Gå til innhold
  • Bli medlem

elgen

Anbefalte innlegg

Hei

Marit Kasin mistet hundespannet i den kalde stormfulle natt på Finnmarksvidda - heldigvis under Finnmarksløpet, for etter en halv time kom neste konkurrent og samlet hende opp. Spannet ble også funnet pent parkert. Men på alene treningstur eller alene langtur på Hardangervidda eller annet sted, er det farlig å være helt alene og forlatt og uten utstyr, som jo ligger i sleden. Og hundene kan være sprunget alle veier. Under løp vil de normalt fortsette i sporet etter de andre hunder. Med mindre de da er gått på jakt etter en reinsdyrflokk.

Jeg kjører selv, men bare med 2 huskyer og vet, at det er lett å falle av sleden ved uoppmerksomhet mv. Kostet en brekket langfinger siste år på et islagt vann og i god fart. 

For ikke å miste hundene kjører jeg med et alminnelig 5 cm bredt band om håndleddet festet i trekklinen. Når noe skjer stopper hundene umiddelbart og ser dumt på meg og viser en viss omsorg. Jeg er selvfølgelig klar over, at dette bare går med 2 hunder. Med et 12 spann vil man få rykket armen av. 

Men som dumt spørsmål til forums erfarne hundekjørere. Kunne det være en mulighet å kjøre med en form for kroppsele fx svarende til de, som brukes ved off-shore kappseilaser? Disse seler er først og fremmest for IKKE å falle overbord = kort line i de. Men jeg vet, at det er en voldsom opplevelse å gå utenbords med selen i 12 knops fart, men man overlever.

Når man har ropt og skreket en kort stund, er jeg egentlig overbevist om at hundene vil stoppe, for at se hva der foregår. Helt dumme pleier de ikke å være. 

Har i øvrig kjørt en nydelig sledetur i dag i skogen for det blåser fælt på fjellet. 

Elgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har ikke erfaring med hundekjøring, men jeg må innrømme at jeg også tenkte som deg da jeg hørte at hun hadde mistet hundespannet. At jeg tenkte som deg kommer nok av at jeg har drevet med seiling en del år. Vi seilte en klassebåt som kalles 1/2 tonn, er ca. 30 fot og seiles med 5 mannskaper. Jeg var den letteste om bord og derfor var det min jobb å gå på fordekket når noe skulle gjøres der. Skifte av forseil eller setting og riving av spinnaker. En gang ble vinden så sterk og bølgene så store at jeg måtte på fordekket for å skifte forseil. Jeg brukte en sånn sele som du nevner med to sikkerhetsstropper i. Selen har en stropp over hver skulder og en rundt brystet. Sikkerhetsstroppen festes i en ring midt fremme på brystet. Det er to stropper for at en alltid skal være festet et eller annet sted når man beveger seg på dekk, og normalt i denne situasjonen så skulle stroppene ha vert festet en på hver side av bauen, men denne gangen var bare den ene stroppen festet på styrbord side. Jeg lå på kne helt fremme og var i ferd med å feste det nye forseilet da det kom en bølge som var så stor at hele bauen på båten gikk rett gjennom bølga.  Resultatet var at jeg ble skyllet ut under vantet på styrbord side og ble hengende i selen på utsiden av båten. Dette er ingen behagelig situasjon, men jeg klarte å komme meg opp ved egen hjelp.

Hvis ikke stroppen som er festet i selen er i veien under kjøring så burde en sånn sele fungere helt greit til hundekjøring. Det er sikkert nok med en enkel stropp, og den kan jo lages så lang som du måtte ønske.

Selen jeg bruker til seiling er av denne typen med en to meter lang dobbel stropp, men til hundekjøring er kanskje en enkel elastisk stropp bedre..

58cb30613d236_WEB_ImageBALTICSikkerhetsselevoksen50kgvok-2091330225.Jpeg.bceef97689c118e56e92972e253bd2de.Jpeg58cb2fe50bc61_WEB_ImageBALTICSikkerhetslinefast2korker2m995988849.Jpeg.f211a1c87df5c70d76dfe6119c6546c0.Jpeg58cb35140a383_WEB_ImageBALTICSikkerhetslineelastisk1krok21054227804.Jpeg.fb4134650b9a394013aedce1fb64a284.Jpeg

https://www.marineshop.no/Seil-_-Rigg/Seilsikkerhet/Sikkerhetsline-/-sele 

Endret av REs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Så kan vi 2 gamle seilere bli enig om at dette kanskje har noe for sig. Men vi mangler innspill fra erfarne hundekjørere.

Det bør være en kroppsele enten fra seiling eller evt. yrkes fallsikring. Sittesele til klatring vil formentlig gi et vanvittig smell i korsryggen og være meget upraktisk om buksene, hvis man skal på do underveis. Sikkerhetslinen trenger ikke være som avbildet. Kan være et stykke dynamisk klatretau i passe lengde med passe karabin.

Sikkerhetslinen vil sikkert være noe i veien - som alltid - også på båt, men ved tilvenning og disiplin bør det gå bra. Likesom bruk av tlf. luftslange til dykking. Sleden bør så også ryddes på toppen for saker som kan fange linen. Fx. tenke over plassering av snøanker mm. 

Elgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg har drevet med både hundekjøring og seiling. Når det gjelder seiling så har jeg oppblåsbar vest med bøyle. Men, og det er et stort men her, det er noe helt annet å ramle ut i sjø enn å bli hengende etter en slede med 10-16 hunder foran. I båten er det som regel også noen til å hjelpe deg opp. 

Skadepotensialet er stort dersom man blir hengende etter en slede, man kan bli dratt gjennom skavler, treffe trær, stein og is og så videre. Hvorvidt man etter en slik rundtur er i stand til å ta være på seg selv eller hunder vil være uvisst. 

Jeg har vært med på at en som skulle være med på turistkjøring mistet spannet i starten. Jeg puttet vedkommende i min slede og vi dro på leiting, spannet ble gjenfunnet etter ca. 9 km. med sammenfiltrede liner og veltet slede, med et par knekte stag. Heldigvis ingen skader på hunder, men det spannet fikk ekstra massasje og streching den kvelden :-) . Sleden fikset jeg senere.
Dersom vedkommende hadde hengt etter ville nok sleden ha stopper relativt raskt i furuskogen, med hun hadde nok fått greit med skader. Jeg har ikke sett noen som har kjørt med kroppssele, men jeg vet at en del hundekjørere har en lengre line som løper fritt etter sleden. Dersom man får tak i denne kan man få veltet sleden, og farten vil senkes. Men, i motsetning til sele, kan man slippe linen dersom det begynner å bli stygt.

Avslutningsvis, det finnes to typer hundekjørere. Det er den ene typen, som har veltet og/eller har mistet spannet. Og så er det den andre typen, de som juger 😊

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasin var nok heldig. Jeg har ikke fått noen forklaring på hvorden hun mistet spannet. Om hun falt av, eller om ankerfestet ikke holdt? Men, jeg undrer jo litt. Dresserer ikke hundkjørere hundene sine? :) I alle fall lederene, burde da kunne stoppkommando! En annen ting er at disse hunden "går" jo stort sett i trav, så med en egnet stropp/tau, burde de vel hunne hale seg tilbake til sleden. Et rykk fra et hundespann som gar i 10 - 20 km/t, kan da ikke være all veden, hvis et brukes elastisk strikk/tau og festet på et fornuftig sted på kroppen. Det finnes også utløser mulighet, hvis en ikke kommer seg på beina (og løpe inn spannet), eller klarer å hale seg inn.

Har aldri kjørt slike hundespann. Bare snørekjørt med intill 2 Vorsteh hunder forran. Er en ikke på jakt, er det snørekjøring (regelmessig) hele vinteren og syklig på sommerhalvåret. Og her et nok farten betydelg større. Selv med en hund. Men de få gangene det har vært uhell, har da alle hundene jeg har hatt stoppet, enten av seg selv, eller på kommando. Forstår at så mange hunder kanskje ikke merker, at vekta av hundekjøreren blir borte og stopper av seg selv. Men dressur, ville sikkert hjelpe på disse hundene også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tiur3. Jeg har også snørekjørt på ski en god del. Og min hund kunne da en rekke kommandoer, som stopp, saktere, høyre, venstre og så videre. Men det er en god del aspekter som skiller snørekjøring fra sledekjøring.
Man kan fint lære lederhundene, samt andre i spannet, en del kommandoer. Men det er jo det at det, bokstavelig talt, kommer en rekke hunder etter lederhunden. Dersom lederhunden stopper opp vil de få resten av spannet rett i rompa. Og i en slik situasjon kan det oppstå krangel og skader. You can't push a rope.
Et fullt spann er også langt, fra lederhund til hundekjører.
En annen ting er at når først spannet har fått los på løpingen og går godt er dette noe de virkelig ønsker å gjøre. De er, nær sagt, designet for å løpe.

Et annet aspekt er dette med fart versus kraft. Det er mye krefter i et fullt spann, dette klarer du ikke å holde igjen uten en form for hjelp som bremsematte, piggbrems eller sikring ved stopp ved bruk av snøanker. 
Når det gjelder fart er det også et aspekt at fartsangivelser du ser på f.eks. Finnmarksløpet, Femundløpet e.l. er gjennomsnittsfart, samt at hundene er opplært til å holde en lavere fart for å klare hele løpet igjennom. Sprintløp med spann er en annen kategori.

Det finnes jo helt klart hundekjørere som kan få spannet til å snu og komme tilbake ved å rope kommando til lederhund. eller kan få spannet til å gradvis stoppe opp. Men det jo ikke alltid trail'n tillater dette. All kjøring foregår jo ikke på flat vidde. Man kjører jo i skogsterreng, kupert terreng o.s.v.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei

Tiur3: De aller fleste hundespann kan kommandoen "stå" utmerket, men 10-12 hunder i god fremdrift er nesten som heste, der er løpsk - de er i voldsom springe modus. Og de vil ikke merke tapet av din vekt. Men - jeg er ærlig! - når jeg er fallet av sleden har hundene jo stoppet ganske av sig selv pgr. av min banden og svergen av nordlandske dimensjoner og sett deltakende på meg. Jeg brak en pekefinger vh. forrige år i god fart på isen. Og så har jeg jo rem om håndleddet. Så finnes det skjøtekrok som utløser. jeg brukte dette ved snørekjøring og på sykkel, men droppet det pgr. av feilutløsninger og hundene så bare forsvant på jakt. Så må jeg hellere kaste meg ned i snøen på ski. På sykkel har jeg så langt rukket å hoppe av.

Martin.m: Jeg er helt enig i skade potensialet og ville kanskje ikke bruke sele i skogsterreng. Forleden tok sleden et uhyggelig sleng mot et tre, men fik fart på hundene og bremset, så den ble rettet opp. Det er som å kjøre stor trailer. Jeg tenkte mest på alene tur på øde vidda. Heller ikke med turister. Det er kanskje bedre med en mistet turist enn en kvestet turist. 😜

På båt er det egentlig meningen, at sikkerhetslinen skal være så kort og plassert sådan at man IKKE går overbord. Virkeligheten er så ikke alltid sådan. Det er absolutt ingen spøk at falle overbord fra en havkappseiler i 10-12 knop. God sjanse for å slå sig på skipssiden, relingen eller annet. Jeg har hørt om brukne ribbein i den sammenheng Og så er vann ikke så mjukt å falle i i fart eller stor høyde. Jf. mageplasker fra høyde!

Jeg har heller ikke hørt om noen,  som kjører med sele, men det kan jo være fordi ingen har tenkt på det? Slepelinen har jeg sett. Hvis Murphys lov er komplett, så kan linen vikle sig inn i større grener i løypen? Det vil være et overraskende moment.

Ved tilstrekkelig skrik og skrål baken om, tror jeg faktisk at hundene vil stoppe etter en kortere stund?

Hilsen elgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT

Men utrolig hvilken tidsforskjell i Finnmarksløpet på Alaska huskyene og traktorerne, grønlandshunder - malamutter. 3 døgn 18 timer senere i mål! eller snitt fart 12 km - 6 km timen!

Elgen 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

martin.m

Er fullstendig klar over, at det er forskjell på snørekjøring (med få hunder), også Nordisk hundekjøring og til et stort hundspann i Nome kjøring. Selv om jeg ikke har personlig erfaring, har jeg fulgt dette i mange år, både Nome og Nordisk.

Det er også forskjell på, hvordan et spann mistes, som jeg har vært inne på. Ved en planlagt stopp, kan likevel ankerfestet glippe og spannet ruse av gårde. Og da går det nok ikke mange meterne, før det er i galopp. Tror selv her, at et dressert hundspann kan fungere på en kommando.

En annen ting er å falle av, noe som kan være trolig her. Dama har bekreftet at når hun ble trøtt så brukte hun å legge seg bakover (for å sove), da oppå kassa bak. Men det er jo også mulig sleden veltet og at hun da mistet sleden. De hadde vel ikke løpt så langt, så det er mulig. Jeg vet ikke. :)  Men i ordinær fart, er det vel mest trolig at spannet var i trav. Etter min ringe mening, er det nok lettere å stoppe på kommando da, forutsatt at dette er inntrent. Det var også dårlig vær i området, så selv om terrenget var relativt lett, er det ikke sikkert farten var stor. Selvfølgelig kjenner jeg til ”massefart”, selv om hastigheten ikke er stor. Og jeg vet forskjell på ei line og et stag.

Men jeg har også oppservert at lederhundene oftest styrer både start, fart og stopp, i tilegg til retning. Blir dette dressert inn, først enkeltvis, så i spann, tror jeg lederhunden(ene) vil slutte å trekke, kun holde seg foran. Jeg vet ikke om dette vil fungere, men jeg har tro på at dette ville få spannet til å redusere farten og til slutt stoppe innen rimelig distanse. Jeg forventer ikke at lederhundene skal ”stå på bremsene”, som dresserte fuglehunder gjør. Men fungerer det ikke ved god trening, skal en selvfølgelig ikke basere seg på noe slikt. Da er kanskje slepetau viktigere. Men da må vel hundkjøreren være sterk nok til å hale seg tilbake til sleden.  

Som du nevner, vet jeg også om noen har inntrent en ”snu kommando”, men det er jo avhengig av terreng for å fungere.

Om mine tanker er realistiske, vet ikke jeg og jeg har ikke drøftet dette med noen i Nome miljøet. De er her i området også, selv om det er en overvekt av Nordisk. Men hvis dette ansees som et problem, bør en jo forsøke noe nytt. J

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, elgen skrev:

Så finnes det skjøtekrok som utløser. jeg brukte dette ved snørekjøring og på sykkel, men droppet det pgr. av feilutløsninger og hundene så bare forsvant på jakt. Så må jeg hellere kaste meg ned i snøen på ski. På sykkel har jeg så langt rukket å hoppe av.

Hei.

Jeg har aldri kjørt slede, med hunder. Og kun et fåtall av ganger med pulk (lastet), så det er nok ikke sammenlignbart. :) Vil kun kommentere dette med  "skjøtekrok", da jeg undrer på hva du mener. Vet ikke om du med det utrykket mener, "bryte-ring" (både i plast og metall), eller kroken som sitter på beltet, som brukes ved snørekjøring. En utløserkrok. 

Angående "bryte-ringer", så fåes de med forskjellige "styrker". Dette vet du sikkert. :) Men ved hardt rykk, er det jo meningen at de skal ryke. Så, dette må jo tilpasses litt. Jeg har aldri hatt mer enn 2 voksne fuglehunder samtidig, de siste 35 - 40 år. Bruker egen brytering på hver hund, både til snørekjøring og sykling. Med kun to hunder, kan jeg også ha hundene koblet til en Springer, ved siden av sykklen. Dette i motsettning til, hva som er som er vanlig i Barmarkskjøring. Største problemet mitt og bryteringer, er ved start. De Vorsteh hundene jeg har hatt, har alle ønsket å starte som en "rakett". Tross mye dressur (ved start), så må jeg likevel være litt forsiktig i starten. Selv kun med en hund! Noen uhell har det blitt disse ti-årene, men kun et tilfelle har jeg blitt skadet. Skulder ut av ledd, skade/knusing av skulderkule, delvis avrevne muskler og senefester, grunnet litt for høy fart på dårlig skogsbilveg (Kjekstadmarka). Og det ble nok ikke bedre av, at jeg fortsatte treningsturen på sykkelen. :)

 Men mine hunder, stopper på kommando, enten det er på jakt, snørekjøring, eller ved sykling! Så med få hunder, bør ikke dette være et problem. Værre er det tydeligvis med et hundespann, som diskuteres her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Dette er en skjøtekrok.

Skjøtekrok                                                                                   530071-07-00000_1.jpgp30_big.jpg                                                                                        

http://www.biltema.no/no/Bat/Monteringsdeler/Karabinkrok/Skjotekrok-2000020417/         IKKE samme skala!

Drar du i ringen åpner den sig og slipper tauet i åpningen. Den annen ende med svivel er selvfølgelig bunnet fast i noe.fx  trekklinen. På båt brukes de (av noen) til skjøter i seilet. pelikan krok har samme funksjon, men er større og tyngre. Det finnes også "hurtigløsere" "panikk kroker" til husdyr: små til sau og store til okser. (Felleskjøpet, hestebutikker) De er ganske tunge - ikke samme skala på foto! Men de minste kanskje ganske anvendelige? Frem for bryteringer? De er likesom en en-gangs greie. Store panikk kroker brukes av noen ved start av stort spann: sleden er tjoret til et tre/påle med en "panikk krok", som som har en utløser stropp på. Stroppen aktiveres av musheren og sleden fyker av gårde. Ved start er hunde -likesom dine- helt ville.

Jeg hadde et flettet "håndtak" i ringen for å kunne få tak med votter på. Det hooked sig opp i kabler mm. på syklen, så den løste ut, eller i stavene på ski. Så nå gir jeg blaffen, og kaster meg i snøen, hvis hundene går amok. Jeg sykler med hundene frem over styret og bruker nå kne- og albuebeskyttere til downhill sykling og hjelm. Elginnen fikk knekt kneskålen på sykkel, da den ene husky pent hadde passert en flokk sau, hvoretter en hare provoserende nok sprang rett ut foran den. Bortsett fra det, er han en god lederhund som kan alle relevante kommandoer - og gå bak i bratte løyper etter noe overtalelse.

Forleden krysset en hare slede løypen. Heldigvis så jeg den først, men huskyer har et ustyrlig jakt instinkt og jager for egen del. Jakthunder som vorsteher kan ganske riktig læres til nyttige holdninger i forhold til jakt. Fx ta stand, apport mm. Da den ene husky var 10 mdr. ville han gjerne apportere, men tross trening tok det hurtig slutt. Han springer etter viltet og spiser det selv. Dette er velkjent med husky.

Store deler av Finnmarksløper foregår sikkert i "ulvetravet", men de holder tilsynelatende 12 km i snitt hastighet, hvilket svarer til en forventelig gjennomsnittshastighet på en seilbåt ca. 6 knop. Det er ganske bra!

Men jeg har bemerket, at man skal være svært lite uoppmerksom, klø sig på nasen og holde med en hånd,  samtidig med en hare, rype spretter opp, så setter hundene i full fart og du fyker lett bakover av sleden. Iflg. Finnmarksløpet siden så falt Kasin av sleden i stormnatten i et vindkast. Det forstår jeg godt - halvsovende i sådan vær. Hastigheten har formentlig været ringe i uværet, så hun ble ikke skadet - og ville kanskje heller ikke blitt skadet i sele? Men dette var løp, hvor andre kommer etter og de har sikkerhetsopplegg med skuter mm.

Min tanke var egentlig i forbindelse med alenetur på Vidda, hvor du detter av sleden med telt, pose mat mm. Er du lur har du kanskje kart og kompasset på deg og en lang spasertur til nærmeste hytte, hvis noen. 

Elgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...

Det er ingen tvil om at man er sårbar på villmarkstur på hundespann.. Da gjelder det å være ekstra forsiktig. Endel regler bør man ha. For eksempel ikke gå bak sleden. Velte sleden og ekstra stort anker er også viktig. Det er ikke så enkelt selv om man har ledere som lyder "stå" for med et ivrig spanns å dyttes det såpas på bakfra at lederne blir "pushet" videre... Noen jeg kjenner foretrekker også å bruke slede og ski... Da står man ikke like hjelpeløs om man mister spannet. Selv er jeg ekstra forsiktig når jeg er aleine og har ved et par anledninger mistet kontrollen, men har da sørget for å velte sleden.

mvh Jan-Eilert Pedersen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 år senere...
elgen skrev (På 14.3.2017 den 23.40):

 

Jeg kjører selv, men bare med 2 huskyer og vet, at det er lett å falle av sleden ved uoppmerksomhet mv. Kostet en brekket langfinger siste år på et islagt vann og i god fart.

Off Topic!

Hvilke slede bruker du? Det blir hund nr 4 i til vår/sommer på meg. Kjører 3 spann på pulk nå og det er stor forskjell kontra 2 spann og pulk. Tror ikke jeg tar tjangsen på å kjøre samme pulk oppsett med 4 bikkjer. Litt avhengig å kjøre bikkjene på rekke, gjorde dette også med 2 bikkjer, da jeg ikke alltid har tilgang til oppkjørt løype og ei tispe som er helt ubrukelig i front og som absolutt skal gå i de andre sine spor. Med 3 bikkjer på rekke så blir lina vedlig lang og på det lengste fra leder til meg på hengende i snøre og ski helt bak, tipper jeg det er over 10 meter. Det går seg til og jeg kan stole såpass på bikkja i front når jeg nå har fått kjørt og trent en del turer.

Ser litt på Danler slede https://troll-hundefor.no/produkt/danler-snowder-hundeslede/ med 2 - 6 spann. Greit å litt å gå på i tilfelle det blir flere hunder.

Hvilke erfaringer har du med slede og har du testa ut flere type sleder?

Hvordan er bagasje volumet og hva veier sleden din på tur? Har kjørt pulk siden jeg hadde erfaring med pulk før jeg fikk hund. Har aldri kjørt hundeslede.

Er det noe du må ta hensyn til ved pakking av slede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er utrolig kult med den historien om Kaasin som trådstarter nevner, er dette:

vi vet ikke hvem som stanset sleden.

Det er midt på finnmarksvidda, det var ingen der, det er ingen av de andre konkurrentene som har gjort det, ingen andre som var i nærheten. Sleden som har stukket av bare står der, noen kilometer inn i løypa, med bremsen på, uten et hår feil, rolige hunder, ingenting i veien. Hun snakker i boken om hjelperne på Finnmarksvidda og det litt overnaturlige, hva som egentlig skjedde der får vi nok aldri vite. 

Hun faller forresten av sleda i en kombo av kraftig og overraskende sidevind og lufting av hender såvidt jeg husker og det er selvfølgelig helt krise. 

Hele historien med veldig spennende betraktninger rundt både hundehold, hundekjøring og gode naturbeskrivelser, velskrevet står i boka hennes Vinterdans, og den er en glede å jafse i seg på tur. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Mine 2 gamle snille huskyer er nå 11 og 12 år og dermed pensjonister og svært late foran en slede! Så jeg har fått 2 ny huskyer. spannhunder  i løpsklassen: 30-35 kg, supertrent og umåtelig sterke. De er meget snille, men også meget ville! Og bare en vei: fremover!! jeg har bare hatt dem siden høsten, og de lyder ikke noen kommandoer noe særlig. Ved H/V må de stå og tenke sig lenge om! Det virker ganske komisk, men er upraktisk. Så de vil formentlig IKKE stoppe på noen kommando, hvis jeg faller av sleden. Her må mye trening til!

Derfor kjøre jeg nå med et bredt "masteklatrer" belte med en sikkerhetsline (bit klatretau), så lang at jeg ved oppankring kan gå de 3 - 4 m frem og klare liner, når surrehuene har rotet det til. Belte, fordi det tross alt bare er 2 hunder, som nok ikke kan trekke meg (100 kg klassen med klær) og en evt veltet slede.

Jeg ville jo nok prøve å få en vanlig 2x2 oppspenning til å fungere. Det bør det også i ubrøytet lende. Ellers 2 i front og 1 + 1??

Jeg kjører en hjemmebygget sprintslede som teknisk er ganske lik Danler sleden (som er en bra slede). Danler har bunnplate, så den bedre kan kjøre i løs snø. Før jeg bygget studerte jeg (industrispionasje) mye RSS sprintsleder. Felles for disse sprintsleder er en "bro" foran, hvor meier/ski kan vippe om en bolt, så skiene kan kantes ved skråkjøring og sving. 

Jeg bruker et par gamle, lette tur/langrennsski 205 cm som meier. De har litt innsving, så det blir litt styring ve kanting. Jeg gikk for lett vekt ( ca. 10 kg) så jeg har ikke bunnplate og er derfor avhengig av et skuterspor eller tilsvarende. Det er hele tiden tenkt vekt som på sykkel. Så det er 0 bagasjeplass utover å legge en mindre sekk med reservedeler, potesokker, snacks, termos ekstra klær/votter mm. Jg har dog vært på 3 dages telttur med den, da hundene var spreke. 

Jeg har en "storslede" som jeg er ved å bygge om til "halvtoboggan" dvs med bunnplate ca. 5 cm over meiene. Den består bare av meier, bunnplate, oppstander. Bunnplaten er så ganske (unødvendig) tykk: 10 mm, fordi den visst har vært brukt til passasjer. Jeg skal senere bytte den til ca. 5-6 mm. Det blir noen kg å spare her, for plastmaterialet har ganske stor egenvekt.

Jeg vil anbefale å se litt på andre sleder også fx Bjørkis, Oinakka, ( noe rimeligere) google hundeslede. En del brukte på Finn også, men noen der er vrak. 

"Finnmarksvetterne" har sikkert hjulpet Kasin?? Jeg skal lese om det!

 

Elgen

13042016903.jpg

27032016890.jpg

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Har tidligere skrevet om bygging av sleden:

Utrolig nok har den holdt uten større reparasjoner!! Jeg gikk fra noen rustfri bolter som knakk ved bevegelse (metalltretthet) til alm. galv. stålbolter: De holder. Og de 2 ny hunder har heller ikke splittet sleden enda!!

Elgen 

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne man på et eller annet vis ha en sikkerhetssele som er festet i ankeret (eventuelt en annen form for brems), slik at den løses ut når man faller av og blir hengende bak sleden? Eller blir det for stort rykk, som kan skade sleden og hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kunne man kanskje, men det er vel ingen garanti for at ankeret faller ned med spissene nedover. Hunde - snøanker er ikke som skipsanker som etter hvert snur sig så det biter. Det skal riktig vei ned. Sledeanker er såpass spisst, at det er noe man ikke vil falle på.

Forleden falt sledeankeret av sleden ved et hump med spissene oppover midt mellom beina og selvfølgelig med tauet under bremsematta, så der ikke kunne bremses, hvis ankere skulle tas opp. Stort skadepotensiale med dette flaksende mellom beina! Jeg måtte innkalle hundene til sleden og holde med håndkraft med ene hånd mes, jeg fikset problemet med den annen. Endret anker opphenget etter dette.

Muligens kunne man gjøre noe sådan i forbindelse med piggbremsen, hvordan dette så skulle fungere - eller bedre fest sele-tau slik at sleden velter ved fall fx ved feste assymetrisk på den ene side av oppstander.. Uansett er der et skade potensiale.

Elgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.