Johnsens turloggFra Puerto Rico til Aguinequin med Norskeklubben.

[REJOHN]

Fint følge fra start til slutt.

Første dag i Puerto Rico. Siden det er søndag, så må det bli en søndagstur. Og siden vi er i Puerto Rico, så må det bli med "Norskeklubben. Denne klubben arrangerer turer hver søndag og onsdag. Søndagsturen er normalt på et par tre timer, mens onsdagsturen er lengre.

Søndagsturen går fra Puerto Rico til Norskeplassen og fra Aguinequin til Norskeplassen, med retur vekselvis tilbake til Puerto Rico eller Aguinequin. Ruten, både opp og ned følger forskjellige stier.
Denne dagen var det noe over 20 personer som kom til startstedet i Puerto Rico senteret. Turen opp til Norskeplassen går normalt på omtrent en time, litt avhengig av hvilken rute som benyttes.
Denne søndagen ville turen gå opp ruten som kalles "Tauet".  Litt bratt. En plass er det hengt ut tau til hjelp for å komme opp, men egentlig helt uten problemer. Utenom etpar steg, hvor de fleste "sikrer" litt. For folk uten høyde problemer er ruten helt enkelt.

Vi tok det med ro oppover. Nå går sjeldent turene i et tempo som krever stålkondisjon. De fleste som går er pensjonister, men svært spreke sådanne. Enkelte bakker er drøye nok til at de fleste blir andpustne, men ikke mer.

"Vi" var sterkt representert, vi var tre karer og en kone fra vår gjeng. Edvin, som er vår kjentmann og gode kontakt her i området, kjenner stiene, stedene og forholdene. Og både han og fruen (som var med fra Puerto Rico) kjente flere av de andre deltakerne, og det var mange gledelige gjensyn.
Selvsagt er det spesielt å gå tur i sol og med rundt 20 grader, kortbukse og bluse i januar. Men det er derfor vi er her nede, så tur blir det. Det er også tydelig hvem som er  fra Norskeklubben. Dette året hadde de på seg en knall gul T-skjorte. Og det er like tydelig hvem som har vært på "ferie" en stund. Fargen på huden forteller sitt...

For meg, som omtrent er førstereisgutt på disse turene, er d et kjekt og komme sammen med nye mennesker. Turfolk er  selvsagt hyggelige. Det er i hvert fall ikke noe problem å komme i prat med de andre deltakerne på turen.

Søndagens tur mot Norskeplassen ga i så måte god anledning til nettopp å bli kjent med folk. Vi tok det med ro, og hadde noen gode pauser i bakkene. Årsaken til dette, var at gjengen som skulle komme fra Aguinequin, ville gå en rute som var noe lengre enn vår, og det var så avgjort ikke vits i å sitte å ventefor lenge.

Vi brukte en time opp til Norskeplassen - 3 kilometer fra Puerto Rico senteret.
Det var folksomt på Norskeplassen. Svært mange hadde funnet veien opp her denne søndagen. og det var egentlig vanskelig å finne noen som ikke snakket norsk. Det var mer et spørsmål om hvilken dialekt som ble brukt...

Denne søndagen ville turen gå tilbake til Aguinequin, men langs en rute Norskeklubben ikke hadde benyttet før.  Vi gikk på en smal hylle nedenfor veien mot geitefarmen. Helt greit å gå, men i lang rekke - det var ikke plass til mer en en om gangen. Denne delen av turen gikk i le av vinden og delvis i solskinn. Det ble av og til varmt...

Det er lengre til Aguinequin enn til Puerto Rico fra Norskeplassen. Det  ble 6 kilometer før vi var nede. Nå er det jo normalt enkelt å gå nedover - lettere enn opp, men for enkelte av oss bød nedstigningen på problemer. Knær som svikter gir en ubehagelig avslutning.
Så for enkelte var det helt greit å sette seg ned for å ta for seg av den obligatoriske halvliteren.
Muligens ikke like greit å delta i allsangen - i hvertfall uten sanghefte. Både den røde, hvite, grønne og blå sangen ble sunget.

For vår del, var det å ta fatt på hjemveien. 4-5 kilometer langs sjøkanten, med stopp for lunsj og finale i håndball-VM, og til slutt bakken opp fra Balito til hotellet.
En helt grei tur i skikkelig godt "vinter"vær - sol og varme.... I Januar.

Les hele artikkelen