Gå til innhold
  • Bli medlem

Ulv - lovendring på 5 dager


josteink

Anbefalte innlegg

Miljøverndepartementet legg ut ei lovendring med fem - 5 - dagars høyringsfrist. Såg dette desverre ikkje før i dag...

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forslag-til-endring-av-naturmangfoldloven--18-og-rovviltforskriften---lisensfelling-av-ulv/id2540101/

Udemokratisk og ubegrunna kvifor det er trong for så kort høyringsfrist når dei skal endra norsk lov. Raser det inn med ulv i austlege delar av norge som tek gamle og barn ut av sengene sine, slik at det er trong for akutt handling? 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette er ganske så spesielt, kan ikke huske å før ha vært borte i høringsfrister med så kort varighet som dette. Jeg har i andre tilfeller svart på høringer og normalen har vært minimum 3 uker eller mer. Sitter nå og leser gjennom endringene som er foreslått, det ser ille ut for ulv, jerv og bjørn (gaupe er ikke med i innledningen til høringen av en eller annen grunn, mon tro hvorfor...), spesielt for ulven som allerede er på rødlista. 

Kjenner jeg blir oppgitt over dette. Får se hva jeg tenker etter å ha studert forslaget, men aner at jeg ikke blir spinnvilt begeistret. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snøskuter, vannskuter, ulv, småkraftutbygging, subsidier til bygging av mer vei i uberørte områder, svekking av vernemulighetene, Europas største vindkraftutbygging, mer makt til kommunene i utbyggingen av naturen mm mm

Den blåblå regjeringen har vært tidenes ivrigste når det gjelder å prioritere næringsutvikling over natur og miljø. Til tross for at vi vet hvor det fører. Og en rødgrønn regjering blir neppe veldig mye bedre dessverre. 

 

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man nå foreslår å innlemme og vektlegge, sitat:  kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn i naturmangfoldloven vil ha stor betydning uavhengig av vårt ståsted i saken, men aller mest for dyra det gjelder.

Trist at våre folkevalgte lar seg presse til å endre lover som oppfattes som "brysomme" for en liten, men høylytt gruppe. 

 

5. Forslag til lovendringer

I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) gjøres følgende endringer:

§ 18 annet ledd skal lyde:

På samme måte kan Kongen ved forskrift eller enkeltvedtak tillate i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte individer av jerv, bjørn og ulv i en begrenset mengde.  I vurderingen av om uttak skal skje, kan det i tillegg til naturmangfoldhensyn legges vekt på vitenskapelige, kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn.  

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, rayun skrev:

At man nå foreslår å innlemme og vektlegge, sitat:  kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn i naturmangfoldloven vil ha stor betydning uavhengig av vårt ståsted i saken, men aller mest for dyra det gjelder.

Trist at våre folkevalgte lar seg presse til å endre lover som oppfattes som "brysomme" for en liten, men høylytt gruppe. 

§ 18 annet ledd skal lyde:

På samme måte kan Kongen ved forskrift eller enkeltvedtak tillate i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte individer av jerv, bjørn og ulv i en begrenset mengde.  I vurderingen av om uttak skal skje, kan det i tillegg til naturmangfoldhensyn legges vekt på vitenskapelige, kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn.  

 

Jeg har lest igjennom lovforslaget, og det du gjengir her var noe av det første jeg reagerte på. Her åpnes det for en masse tolkninger... Jeg gremmes. Det hele er, etter min oppfatning, en skam! 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet alvorlig aspekt er at forvaltningen av rovdyra er interesse / politiker basert. Derfor vil en forvaltning som ikke er basert på forskningresultater kunne medføre at viktige genetiske enkeltindivider blir tatt ut. Dette vil således være en formidabel trussel for artens eksistens i Norge og en direkte ulovlighet i forhold til Bernkonvensjonen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den korte høringsfristen er nok for at man skal rekke å å få fra nytte av denne eventuelle lovendringen ( hvis stortinget vedtar den ) denne snøsesongen. Er nok ikke greit med en lovtekst som tar høyde for at man skal hensyn til folk også , forstår jeg...

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan lett få inntrykk av at motoren bak ulvebråket i Hedmark er jaktinteresser i ulvesonen (salg av rettigheter til elgjakt). Høyrepolitikeren som er spydspiss i kampanjen skal ha inntekt på rundt 150.000kr pr. år fra elgen han må dele med ulven.

At demokratiet og vår viktigste naturvernlov tilsynelatende kan ydmykes av økonomiske særinteresser på denne måten, er lite tillitvekkende for demokratiets del.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Robinson skrev:

Den korte høringsfristen er nok for at man skal rekke å å få fra nytte av denne eventuelle lovendringen ( hvis stortinget vedtar den ) denne snøsesongen. Er nok ikke greit med en lovtekst som tar høyde for at man skal hensyn til folk også , forstår jeg...

 

Intensjonen min var ikkje å starte ein ny tråd om ulvedebatt men å poengtera at det øverste organet i norsk forvaltning bevisst undrar for openhet og medverknad. dersom eg skal bygge på trebrygga mi med 1 m skal det ut på minst 4 vekers høyring før eit evt vedtak, på bakgrunn av forvaltningslova sine føringar. Endring av norsk lov kan gjennomførast med 5 dagars høyring, i vinterferien og helg. Flott praksis dersom lovendringar skal gjennomførast med eit par dagars høyring, uavhengig av tema. Når det gjeld ulvesaka så er det så store interessemotsetningar at det burde minst vera mange vekers høyringsfrist, men då ville jo dei ulike interessene kunne få mulighet til å uttale seg.....

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare noen tanker som slo meg:

Jeg er vokst opp og bor like ved et av Norges beste landbruksområder, men dette er også hovedområdet for aktiviteter knyttet til Norsk oljeindustri. Industri krever arealer og en godt utbygget infrastruktur, og når politikerne f.eks. bestemmer at nye veier og kraftlinjer skal gå gjennom vakre naturområder så blir det selvfølgelig protester, men når en gårdbruker får fire felt med asfalt rett over eiendommen sin eller at mesteparten av hans dyrkede jord skal bebygges med industri eller boliger så får bonden bare beskjed om å finne seg noe annet å gjøre hvis han ikke kan leve med fremskrittet. 

Hvorfor i HEL. . . . får ikke disse bøndene som bor inne i skogene på Østlandet beskjed om å finne seg noe annet å gjøre når våre politikere bestemmer at ulv og sau skal beite i samme området, noe de fleste vel har forstått er en dårlig kombinasjon? Er et lite bruk i disse områdene mer verd enn et bruk som omsetter for millioner i et av Norges beste jordbruksområder?

Dessuten er vel heiene på vestlandet bedre egnet til sauedrift enn skogsområdene inne ved svenskegrensa?

Ikke vet jeg, men det er vel lov å stille et spørsmål uten å bli skutt?

unnamed.png

Endret av REs
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Robinson said:

Den korte høringsfristen er nok for at man skal rekke å å få fra nytte av denne eventuelle lovendringen ( hvis stortinget vedtar den ) denne snøsesongen. Er nok ikke greit med en lovtekst som tar høyde for at man skal hensyn til folk også , forstår jeg...

 

Det er nå en ting. Dette handler også om en regjering som må vise handlekraft i Hedmark. Helgesen har ikke akkurat skapt seg mange venner i eget fylkeslag. Det er leit at slike hensyn skal være retningsgivende for norsk naturforvaltning. Rent politisk så skulle man nesten tro at Erna og Siv hadde satt penger på at Senterpartiet skulle få over 10% ved valget i september...

Norsk rovdyrpolitikk preges av at det er ytterkantene som eier debatten. Det er vanskelig for mer moderate syn å få spalteplass. Resultatet er en polarisert debatt. Et slikt ordskifte gir et svakt grunnlag for en god naturforvaltning.

En høringsfrist på fem dager er helt uhørt. Det er vanskelig å ta det seriøst. Ville vi akseptert en slik høringsfrist i helsepolitikken? Samferdsel? Oppvekst og kultur?

Det må være helt greit å diskutere en lovendring som vektlegger hensynene som er uthevet ovenfor, men da må man ha en prosess som har god forankring. Høringsfrister som er absurd korte, bidrar ikke til det.

Endret av Bjørja
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, qwer993 skrev:

At demokratiet og vår viktigste naturvernlov tilsynelatende kan ydmykes av økonomiske særinteresser på denne måten, er lite tillitvekkende for demokratiets del.

Nuvel, det er vel noe mer sammensatt enn som så. Hvis dette bare var noe som skogeiere med salg av jaktkort sto bak, så hadde det ikke vært så mange stemmer å høre.. Dette er langt mer sammensatt enn som så. Det handler om beitenæringer, om hva slags matproduksjon vi skall ha i Norge, om bosetting i distriktene, og om frykt (reell eller ikke). Jeg opplever dette som en bevegelse fra grasrota og opp, ikke fra kapitalen og ned.

Men jeg er helt enig i at dette med den korte høringsfristen er et stort demokratisk problem.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, REs skrev:

Hvorfor i HEL. . . . får ikke disse bøndene som bor inne i skogene på Østlandet beskjed om å finne seg noe annet å gjøre når våre politikere bestemmer at ulv og sau skal beite i samme området, noe de fleste vel har forstått er en dårlig kombinasjon? Er et lite bruk i disse områdene mer verd enn et bruk som omsetter for millioner i et av Norges beste jordbruksområder?

Dessuten er vel heiene på vestlandet bedre egnet til sauedrift enn skogsområdene inne ved svenskegrensa?

Ikke vet jeg, men det er vel lov å stille et spørsmål uten å bli skutt?

unnamed.png

Disse bøndene i Østerdalen har stort sett funnet seg noe annet å gjøre. Det er derfor tapstallene har gått ned. Det er omtrent ikke sauenæring i Østerdalsområdet lenger. Det er det imidlertid på Vestlandet, men det ironiske er at det er der vi har høyest dødelighet blant lammene. Årsaken er flåtten. Hvert år smittes 300 000 lam av sjodogg, som blir overført av flått. Det dør flere sauer av flåtten enn av ulven i Norge..

Så hva gjør vi? Vi gir de områdene som hadde vært best for utmarksbeite til ulven, og så lar vi sauen få de områdene det er størst sjanse for at de blir syke..  Hurra for god symbolpolitikk!  :)

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Lompa skrev:

Disse bøndene i Østerdalen har stort sett funnet seg noe annet å gjøre. Det er derfor tapstallene har gått ned. Det er omtrent ikke sauenæring i Østerdalsområdet lenger. Det er det imidlertid på Vestlandet, men det ironiske er at det er der vi har høyest dødelighet blant lammene. Årsaken er flåtten. Hvert år smittes 300 000 lam av sjodogg, som blir overført av flått. Det dør flere sauer av flåtten enn av ulven i Norge..

Så hva gjør vi? Vi gir de områdene som hadde vært best for utmarksbeite til ulven, og så lar vi sauen få de områdene det er størst sjanse for at de blir syke..  Hurra for god symbolpolitikk!  :)

 

Her hos oss har i perioder ørna fått skylda for tapene sauebøndene har hatt mens sauene er i fjellet, men på mine mange vandringer i disse områdene så kommer jeg stadig over død sau, og som regel så er det tydelig at det er andre årsaker enn ørn som har drept sauen. Urer, myrer, fall fra bratte skrenter eller på rygg mellom to steiner er ikke uvanlig. Sist sommer ringte jeg to bønder og informerte om død sau, og hvis helsa holder så kan det lett bli noen i år også.

( Til de som ikke driver med sau: I dag har de fleste sauene øremerke med navn og telefonnummer til eieren, og hvis eieren får beskjed om død sau så slipper han å løpe på kryss og tvers i fjellet og lete etter sauen om høsten.)

Men dette var jo en tråd om lovendring og ulv, ikke sauehold.

Endret av REs
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Lompa skrev:

Disse bøndene i Østerdalen har stort sett funnet seg noe annet å gjøre. Det er derfor tapstallene har gått ned. Det er omtrent ikke sauenæring i Østerdalsområdet lenger. Det er det imidlertid på Vestlandet, men det ironiske er at det er der vi har høyest dødelighet blant lammene. Årsaken er flåtten. Hvert år smittes 300 000 lam av sjodogg, som blir overført av flått. Det dør flere sauer av flåtten enn av ulven i Norge..

Så hva gjør vi? Vi gir de områdene som hadde vært best for utmarksbeite til ulven, og så lar vi sauen få de områdene det er størst sjanse for at de blir syke..  Hurra for god symbolpolitikk!  :)

 

Viktig å ta med i ein sauedebatt at det døyr flest sau på innmarksbeite og ikkje på utmarksbeite. Det er sjukdom (frå bla flått) og ikkje fall i ur eller myr som står for det aller aller meste av tap.

Som vestlending med røter i primærnæringa kan eg heller ikkje vera samd i at dei beste utmarksbeita er austpå, eller oslogryta som alt aust for vasskilje vert kalla her :-)

 

Endret av josteink
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lompa skrev:

Nuvel, det er vel noe mer sammensatt enn som så. Hvis dette bare var noe som skogeiere med salg av jaktkort sto bak, så hadde det ikke vært så mange stemmer å høre.. Dette er langt mer sammensatt enn som så. Det handler om beitenæringer, om hva slags matproduksjon vi skall ha i Norge, om bosetting i distriktene, og om frykt (reell eller ikke). Jeg opplever dette som en bevegelse fra grasrota og opp, ikke fra kapitalen og ned.

Men jeg er helt enig i at dette med den korte høringsfristen er et stort demokratisk problem.

Tja, vet ikke om dette helt stemmer i dette tilfellet. Når det gjelder Hedmark er det jo en stor skogeier/eiendomseier som er medlem av høyre og både har verv og og god kjennskap/vennskap med sentrale høyrefolk. Så Kapitalen har nok sitt å si i dette tilfellet også, i tillegg til andre aspekter selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, josteink skrev:

Som vestlending med røter i primærnæringa kan eg heller ikkje vera samd i at dei beste utmarksbeita er austpå, eller oslogryta som alt aust for vasskilje vert kalla her

 

Nå skrev jeg vel heller ikke de beste utmarksbeitene, men de som hadde vært best for utmarksbeite (for sauen, altså). Du har nok rett i at selve beitene er bedre vestpå. :) Litt utydelig formulert ser jeg, men det jeg mente var at produksjonen fra utmarka kan økes veldig i disse områdene, uten at man vil være plaget med flåtten..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, martin.m skrev:

Tja, vet ikke om dette helt stemmer i dette tilfellet. Når det gjelder Hedmark er det jo en stor skogeier/eiendomseier som er medlem av høyre og både har verv og og god kjennskap/vennskap med sentrale høyrefolk. Så Kapitalen har nok sitt å si i dette tilfellet også, i tillegg til andre aspekter selvsagt.

Jeg tror det har vel så mye med redsel for å miste stemmer i Hedmark, som redsel for å miste noen kroner på elgjakta. Det var mitt poeng. Disse høyrefolkene skal prøve å berge sine plasser i et fylke hvor ulvemotstanden er stor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at denne debatten er veldig polarisert og at det er et problem. Høringsfristen i denne saken er en vits. Særlig når lovteksten kan tolkes svært liberalt ved uttak av ulv som ikke gjør skade. 

Spørreundersøkelser viser at det er stor (omkring 80%) tilslutning for å ha en levedyktig ulvestamme her til lands. Selv i kommuner med ulv så er det flertall for. Ulv lever ganske uproblematisk ved Oslos grenser i Østmarka hvor tusenvis av mennesker bruker marka. Samtidig så må det være greit å ta folks frykt på alvor og gjøre uttak ved ulv som viser nærgående og uredd adferd over tid. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger ikke å drepe for å få ulven til å holde seg unna, dette er dokumentert godt og bare å søke på eller skaffe seg informasjon om via bøker(Boka Ulv i Norge av John Unsgård og Nils Petter Vigerstøl kan anbefales). Det viser seg også at årsaken til nærgående ulv over tid ofte kommer av slakteavfall og "reveåte" ligger dumpa/plassert med overlegg nære bebyggelse, og (ikke tilstrekkelig sikrede) hunder som tiltrekker ulvens interesse. Det mangler videre dokumentasjon for utallige ulv på trappa hos folk til tross for at de fleste har en mobil med kamera nå til dags. Videre endel tvilsomme historier om ulveobservasjoner som var så langt unna for et bilde og vanskelig å se, og spora gjenskapes straks etterpå - men likevel er de sikre på at det er ulv de så. Hunder som ofres for å få "grunnlag" for felling av ulv osv. Har aldri sett så mye råttenskap mht "forvaltning" som hva angår rovdyr, og kanskje spesielt mht ulv..

Det produseres så mye lammekjøtt ift markedet at det ligger over 5000tonn med det på lager. Folk eter ikke så mye sauekjøtt, jeg personlig boikotter slikt konfliktkjøtt - støtter ikke den dyre- og naturfiendtlige næringen. Vestlandet er best egna for sauedrift, gode beiter og få rovdyr ift andre deler av landet.

Jo færre ulv jo mer angrep på husdyr(sau), ulvens foretrukne næring er hjortedyr men det krever en viss flokkstørrelse. Med fragmenterte flokker og enslige ulver må næringsinntaket bestå av lettere bytte; sau. Man kan klage så mye en vil over tapte jaktintekter, det er kun terrenget som eies - hjortedyra er det ingen som eier og dermed kan man ikke kreve erstatning for tapte jaktintekter (som noen har prestert å forsøke på).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, The Lone Wolf skrev:

Vestlandet er best egna for sauedrift, gode beiter og få rovdyr ift andre deler av landet.

Vel, nå dør flere sau av flåtten enn av ulven, og flåtten blir man aldri kvitt på Vestlandet..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 28/2/2017 den 22.16, martin.m skrev:

"kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn."  

Nettopp dette i lovendringen kan jo tolkes vidt og bredt!

Men både ulvemotstandere og -forkjempere kan vel bli enige om at hele saken har vært ualmindelig klønet politisk håndtert. Saksforløpet både før og så nå har vært å be om trøppel.

Uten å ville yppe til ny ulvedebatt. så forstår jeg stadig ikke, hvorfor ulven for noen helst bør utryddes fra Norges overflate? Jeg har aldri hørt det samme om bjørn, som tar omtrent like mange sau, og er ganske usympatisk i sin fremgangsmåte ved bare å spise juret og la sauen ligge i live. Men selvfølgelig sover bjørnen en del av året, men det er jo uten for sauesesongen. Gaupe tar også lam og på høyfjellet er jerven løs, men vel heller ikke ønsket totalt utryddet tross alt? Muligens er dette "kulturelt og rekrasjonsmessig" betinget??

Elgen

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.