Varme i vel rikelige mengder (Leirungsdalen m.m. 06.05)

[morten]

Brått kom den
Etter en forholdsvis kjølig april og en 1. mai hvor vi våknet til nærmest vinterlige forhold utenfor huset er det utrolig hvilken forvandling som har skjedd på 5 dager. Boligfeltet vårt var stort sett dekt av snø og hvitt var det både her og der. I dag er det bare en og annen snøhaug igjen.
Og i fjellet? Etter en april med mye snø og kalde temperaturer, ja til og med et par dager inn i mai var det kjølig, skulle man tro det holdt en stund, men neida..

Valdresflya varmere enn Skrautvål
Svein Arild hentet oss i Skrautvål litt over seks og gradestokken viste knapt 3 grader. Den disige luften som hadde ligget over landet et par dager var fortsatt like disig, så disig at man så vidt kunne ane Bitihorn på vei oppover Østre Slidre, og Kalvehøgde var helt borte i disen. Kl. 07 på Valdresflye var det allerede 5 grader og masse smeltevann i veibanen. Håpet om en god og solid morgenskare forsvant. Det hadde vært en mild natt i fjellet.

Leirungsdalen
Vi parkerte i den siste svingen før Heimdalsmunnen og kunne skli av gårde på litt ustabil skaret på skrå ned til Leirungsåe og etter hvert inn i Leirungsdalen. Leirungsåe var allerede full av overvann og ikke god å krysse her nede.
Inne i Leirungsalen var det en hel haug med telt. Fint å våkne i teltet i sånt vær ja.
Bortsett fra et par bare flekker var det stort sett sammenhengende snø, men snølaget var tynt.
Skaren gikk raskt over til våt snø og at vi vant høyde hjalp lite. Snøen var våt okke som.
Med feller gikk det tregt på den sugende snøen, men vi gikk traust og flittig og kom da opp til Svartdalsbandet snaut 4 timer etter avmarsj.

Tapt høyde
Etter en god pause forlot vi Julia og skled ned i Svartdalen. Egentlig ganske demoraliserende å tape 200 høydemeter på denne måten når man egentlig er ute for å vinne høydemetre. I vesthellingene til Leirungstindens sørrygg hadde det gått store våte flaksskred som strakte seg nesten helt ned i Svartdalen. Etter høydetapet var det bare å gå på igjen med fattet mot og vinne ny høyde, noe vi fikk rikelig anledning til etter et par korte kilometer sørover Svartdalen. Vi skrådde opp mot Svartdalsbrean og svingte inn på denne. Breen bød på en nydelig oppstigning til bandet mellom Langedalstinden og Svartdalspiggen (hadde vært fint å gått til bandet mot Mesmogtinden også). Den kostet riktignok litre med svette under den stekende sola.
Rimelig gåene (i alle fall jeg) kunne vi omsider innta Søre Svartdalspiggen. Utsikten ble noe begrenset av den kraftige disen. Alt utenfor Gjendealpenes porter var nærmest for tåkete silhuetter å regne.

Svein Arild, sprek som han var og med større bestigningshunger, fortsatte nordover mot Midtre Svartdalspiggen, mens jeg kula'n ved varden. Tom som jeg var for drikke, ble det likevel sparsomt med innhenting.

Langedalstinden
Langedalstinden var neste mål - Oppstigningen gikk greit med tiden til hjelp og fra toppen kunne vi skue over til Svartdalsbandet. Det var et godt stykke dit, og i alle fall ikke noe poeng å minne seg selv på at derfra igjen var det ytterligere snaut 15 km til bilen.
Østeggen på Langedalstinden var et flott skue, jomfruelig og hvit med store skavler ut mot breen i nord. I sør lå Bygdins isflate full av overvann - neppe festlige å gå på ski der nå lenger nei.

Lang hjemtur
Det var selvfølgelig litt surt å slite seg opp kneika til Svartdalsbandet mens ettermiddagssola hadde fri innstråling fra sørvest, men det meste går på et vis bare man tar tiden til hjelp. Etter å ha gått nordsiden av dalen innover, valgte vi nå å holde sørsiden, i mest mulig skygge, over deler av Leirungsbrean. Den største av Leirungsbrean har et virkelig spennende brefall som stadig lokket blikkene våre til seg.
Nedenfor breene ble gjennomslag stadig mer hyppig og ikke sjeldent opplevde vi at under snøen skjulte det seg både sørpe og vann. Det var derfor en lettelse da vi kom så langt at andre hadde gått opp spor. Det var til stor hjelp de siste 7-8 km, selv om det fortsatt ble en del bading på skiene våre.

Det er utrolig hva et bra snøfall og lavere temperaturer kan gjøre for skiføret, men jeg sitter med en sterk følelse av at i alle fall i lavere fjellstrøk synger skisesongen nå på siste værset. Med ytterligere noen dager med denne tropevarmen vil mye forsvinne. Dessuten var snømengdene i utgangspunktet små. På vei ut Leirungsdalen hadde vannmengdene allerede brutt opp elveløpet på flere steder som var snødekt da vi gikk inn på morgenen.

Legger ved et par bilder til slutt.

[Nils]

Svartdalspigger og Langedalstind fra Valdresflya har jeg liksom aldri tenkt på som turalternativ. Det har sett så innmari langt ut på kartet, og med høydetapet en får fra Svartdalsbandet og ned i Svartdalen, har Leirungsdalen som innfallsport til toppene vest for Svartdalen egentlig ikke vært påtenkt for min del. Men det så jo ut til å være en riktig så fin dagstur, på ski ihvertfall. Som fottur blir det jo noe helt annet...

Flotte bilder ble det til tross for varmedis i lufta! Det så jo riktig så idyllisk ut når dere vandret oppover breen med Mesmogtind og Langedalstind som kulisser.

[Tom]

Enig, svært imponerende tur. Fet reportasje.

[Kim]

Var det ikke litt mye tekst da, Tom? Jeg gidder ikke lese alt Fine bilder og artig tur.

[harhauga]

Jeg gikk fra Valdresflya over Rasletind og alle Kalvehøgdene samme dagen, startet kl 05.30, og skaren holdt faktisk fint i høyden helt frem til midt på dagen, så den turen var virkelig flott i det varme været.

[Julia]

@harhauga: Da lå dere over på Flya, eller? For vi ringte, og bomvakten sa den ville ikke åpne før kl. 07.00. Ellers ville vi startet en god del tidligere, vi også!

[Tom]

Var det ikke litt mye tekst da, Tom? Jeg gidder ikke lese alt Fine bilder og artig tur.

Kim, jeg mente bildene. Teksten skummet jeg bare kort for å se om Morten var sliten eller redd på turen

[oyvindbr]

Imponerende tur! Den fikk mine to storturer i helga til å blekne endel ja... Dette var jo i samme kategori som prosjektet mitt i mai 2005 som aldri ble noe av pga været; å bestige Uranostind med start fra Hjelle og over Friken, ned i Urdadalen og opp på Urdanosi. Blir ikke så rent lite gira på å kopiere denne turen, men det var nok siste sjansen i år denne helga. Neste gang godværet kommer må det bli Hurrungane. Ellers kan jeg nevne at det var vanvittig herlig å stå på kanten av ryggen mellom Vestraste Kalvehøgda og Leirungskampen og beundre hele ryggen vest for Svartdalen! Å stå på kanten av stupet over Hindholet morgenen før var heller ikke å forakte. Men denne Langedalstindbestigninga er noe av det mest interessante jeg har kommet over

[Tom]

Langedalstind er en suveren tur. Jeg gikk selv Langedalstind og Svartdalspiggene fra øverste vannet i Langedalen for noen år siden. Traversserte videre til Mesmogtind før jeg avsluttet med S-toppene på Langedalstind. En av mine fineste turer i en julivarme som det kan gå år mellom hver gang man får oppleve.

[morten]

Det var nok ikke en så veldig imponerende tur tatt i betraktning at jeg med min foranhengende pudding gjennomførte den, om enn i en noe tvilsom stil på slutten. Det som gjorde turen litt spesiell var at man gikk forbi atkomsten til en drøss 2k topper før man nærmet seg foten av sitt eget mål, og de stadig vekslende utsyn:

Først inn i Leirungsdalen med Munken og Kalvehøgde, etter hvert dukker Kvitskardstinden opp. Lenger oppe i dalen åpenbarer Leirungsbrean seg, og V. Leirungstindens sørvegg dukker opp. Snart titter plutselig Torfinnstindanes nordvegg opp til venstre, mens Langedalstinden lenge har syntes som en fjern disdott i skaret mellom Kvitskardtinden og Mesmogtinden.

Vel nede i Svartdalen er det atter nye syn. Knutsholstinden på høyre side og Svartdalspiggane der fremme. Vel oppe på Svartdalspiggane er det atter nye utsyn. Alt i alt en meget variert tur.

Jeg hadde lyst til å gå Svartdalsbrean, og en titt på kartet viste at det ikke var sååå langt. Det å planlegge og gjennomføre en ny tur er ofte like spennende eller mer spennende enn bare det å ha fått et nytt kryss i lista, derfor er det nok og ta av i Jotunheimen for meg ennå.

Føret var egentlig det verste.

[oyvindbr]

Langedalstind er en suveren tur. Jeg gikk selv Langedalstind og Svartdalspiggene fra øverste vannet i Langedalen for noen år siden. Traversserte videre til Mesmogtind før jeg avsluttet med S-toppene på Langedalstind. En av mine fineste turer i en julivarme som det kan gå år mellom hver gang man får oppleve.

Ja det er jeg sikker på! Har tenkt på en sånn tur i mange år nå. En overnatting på Mesmogtind under perfekte forhold står høyt på ønskelista.

[oyvindbr]

Det står alltid litt respekt av turer med lang tilbaketur. Man har av og til nesten lyst til å grine, og fantaserer om brus og burger som neppe blir en realitet før om 4-6 timer, og er rimelig sliten etter toppbestigninga.

[eaa]

Det var nok ikke en så veldig imponerende tur tatt i betraktning at jeg med min foranhengende pudding gjennomførte den,

om enn i en noe tvilsom stil på slutten...

Føret var egentlig det verste.

Hva er det du egentlig sier her, Morten?

Har du blitt impotent?!

I så fall er ikke føret det verste...

Sterk tur i et rimelig imponerende landskap!

Og godt formidlet med deilige fjellbilder - som vanlig!

[Lyngve]

Den subbet vel ned i snøen også...

[eaa]

Den subbet vel ned i snøen også...

Huff - pass deg for stålkantene!

[harhauga]

Hei Julia!

Jeg overnatta faktisk på Vandrerhjemmet. Det har åpent i mai hvis det er bra vær. Kunne faktisk med fordel ha startet enda tidligere, hvis man bare hadde kommet seg opp av senga!