Hestbrepiggene 07.05.2006. Volume 7: En hedning og et gudsbenådet sjekketriks.

[eaa]

Offergaven
Værkartet for helga så mer ut som ei løvetanneng enn ei værmelding, og Nils sendte meg en sms om at nå måtte jeg bare dra!
Og målet var gitt, det var atter en gang Hestbrepiggene, mot atter en kamp med områdets grinete og uberegnelige værgud.
Dog så jeg at andre på FF håpte jeg skulle bli hjemme, i redsel for at mitt blotte nærvær skulle ødelegge deres eller andres turmuligheter…
Men min egennyttige og hensynsløse avgjørelse om tur ble likevel tatt - come what may!

Halvmånen lyste blank høgt oppe på vesthimmelen, da jeg i mørket stoppet bilen på Netosetra litt før kl. 24 på natta. Ute var det mildt og vindstille, og i nattestillheten fyltes dalen av den sjoende lyden av rennende vann, som siklet, surklet, klukket og rant nedover lia rundt setra. Jeg hadde planer om å sove en 2-3 timer i bilen før jeg gikk, men var ikke et fnugg trøtt, så jeg ville vel helst bare bli liggende å vri meg uten å få sove. Jeg bestemte meg derfor for heller å gå på direkten, så jeg festet skia på sekken, og gjorde meg klar til å gå. Da oppdager jeg at jeg har glemt igjen all mat hjemme! Alt jeg har i bilen er en liten halvspist pose potetgull, samt en fingerstor sjokoladebit. Jeg forbanner meg sjøl opp og ned, før jeg fester skia på sekken og er klar til å ta iveg opp den snøbare bratte lia. Dette skal bli en slankekur som eksperten Grethe Rhode bare kan se langt etter!

Men før jeg går gjennomfører jeg mitt snedig planlagte sjekketriks mot værguden, og ofrer en fin sjokoladebit på en pyramideformet sten attmed bilen, en Fruktnøttbit med hele to rosiner inni! Lia var like uvegsom på barmark som før, vassjuk, ulendt, hølete, og med skrevshøgt knoklete kjerr av bresk, viju og kjerringris. Heldigvis maktet månen å lyse opp til et brukelig ganglys, og jeg kunne ane min egen skygge utover bakken, der jeg med skistavene til hjelp sloss meg opp gjennom krattjungel og vasshøl i nattemørket. Endelig nådde jeg de første snøleiene, som var opptil meteren djupe, og pill råtne. Etter nærmest å ha knegått noen slike, kunne jeg omsider ta på skia, og føttet meg forsiktig videre på snø som kun så vidt bar meg. Her kom jeg på at også solbrillene lå igjen, på dashbordet i bilen…

Vårnatt
Vel oppe på flyene fant jeg skispor, antakelig døgngamle, som jeg skulle komme til å følge mer eller mindre hele turen. Noen hadde tydeligvis hatt samme intensjoner som meg. En mild og svak nordøstlig trekk pustet nedover flya, og månens blåbleke lampe glitret i våt snø over fjellene, mens ei enslig heilo fløytet vemodig ute på snøflatene vestover mot Geitåa et sted. I nord levde et svakt turkis lys lavt på himmelen gjennom natta, og stadig hørtes lyden av rennende vann under snøen. Jamt og trutt vant jeg høgdemeter og distanse i retning Høgset/2105, jeg gikk bevisst ikke hardt, for ikke å gå tom for tidlig. Ikke bra det, når påfyll ikke var å få...
Rutevalget mitt var over Høgset, videre til Ø2/2132, M1/2160, egga over Nordre/2131 til Store/2172, deretter M2/2143 og Låven/2012. Da jeg nådde foten av Høgsetbreen, trakk jeg denne gangen ikke opp på ryggen SV for denne, men fulgte i stedet den faste fine breflaten innover, og gikk opp snøbratta til ryggen først innunder den første av de to hamrene på ca. 2000 moh, et godt stykke oppe på ryggen. Vel forbi disse gjensto kun siste bakken opp til Høgset/2105, og i øst rødmet nå en ny dag lavt på horisonten over Lomsegga. Klokka var blitt 04, og det gjensto en time til soloppgang. Etter noen bilder, tuslet jeg til topps, og sto så ved varden for tredje gang. Forrige gang var på dagen for et år siden, 7. mai i fjor, da sammen med Julia, Morten og Roger (http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=2858).

Jeg ville rekke soloppgangen på Ø2/2132, og gikk raskt videre dit. Og la det være sagt igjen, Høgset har en PF, men om den når 10 m vet jeg ikke. Over ryggen mot Ø2 frisknet vinden litt, og snudde diamentralt fra NØ til SV, og forble slik resten av dagen. Det lysnet raskt, mens jeg på Ø2 ventet på sola i 20 min. Jeg tok ikke sjansen på å gå videre mot M1, og så misse soloppgangen mellom to topper…

En natt forbi - og i en verden skapt av skyggeblått og morgenrøde, skred så sola inn i vårmorgenen over Moldulhøe kl. 0457. Fantastisk nydelig, men lufta var så disig at den ikke maktet å farge landskapet særlig, men selve solskiva var til gjengjeld så blodrød som den kan bli. Bak meg skinte skavlekantene over Heimstebrean blekrosa i morralyset, mens sjølve breflata fortsatt lå i slagskyggen av Ø2/2132, som jeg sto på. Jeg nøt stunden, og plukket et og annet bilde rundt omkring, før sola hvitnet med nyvunnet høyde, og det var på tide å rusle videre mot M1/2160, som nå skinte i medlyset mot vest. Jeg forhastet meg ikke, dagen var nyfødt, og jeg var på himmelranda for lenge siden. Stadig finvær, men så hadde jeg ikke yppet meg på M1 enda heller da… Sola flommet over fjellheimen, og jeg nøt synet av breflata under meg, og synet av egga fra M1 over Nordre mot Store. Tuslet så videre, og stoppet rett som det var for et bilde eller to. En liten skydott ség forbi sola, og i den disige lufta sto solstrålene som tjukke hvite bunter ut av skyskyggen. I sør var Jotunheimen med Skarstind og Galdhøpiggen nesten usynlige i landdisen, og nede i Bøverdalen lå en ugjennomtrengelig gråbrun smog, som så rett og slett usunn ut. Om litt sto jeg for femte gang på M1 - men denne gangen skant sola fortsatt! Jeg smilte for meg selv, storkoste meg, og det samme gjorde tydeligvis værguden med sjokoladebiten sin!

Ingenmannsland
Jeg la igjen skia ved starten på egga ut mot Nordre/2131, og planen var å følge denne ut dit. Egga var halvt og ujevnt snødekt, så jeg valgte å ta på stegjern, og tok iveg med isøksa i neven. Snødekket besto stort sett av noen tjukke sukrede puter, som brast og ók av egga bare ved lett berøring. De etterlot seg kun en såle av nediset klippe, der sprekker og hull var fylt av is, noe som ga minimalt med grep eller håndtak. Samtidig var isglasuren for tynn til å gi stegjerna feste, så disse bare krafset og glapp på bart berg. Jeg så at noen hadde gått på snøbruene nedunder egga på østsiden, men selv befant jeg meg i sporløst ingenmannsland oppe på egga. Jeg klorte meg utover til cruxet, ei 4-5 m høg haitann halvveis ute på strekningen mot Nordre. Der fantes ingen annen mulighet enn å krype rett over langs den 40 cm tjukke skarpkanten, med 200 nær vertikale meter ned på vestsiden, og 40 meter på motsatt. Men jeg kunne hverken se eller sjekke ”nedfarten” på baksiden, og valgte siden jeg var alene å droppe hele stuntet. Jeg gikk derfor 20 m tilbake, og ned på snøbruene innunder østsiden. Disse var brede og faste som autostradaer, og derfra kløv jeg så opp på N/2131 litt lenger nord langsmed egga. Flere bilder, og deretter videre ned bratte snøbakker til bandet mot Store/2172. Jeg fulgte her sporene fra de som hadde gått der før meg, også de uten ski. På bandet la jeg fra meg sekken, og tok kun med fotobagen til topps. Der oppe satt ei lita heipiplerke ved varden, en tålmodig liten trekkfugl i et fortsatt helhvitt vinterlandskap. Lufta var særs disig, og ødela halvt utsikten mot Hestdalshøgda og Holåtindene. Jeg tuslet noen meter NØ og tok et par bilder tilbake på Høgset, for bare å dokumentere den smule PF den måtte ha, noe som syntes klart herfra. Deretter var det å rusle nedatt til sekken, og jeg valgte nå å gå snøbruene langs egga hele vegen tilbake til M1.

"Matpauser"
Nesten tilbake på M1, valgte jeg å ta en "matpause" på en noenlunde lun plass, i solsida på østsiden av egga. Vel, ikke noe å bli mett på akkurat, men en neve med potetgull, og et par desiliter vannblandet eplejuice fikk gjøre nytten. Deretter på’n igjen, oppatt på M1, for sjette gang nå, på med skia, og vestover mot M2/2143. Ute på bandet mot denne dukket V1/2051 og V2/2139 opp, der særlig østflanken på V2 var helhvit og fin. Kampeskavler hang langs stupbrekket mot Ytstebreen nordafor meg, og snørennene i Låven/2012 lyste kritthvite i solskinnet. Her var det bare å nøde på, stadig langs sporene fra dagen før, og etter et par bilder fra M2 gjennom landrøyken mot Holåtinder og Vestraste Hestbrepigg/2078, kastet jeg igjen av meg sekken og skled ned til bandet mot Låven. Denne var i praksis bar, så her var det atter å legge igjen skia, og fotgå steinrøysa til topps. Et par kjappe bilder, tilbake til skia, og jabbe iveg opp igjen til sekken ved toppen på M2. Her inntok jeg et nytt megamåltid, bestående av en fingerstor sjokoladebit, bare litt større enn værguden sin . Men utfra værforholdene, så angret jeg jo ikke på at jeg hadde gitt bort litt da!

På hekta
Så gjensto kun hjemturen. Tida gikk fort, og klokka var blitt over 13. Så jeg labbet trøstig i veg østover, og nådde etter hvert M1 - for sjuende gang! Jeg sto så ved varden, jeg tipper for kanskje siste gang, og sa høgt ”Takk for meg”, før jeg strøk ned til bandet mot Ø2, der jeg normalt har sluppet meg videre ned bretunga i sørveggen, og ned i Geitdalen. Nå var jeg skeptisk til dette, mistenkte at snøen der nede på 16-1700 moh var blitt råtten i varmen. Jeg myste ned på Høybreavatnet, som lå lett gråvatret og skjoldete langt der nede, tegn som indikerte overvann under snøflaten. Lenger øst lyste et lite turkis vannøye i et bekkedrag. Jeg tenkte ”Hmmm - tror jeg dropper dette gitt”, og valgte i stedet å returnere langs ruta jeg hadde kommet opp, langs himmelranda tilbake over Ø2 og Høgset.

Det er jeg glad jeg gjorde, for turen den flate halvmila ut Geitdalen hadde blitt et helvete, for det viste seg at snøen var blitt ren skumsnø alt fra ca. 1650 moh, ja faktisk var det i sørsida på Høgset søkkløst helt opp til 2100 moh. Jeg kjørte her ned selveste brebratta innved den østvendte stupveggen på Høgset, der overflata nå var våt og solmjuk. Enkelt og greit å svinge seg nedover, for så å skli breen helt ut og ned til morenene på c. 1650 moh. Like etter gikk jeg dønn til bunns i skumsnøen, og fryktet en lang blytung vassing, ut den lange hellende flya, de tre siste kilometrene til dalbrekket. Men det bar heeelt på håret! Ved å stå med total likevekt på begge skia, lett tilbakelent, og med dunlette padlende stavtak, klarte jeg faktisk så vidt å holde meg oppå i medbakken, turde nesten ikke å trekke pusten! Endelig nede ved barbakken igjen, var det på’n igjen med å vasse i smeltevann, kjerr, samt et og annet seiglivet snøhøl, og om litt så jeg endelig bilen langt der nede i dalbunnen. Solsida var kokvarm, og jeg med Goretex, ullsokker, lang underbukse og fleecegenser svettet like mye som småbekkene omkring meg. Her først (og takk for det!) ble jeg brått tom og slapp, hadde jo nå gått i 16 timer på to never potetgull og en sjokoladebit, og to liter drikke. En halv time senere var jeg endelig ved bilen. Hadde fått slite med et par km til tror jeg . Jeg vrengte av meg klær gjennomvåte av svette, og nesten stupte ned i den sprudlende flombekken like ved. Gjett om det var herlig å duppe føttene i det iskalde vannet!

Ca. 28 km, 2000 hm sharp, og 7 2k-topper besøkt (inkl. tvilsomme Høgset da), hvorav 4 nye!
Fire av toppene var besøkt to ganger gjennom dagen, så alt i alt 11 2k-besøk altså.
Og på toppen av alt - på M1 for sjuende (og siste?) gang!

Et gudsbenådet sjekketriks!
Yes! Dagen var reddet. Hestbrepiggene erobret. Offergaven og et bokstavelig talt (vær)gudsbenådet sjekketriks hadde slått til!
Vel kan man si at værmeldinga også var god, men det har jeg sett før, uten at det har hjulpet stort...
Jeg vet nemlig at sjekketrikset funket, for da jeg kom tilbake til offerstenen ved bilen, ja da var sjokoladebiten borte..!

Hehe, så får jeg bare håpe da, at Morten ikke skuler rart på meg, hvis jeg ved neste høve skulle komme til å by Julia på en sjokoladebit!
For ikke å snakke om hvis jeg skulle by ham en! Og det føles godt å endelig kunne stryke i hvert fall én ting fra lista over ting som ikke passer sammen; så som levergryte med marsipanlokk, buljong m/ hembrent, Panda og appelsiner - eller eaa og Hestbrepigger!

Og PS:
Grethe Rhode - gå og legg deg!

[eaa]

Og et par bilder til...

[g-arnt]

Fantastiske bilder, eaa

[andersno]

eaa skrev:

Da oppdager jeg at jeg har glemt igjen all mat hjemme! ----- Her kom jeg på at også solbrillene lå igjen, på dashbordet i bilen…

Skulle trodd du hadde gått i lære hos meg

Dette er mine typiske opplegg, alltid et eller annet som ligger igjen heime eller i bilen. Senest i kveld dro jeg på o-løp og oppdaget ved start at jeg bare hadde tatt med en leggbeskytter. Men jeg har begge leggene i god behold, så kanskje var det ikke så viktig.

Men ikke spør om tiden; Da jeg kom i mål var jeg redd for at tidtakerne skulle ta frem kalenderen

Forøvrig var det en flott turrapport og noen nydelige bilder. Hvis det ikke var for at allerede jeg hadde knabbet et av Mortens bilder til skjermbakgrunn, ville jeg valgt et av dine.

[Nils]

Gratulerer så mye eaa!! Var litt spent på hva det ble til, og var fristet til å sende deg en ny SMS på søndag for å høre om du slo til. Endelig fikk du se hvordan det egentlig ser ut på Hestbrepiggane og slapp flere bilder fra skyenes innside. Full klaff med været, men det var jo litt av en offergave da. Sett i forhold til hvor mye mat du hadde med, var det trolig en ganske raus ofring du gjorde. Og derfor smilte solen til deg endelig, selv om en og annen skydott lå og ventet på å vokse seg stor og fet ser det ut til. Forøvrig vet jeg ikke om jeg hadde orket den turen uten niste. Hadde nok vært temmelig i svime etterhvert. Men å glemme igjen solbriller, det har jeg prøvd!

Nok en gang serverer du strålende bilder som får meg til å lure på om det er de samme toppene jeg selv har vært på! Bl.a er bildet "Solflom" utrolig vakkert, med skya som sprer solstrålene utover. Og bildet ditt av egga mot nordre, "Langs egga", er også en skikkelig godbit. Breen på østsiden ser jo vannvittig bratt ut. Ser jo smalere og brattere ut enn hva jeg kan huske det som.

Turen ble lang nok vil jeg tro, med så fet matpakke. Du hadde aldri ambisjoner om å ta de vestraste piggane, eller? Det ville ha gjort turen en god del drøyere, selv om de toppene må ha ligget fristende nære...

[Tom]

Gleder meg til å lese reportasjen når jeg blir pensjonist og har tid

[ods]

Som vanlig herlige og morsomme skildringer fra eaa. Får gratulere med at ditt n'te forsøk ble vellykket. Dette minner jo litt om 4 korstog til Piggtind.

[Kim]

Ja det her ble mye lesing. Jeg nøyer meg med overskriftene og bildene - så ut som en bra tur Men å kalle det en ny bestigning ved å gå oppom toppen på returen er jeg ikke enig i. Går du derimot først ned til utgangspunktet igjen skal jeg være enig.

Ellers må jeg si du er sprek, Erik. Du tar nok rotta på meg, jeg går bare rundt med hammer og spiker på fritiden og venter på å bli pappa. Jotunheimen har blitt noe fjernt.

[Julia]

Du hadde aldri ambisjoner om å ta de vestraste piggane, eller? Det ville ha gjort turen en god del drøyere, selv om de toppene må ha ligget fristende nære...

De vestraste er veldig fine å ta fra Nørdstedalsseter, da.

[morten]

Gratulerer Erik! Ikke mer og si, og jo selvfølgelig bildene. Flott lys og et par riktige blinkskudd. Det var på tide. Har jo selv vært med deg oppi der og opplevd hvilken magisk tiltrekningskraft du har på grautværet når du er på de kanter.

Et skyfritt Norge var det som skulle til for å bryte forbannelsen.

[Nils]

De vestraste er veldig fine å ta fra Nørdstedalsseter, da.

Ja, og fra Høydalsseter.

[Kjell Iver]

Fine fjell - fine bilder.. Du er drivende god til å skrive.. Skjønner ikke hvordan du klarer å huske så mange detaljer.. Og sette ord på dem... Men flott er det!

[Håvard]

Som Tom, så kun skumleste jeg gjennom en sikkert flott reportasje eaa

Fine bilder!

Selv en gammal landmåler kan vel nå være enig om at 2105 er veldig tvilsom....

Ville bare si at jeg ble "ferdig" med Sjåkfjella dagen før deg

[eaa]

Ville bare si at jeg ble "ferdig" med Sjåkfjella dagen før deg

Hvor var du da? Var det kanskje sporene dine jeg fulgte..?

Selv en gammal landmåler kan vel nå være enig om at 2105 er veldig tvilsom...

Mjaa, stadig ikke sikker jeg.

Sjekk dette bildet av Høgset/2105, tatt fra Store Hestbrepigg/2172.

Du ser godt den ca. mannshøge varden oppe på toppen, og det heller da en del nedover til høyre mot Ø2 her?

Og merk, man ser ikke laveste punktet på bandet her engang...

Prøv å legge på en horisontal linje i bildet, og sammenlikne pilhøyden mot bandet med varden..?

Hmmm - ka du tru?

[eaa]

Takker alle for positiv respons!

Joa, jeg er jo litt pratsom som vanlig, men skarve to sider er vel lov etter 6-7 2k-topper og 16,5 timer,

i et gnistrende vårvær etter månenatta? Sjøl om bilder sier mer enn tusen ord, så har jeg liksom mye å fortelle om synes jeg,

storslått opplevelse for meg, da vet dere... Så dere får fortsatt bære over med meg - håper jeg!

Du hadde aldri ambisjoner om å ta de vestraste piggane, eller? Det ville ha gjort turen en god del drøyere, selv om de toppene må ha ligget fristende nære...

Nei, ikke uten mat. Tok ikke sjansen på å gå tørk tom så langt inni fjella. Og det tror jeg at jeg gjorde lurt i...

Men de fristet, ja! Tenker vel å ta disse fra vest nå, kanskje i forb. med Tverrådalskyrkja og omegn...

[Erling]

Joa, jeg er jo litt pratsom som vanlig, men skarve to sider er vel lov etter 6-7 2k-topper og 16,5 timer,

i et gnistrende vårvær etter månenatta? Sjøl om bilder sier mer enn tusen ord, så har jeg liksom mye å fortelle om synes jeg,

storslått opplevelse for meg, da vet dere... Så dere får fortsatt bære over med meg - håper jeg!

Jeg får prestasjonsangst av å lese dine og andres bevingede turrapporter her inne, så jeg pleier å begrense turomtalen til noen bilder og kart og fortelle om nye oppdagelser.

Men for all del, fortsett med slike turrapporter

[Tom]

eea har en skrivestil som gjør at han burde vært forfatter, eller i det minste skribent. Han har et enormt ordforråd, og bruker åpenbart et vell av fantasi for å sette ord på opplevelser. Han maler bilder i hodet på leseren. Jeg yppet mye med ham før, men må bare innse at mannen er en gave for alle som vil lese om flotte turer i fjellet.

Igjen vil jeg oppfordre ham og forfatterparet Morten/Julia å inngå en eller annen form for samarbeid.

[Torgeir]

Alle gode ting er 3... Gratulerer med suksess på 3. forsøk, Erik Flott reportasje og nydelige bilder! For de som ikke har lest gjennom den enda, ta dere tid, den er verdt det

Og nå kommer skyene sigende inn over Bergen fra vest. Slutt på godværet for denne gang, hvis ikke Erik frister værgudene med mer sjokolade

[Tom]

Her i Oslo er det strålende sol, og det er spådd bra i morgen og akseptabelt i helgen. Så snakk for deg skjæl, din jævvladde vestlending

[eaa]

Alle gode ting er 3... Gratulerer med suksess på 3. forsøk, Erik Flott reportasje og nydelige bilder! For de som ikke har lest gjennom den enda, ta dere tid, den er verdt det

Jo takk, Torgeir!

Alltid artig å dele turopplevelsen med andre.

Men det var 5. forsøk dette - så innimelom er alle gode ting litt vel mange!

Men er det ingen som har synspunkter på PF'n til Høgset eller?

Sjekk bilde litt lenger opp i tråden...

[jarle]

PF ser det jo ut til å være, men å kalle det en topp er vel å dra det litt langt,,, men der syns eg 30m er ganske tvilsomt og...

[morten]

Erik: Det ser helt flatt ut til varden, men når man er der heller det nedover mot varden. I tillegg spiller betraktningsvinkel (og kameravinkel) en rolle. Når helningsvinkelen blir så slak som her, er fotodokumentasjon dårlig dokumentasjon, i alle fall fra en vinkel. Det må nok noen opp for å måle. Personlig håper jeg ikke den er over 10. Jeg var sjeleglad da jeg med en viss grad av sannsynlighet fikk målt M2 til like under 50 m og dermed kunne skyve den over i den grå sekundærtoppmassen.

[Håvard]

Eaa, jeg var kun på Store og 2131. Gikk over breen og opp sadeln mellom disse. Forøvrig helt greit opp der. Så et lag på 5 og ett på 3. Var nok deres spor du så.

Inspiserte det såkalte cruxet ø 2131, så langt greiere ut nå, enn da vi snudde i mars grunnet skredfare. Er nok tryggest på morningen før sola får tatt skikkelig.

Ja Morten, fotodokumentasjon mht pf for 2105 blir for dårlig. Men når man står i sadelens laveste punkt eller på 2105 kan det da ikke være tvil om at det ikke er 10m! Opplever denne som knausen sø Midtre Høgvagltind. Ingen kan ha 10m etter mitt syn.

[ods]

Men er det ingen som har synspunkter på PF'n til Høgset eller?

Sjekk bilde litt lenger opp i tråden...

Jeg har et tilsvarende bilde som eaa av Høgset som ikke viser primærfaktor i det hele tatt. Men som Morten sier, kan vinkelen bilde er tatt i, lyve med hensyn til inntrykket. Imidlertid var inntrykket da vi gikk vestover fra varden at det ikke gikk nedover i det hele tatt. Så primærfaktor over 10 m mener jeg det ikke kan være snakk om.

[Kim]

Imidlertid var inntrykket da vi gikk vestover fra varden at det ikke gikk nedover i det hele tatt. Så primærfaktor over 10 m mener jeg det ikke kan være snakk om.

Da er det bare å ta med en vannslage og se om vannet renner Nei, Høgset er sååå tvilsom!