Johnsens turloggSkitur med kuling og sludd i ansiktet.

[REJOHN]

Sammen med NRK på Blåfjellenden.

Tirsdag, og hjemme igjen etter to døgn på Blåfjellenden.  Innholdsrike, spennede dager og tilslutt en strevsom tur tilbake, sammen med bestyrerinnen.

Vi, bestyrerinen og jeg, hadde forberedt oss i dager. Vi og Blåfjellenden skulle få besøk av et reportasjeteam fra NRK. Egentlig ikke noe å snakke om, men så avgjort ikke dagligdags  for  bestyrerinnen, eller meg.

Vi måtte inn til hytta på søndagen. NRK ville komme innover på mandag, og hytta må jo fremstå best mulig. Det betød scooter og mekanisk transport innover. Ikke tur, med andre ord. Vi hadde med så pass mye, at scooter var det eneste fornuftige.

Det er virkelig kjekt å komme til hytta for første gang i 2017.  Og spesielt kjekt var det å få en tur inn, sammen med Bestyrerinnen.

Dette året har vær og snø ikke spilt på lag med skifolket. Det var lite snø omtrent til denne uka, og skikkelig hardt i tillegg. Ikke forhold for folk med ansvar for aldrende lårhalser.  Det kom noe snø, og værmeldingen for mandag og tirsdag var mer snø.

Med snøscooter var det ikke noe problem å komme innover i det hele tatt for oss. Med på lasset var også en del av opptaksutstyret til NRK. Jeg tror karene fra kringkastingen var glad for å slippe å bære kamera og batterier innover. De hadde tunge nok sekker uten...

Det ble travelt, før det hele var overstått. Og jeg er ikke sikker på om det eventuelle innslaget blir vellykket, men det får NRK ta ansvaret for.

Etter alt arbeidet, fikk vi en skikkelig hyggelig kveld med teamet. Det er alltid interessant å høre om andres jobb. Hvilke utfordringe den medfører, og det kommer jo også som regel fram en og annen "god" historie...

Natt til andag, var det en enslig rød grad til å begyne med, den forsøkte så godt som mulig å hjemme seg i det blå området. Om morgenen var det glasert utenfor. Skikkelig glatt, til den ensomme graden slo seg sammen med noen andre ut over dagen.

Det var ikke spesielt varmere natt til tirsdag, og denne natte fikk kulden selskap av vind og snø/sludd. Riktig utrivelige å stå opp for et nattlig besøk på "dassen". Morgenen ble som alle morgener på Blåfjellenden, Rolig frokost med hyggelig prat. Selv om været og værmeldingen ikke akkurat var helt slik vi kunne tenke oss.

Det ble en litt spesiell tur tilbake...

Værmeldingen gikk ut på at det ville blåse - mer - utover dagen. Vi kom oss derfor avgårde nok så tidlig. Bakken opp til Leitevann, er  ofte en utfordring. Denne gangen ble det egentlig mer krevende enn vanlig på grunn av føret.Våre smørefrie ski klabbet noe grassat. Det ble tungt.

Vanligvis tar vi en liten pause på toppen av bakken. Ikke denne gangen. Vi fikk været - vind og sludd, midt i ansiktet, og vinden var nok opp mot kuling. Ikke forhold for en stopp.

Nå har jeg gått denne turen mange ganger, og kjenner rimelig godt ruta, men denne gangen var jeg glad for kvistene som STF har satt opp. Ikke for å finne retningen, men mer for kunne holde meg på den smale sti.  Jeg slapp orienteringen, og kunne se mot bakken i ly av hetta, i stede for hele tiden og sjekke hvor jeg var. Og sikten var av og til slik at vi bare så neste kvist...

De  smørefrie skieneklabbet både i høyden og lavere nede...

Ned mot Hunnedalen vasset vi i nysnø. antakelig opp mot 15-20 cm.  Det ble "brøyting" som også var tungt - med klabber under skiene.

Vi kom likevel omsider ned til bilen, men brukte nesten dobbelt så lang tid som normalt.

Det var en tung tur, og det er lenge siden jeg har gått i dårligere forhold. Det var likevel greit å kunne konstatere at det faktisk er mulig å gå over "haugen" tilbake til Hunnedalen fra Blåfjellenden i kuling og sludd - for bestyrerinnen og meg.

Les hele artikkelen