Vårtur på Nordjæren

[REs]

 Min eldste sønn på 22 viser sterke tegn på å bli like glad i å sykle som sin far, noe man ikke skulle tro for 22 år siden da han, akkompagnert av sirener og blålys, ankom denne verden 11 uker før termin og lignet mest på en halvdød frosk der han lå og gispet etter luft under en varmelampe inne på sykehuset.

I dag er heldig vis situasjonen en helt annen. Jeg har alltid ment at den beste måten å få barn til å hate friluftsaktiviteter er å utstyre dem med dårlig utstyr og ta dem med på alt for lange og krevende turer. Derfor har jeg alltid praktisert det motsatte både når det gjelder sommer- og vinteraktiviteter. Syklene som mine barn har hatt har alltid vert av god kvalitet og riktig størrelse og derfor har jeg i dag to gutter som viser gode tegn på en sunn livsstil.

Min eldste sønn sykler til og fra jobb, uansett vær, føre og årstid og etter at han kjempet seg gjennom Nordsjørittet i fjor sommer så har bare interessen for sykkel blitt sterkere. 

Han har et rom som er fullt med datautstyr, jobben hans er datautstyr og hodet hans er også til tider fullt av datautstyr, og den siste anskaffelsen på den digitale fronten var et lite kjekt GoPro  Hero4 Session kamera som han skulle feste på sykkelhjelmen.

Både GoPro og en kollega på skolen hvor han jobber mente at den limen som satt på festet var nok og kameraet kunne bare festes rett på hjelmen, men heldig vis konsulterte han ingeniøravdelingen i familien før han monterte kameraet, og konklusjonen var da at dette aldri ville gå bra. Kontaktflaten på hjelmen ville være ca. 10% av limflaten på festet og det kunne umulig være nok til å holde dette kameraet fast under en sykkeltur. Mekanisk avdeling tok saken og med en tilpasset metallplate, noe Araldite lim og tre skruer så var fundamentet klart og feste for kamera kunne limes på plass. 

I dag skulle nyanskaffelsen testes med en tur på Nordjæren og da måtte selvfølgelig far henge seg på. Tenk om den spreke faren hans kunne komme på film og kanskje bli vist et eller annet sted på nettet. Det hadde sikkert vert kjekt. 

Turen starte hjemmefra, men før de første fem kilometerne var unnagjort så så jeg ikke en gang gulfargen på jakken hans, og ved ca. 10 km. så jeg hvor dette kom til å ende. Jeg sendte ham bare en melding med beskjed om at jeg hadde endret strategi. (Jeg måtte ha noe mer utfordrende. 😬) Jeg sykler til Sola og tar om Tananger og Kvernavik hjem igjen.

Han var sikkert allerede langt sør på Jæren før jeg nådde Sola, men jeg fikk en fantastisk tur tilbake ned litt kald motvind og en strålende vårsol over landbruks- og industriområder i Tanangerområdet.  Turen var nok og vel så det for meg, og akkurat nå mens jeg skriver dette så ankom min sønn, godt fornøyd med sykkelturen men med diverse besvergelser over et kamera som på ingen måte hadde oppført seg etter forventningene.

"Dette var bare en god bekreftelse på at det andre har opplevd og som kan leses om på nettet stemmer. Dette skal de få høre de som har solgt meg et sånn kamera ."

Men ellers, hvordan var turen?

"Turen var fin, men værgudene hadde sikkert bestemt seg for at denne syklisten skulle bli på Jæren og ikke sykle tilbake til Stavanger, og alt det de hadde av kald motvind ble satt inn, men hvem var det som vant?"

Jeg kunne selvfølgelig vert litt sur siden han syklet fra meg, men jeg er faktisk litt stolt over den holdningen og det pågangsmotet som denne gutten viser. Etter at han var født så fikk vi, hans foreldre, beskjed fra legene om at vi hadde fått en gutt som ville være mye syk, måtte ha hjelp til det meste og som vi ikke kunne forvente at skille prestere særlig mye i livet. Vi måtte bare være glade for at han ikke endte opp som multihandikapet og pleietrengende. Men HELDIGVIS tok legene skikkelig feil, og det har denne gutten bevist utallige ganger i løpet av sine 22 år.

Men en ting er sikkert. Far trenger ganske mange flere timer på sykkelsetet før det blir snakk om å dra på sykkeltur med sønnen.

 

Endret 18. mars 2017 av REs