ble stoppet av en som var grunneier i området og han var veldig sur på oss som jaktet, selv om vi ikke jaktet på hans eiendom. Han ville se om vi hadde jaktkort, og da det var i orden så unnskyldte han seg med at han, noen ganger, hadde sett en bil her som var registrert i Bergen, og mente da at disse som eide denne bilen, i hvert fall ikke hadde lov å jakte her. Denne bilen var tilfeldigvis min, og jeg var nesten nabo med typen.

Han hadde kanskje ikke myndighet til å avkreve oss verken jaktkort eller noe som helst siden vi ikke befant oss på hans eiendom, men slike folk er det ingen vits i å krangle med, de gir seg ikke like vel.  

Et spørsmål om hva vi bedriver når vi bare er ute og går i utmarka kan lett besvares med "en luftetur", "spasertur" eller lignende og det er fullt tillatt så lenge man er på utmark eller andre steder med fri ferdsel, sommer eller vinter. Kverulanter finnes det nok av og det tjener sjelden til noe godt å begynne å diskutere med dem. 

  • Liker 1
Gjest Mareng
Skrevet

Jeg jobber som offentlig tjenestemann, og må flere ganger i året inn i bygninger og boliger jeg ikke er veldig ønsket.

Men det står i loven at jeg skal kunne identifisere meg, og det er kun i svært spesielle tilfeller vi ikke presenterer oss med fullt navn og har tjenestenunmer på skiltet. Telefonnummer er også registrert på oss, men ikke med privatadresse. Poenget er at uten identifikasjon, er jeg også en lovbryter om jeg skal "utøve myndighet".

Det offentlige skal i all hovedsak være helt "gjennomsiktig" og åpent med tanke på hva man gjør, hvem man er og hva slags myndighet man har.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.