Syd eller sør?

[Peder K.]

En terrasse kan være sydvendt. Av og til reiser vi sørover eller til de sydlige breddegrader. Vi drar på pakketur til syden ikke søren. Finnes det noen regler for når man bruker syd eller sør, eller er det slik jeg tror at vi fritt kan velge? Hvilket jeg selvsagt er helt imot.

Peder

[Tom]

Dette er nok absolutt valgfritt. Syd høres kanskje litt mer formelt ut? Jeg synes det er en interessant problemstilling. Selv blander jeg syd og sør en del.

[g-arnt]

Spør Per Egil, så får vi en fasit...

[Marcus]

Jeg bytter ubevisst på bruken av disse to ordene jeg også. Enig i at syd høres mer formelt ut, og jeg synes det virker mer presist. Som når ordet har en sentral betydning i en setning. Det samme gjelder tallordet syv (i forhold til sju).

[Tom]

Men det jeg synes er rart er at de i mange år (og kanskje ennå) sa sytti istedenfor søtti på NRK - til og med på bokmål. Det er jo helt sinnsvakt. Har aldri hørt noen si det andre steder.

[Marcus]

Det er jo greit å være litt reaksjonær mht språk. De gamle tider er riktignok forbi. Men vi kan jo likevel la oss oppsluke av nostalgien, selv om man da kanskje fremstår som en sinnssyk narr overfor utenforstående.

[morten]

Da vi skrev boka vår var det egentlig skremmende hvor ofte vi automatisk blandet syd og sør, sydtoppen, sørtoppen, selv om det i egennavnform som regel sklei greit inn med Søre xxxxx

Så vi måtte gå gjennom hele skiten og "konsekvensifisere" det, til sør for øvrig. Men sier stadig vekk syd og sør omhverandre om fjell. For øvrig kan man vel uten altfor store problemer benytte syd i alle sammenhenger mens sør funker ikke så godt i tilfeller som f.eks.:

I søren (i syden) (i sør?)

Interessant temat, vi har jo ikke samme problemstilling med de andre himmelretningene, nord, vest og øst.

[panda]

Østabottind ??

[jarle]

for min eigen del brukar eg sør når eg snakkar om noko generelt, eller noko som ikkje eksplisitt har namn med syd, slik som f eks syden og sydpolen har. for meg er det iallfall naturleg å seie sydpolen... men hvis eg berre referer til noko sørvendt, så brukar eg sør.

altså er skilnaden ganske enkelt mellom eigennamn med syd, og alt anna med sør. på samme måte som vi seier austanbotn, sjølv om aust kanskje ikkje ligg naturleg for oss ellers... men det blir litt som kyrkja skulle verte omdøpt til kirken, eller sagi til sagen.

[snilen]

Som en motpol til værmelderne på tv2 som snakker om Søraustnoreg, det er visst der jeg bor ifølge dem, bruker jeg syd og ikke sør eller sunn. Jeg reiser iblant til Sydmøre, Sydlandet, Øst-Agder, Sydfjord og Sydhordaland. Når dialektfolk gir fremmede navn på stedet der jeg bor, må dialektfolkene tåle at jeg tar litt igjen. Jeg har også vært i ferielandet Syden ved en anledning, eller hva Søren det heter.

Jeg har vært i kontakt med Siri om metorologeniske stedsnavn, men svaret var litt goddag mann økseskaft. http://interaktiv.vg.no/tett_paa_nett/html/98vsirik.html

[Erling]

Men det jeg synes er rart er at de i mange år (og kanskje ennå) sa sytti istedenfor søtti på NRK - til og med på bokmål. Det er jo helt sinnsvakt. Har aldri hørt noen si det andre steder.

Søtten er et bannord, mens sytten er et tallord.

Av den grunn er det også feil å skrive søtti når man mener sytti.

Å si søtti er greit, men det er dialekt og ikke normert norsk talespråk, hvis det er noe som heter normert norsk talespråk

[Tom]

Erling, det er ingen som sier sytten eller sytti på bokmål, så hvis ordboka di fabler om det er den helt på jordet. Det skulle vært dødsstraff for å si sytti.

[Erling]

Det skulle vært dødsstraff for å si sytti.

Du er verre enn Berija og de andre bolsjevikene under Stalin.

Dessuten har du feil.

[Tom]

Å si sytti er like strebersk og idiotisk som å uttale håndklær med æ istedenfor e. Jeg kan ikke få uttalt min skuffelse over at du ikke ser det, Erling.

[Stuttjukken]

I nord brukar dei å sei syjnnan i havet................ eg trur eg går for nedover, eg.

Helsing Stuttjukken.

[Peder K.]

Jeg henvendte meg til språkrådet og vedlegger svar i kursiv. Jeg finner siste avsnitt mest interessant da det fastsetter at en skal benytte "sør" ved navn på stater.

Peder

Svar fra språkrådet:

"Syd" og "sør" er historisk sett samme ordet, og de er likestilte i bokmål. Begge er utviklet fra gammelnorsk "suðr”. I nynorsk finner vi formene ”sør” og ”sud”. Disse formene av samme ordet har hatt varierende talemålsgrunnlag i norsk fram til i dag, og det kan nevnes at ”syd” inntil nylig har blitt regnet som riksmål, ikke bokmål. I sammensetninger har ordene kommet til å ende i enkelte stivnede former med fast betydning. Det er for eksempel noe annet å være ”sørlending” enn å være ”sydlending”. Nordmenns språkbruk har bestemt at disse to ordene skal bety forskjellige ting. Det er verken galt eller rett at det fins slike betydningsskiller, men en kan jo lure på hva som er grunnen til at de har oppstått.

Videre kan vi ha etternavn som ”Sudgarden” og ”Sørgård”. I dette tilfellet er det snakk om systematisk variasjon med regionale skilnader i navneformene. (De som bodde på Sudgarden sa også ”sud” om himmelretningen, mens de som bodde på Sørgård, sa ”sør”).

Selv om man kan veksle mellom ”sør” og ”syd”, er det fastsatt at i navn på stater skal en bruke ”sør”. Det heter for eksempel ”Sør-Afrika” og ”Sør-Korea.