Syprosjekt: Enmannstelt

[Viggo]

FjellRype - tak for svaret. Det er interessant at læse, hvordan du nogle steder har valgt anderledes end det jeg umiddelbart ville vælge. Så jeg ønsker at stille et par afklarende spørgsmål, og dette indlæg er derfor til dig.

Du har brugt en 70/10 nål. Det svarer til en nåletykkelse på 0,7 mm. I dit link til Extremtekstil står, at det er en Jersey nål med kuglespids. Jersey er et elastisk strik-stof, hvor man ønsker at stoffets tråde glider uden om spidsen. En sådan nål ville jeg ikke vælge her. Jeg ville gå efter en spidsere nål - universalnål eller Jeans nål, som er helt spids. Du finder her en oversigt over nåle med forskellige spidser her:

https://en.wikipedia.org/wiki/Sewing_machine_needle

Er der en speciel grund til, at du har valgt den slags nålespids?

Valget af nålstørrelse er primært afhængigt af trådtykkelse, men også noget af materialet, som der syes I. Typisk vil trådfabrikanterne give et bud på nåletykkelse til deres tråd. Og til brug her vil man sikkert forsøge at anvende en så tynd nål som muligt for at gøre sømmen mere tæt og sømmen stærkere. Men en for tynd nål gør det vanskeligt a sy sting af god kvalitet, da trådens friktion til nålen og stof bliver for stor. Som jeg læser dit link til Extremtekstil, så er det Resant 75 fra Amann, du anvender. Ifølte Amanns hjemmeside så har de en anbefaling for nålestørrelse:

http://www.amann.com/produkte/rasant/

Og den er faktisk 90-100. Så tilsyneladende går det an for dig at anvende en væsentligt tyndere nål end Amann anbefaler.

Har forsøgt at anvende dobbeltklæbende tape, som Sailrite anbefaler meget?

[Fjellrypa85]

Hyggelig at du er interessert i detaljer @Viggo!

Jeg ser at jeg linket til feil type nål i sist innlegg. Den riktige skulle være en Microtex nål: http://www.extremtextil.de/catalog/Machine-needles-Microtex-5x70::613.html. Leste ett sted at denne var egnet til å sy tynne stoff, så gikk for den i steden for universalnål. Microtex har vel en ganske skarp spiss også. En jerseynål ville nok ikkje være det beste for denne type sying som du selv påpeker. Jeg undersøkte ikke så nøye hvilken nålestørrelse som skulle brukes til 75 nm tråd, men gikk for den tynneste nålen jeg fant for å redusere størrelsen på nålehullene mest mulig. Det har ikke være noe problem med kombinasjonen mellom nål og trådtykkelse.

Jeg var inne på tanken om å få tak i dobbelsidig tape for å lime sammen teltstoffdelene, men droppet det for den mer mekanisk metoden med å sy de sammen. Men mulig den tapen har nokke for seg uten at jeg kan gå god for den. Det fungerte bra å få sammen stoffdelene uten tape også.

[a_aa]

Slik jeg har forstått det (noob  ), er Microtex-nåler en stor fordel når man syr i stoff med belegg. Sydde noe PU-belagt nylon med både standard kulespiss og med Schmetz Microtex, og det var tydelig på lyden fra symaskinen at den arbeidet myyyye lettere med sistnevnte. Standard nåler "skubber" seg inn i mellom tekstiltrådene, Microtex skjærer i tillegg.

[Viggo]

Ja, jeg er interesseret I detaljerne. Det er ofte dem, som kan tage tid at komme forbi for en nybegynder.

Godt at høre, at der var fejl på det link til nålen. Så nu er vi enige om spidsen på nålen. Når jeg læser lidt I linket om forskel på Jeans nål og Microtex nål, så er der muligvis lidt større hul gennem nålen i en Microtex nål. Og det vil være en fordel her. Den skarpe spids kan måske give lidt problemer når der sys webbing på nogle steder, men det er sikkert OK og bedst med Mircotex generelt her.

Egentlig er det nok på valget af trådtype, hvor jeg afviger mest fra Fjellrypa85. Men jeg har set primært frivillige forums, hvor der er anbefalinger til Resant fra Amann. Men der er også mange, som anbefaler ren polyester. Og nogle nylon. Bomuld giver mulighed for at tråden rådner. Desuden bliver styrken af tråden mindre da bomuld er svagere. Nylon har dårligere modstandsdygtighed for UV-lys og er lidt sværere at sy med. Fordelen med bomuld omspundet er eksempelvis, at mindre friktion kan give større syhastighed I en hurtig industri symaskine, hvor høj temperatur af nål og tråd giver problemer, men det er ikke et problem for os og husholdningsmaskiner.

Jeg har fundet to professionelle reference til valg af trådtykkelse for telt:

Tex 70, 90 og 135:

http://www.coatsindustrial.com/en/products-applications/technical-sewing/outdoor-goods-and-sports-equipment/tents

Tex 45, 70, 90 og 135:

http://www.thethreadexchange.com/miva/merchant.mvc?Screen=CTGY&Category_Code=polyester-thread

 

Resant 75 (Tex 40) er under tykkelsen i de anbefalinger. Amann selv nævner også Resant til telte i en polsk reference:

http://www.amann.pl/fileadmin/pdfs/naehgarne/produktprofile/rasant/rasant_gb.pdf

Men her nævnes væsentlig tykkere tråde med Resant 11, 15, 20 eller 25. De er alt for tykke til en normal husholdningsmaskine.

 

Jeg ville prøve at ringe til den Norske importør af Amann tråd her. Mit umiddelbare gæt er, at de I dag vil anbefale Serafil WR 40 (Tex 70) eller Serafil WR 60 (Tex 45):

T. Pladsen A.S.
Linfloa
2651 Ostre Gausdal
Norway

Phone: +47 69 21 63 00
E-Mail: ellen.strom@pladsen.no

Contact: Ellen Strøm

[Fjellrypa85]

Jeg tror det var på denne siden jeg fanget opp at rasant 75 bomull/polyestertråd var fint å bruke på silnylonstoff: https://bushwalkingnsw.org.au/clubsites/FAQ/DIY_RNCTents.htm#Thread

"For the very light silnylon fabrics I prefer to use a synthetic thread which is a little lighter than the common sewing thread found in sewing shops (eg Gutermann). A continuous filament polycotton of 100 - 120 gauge (eg Rasant 120) or perhaps a pure polyester of the same gauge (eg Serafil 100) is about the right weight, and can be found in some sewing machine shops. Cheaper poly-cotton or polyester-cotton threads may not be strong enough in the fine sizes, and caution is recommended! Rasant 75 and Serafil 80 are good for seams in silnylon which require strength. The Rasant is a lot easier to handle than the Serafil."

Tidligere (kanskje enda?) brukte Helsport polyestertråd omspunnet med bomull. Mitt 12 år gamle Helsporttelt har holdt bra i sømmene, så håper at tråden jeg har brukt også er holdbar. Det vil videre bruk avsløre. Det er ingen tvil om at man kan bli forvirrer når en prøver å finne ut hva man som amatør skal bruke på sine syprosjekt. De forskjellige betegnelsene på størrelser og tykkelser på tråd/nål, rivestyrker på stoff og annet bruker en mye tid på å granske før syingen i det hele tatt begynner. Viktig forarbeid før igangsetting. Synd å bomme på for eksempel trådstyrken, om teltet går i oppløsning på grunn av det så er det veldig ergelig hvis det kunne vært unngått. 

[Viggo]

Nu synes jeg, at det med valg af trådtype er ret godt belyst. Det er natuligvis altid godt at studere hvilken sytråd, som er brugt af anerkendte teltfabrikanter. Det er ret enkelt at lægge lidt forskellige trådtykkelser ved siden af en søm på et telt, og få en idé om, hvor tyk tråd, som de bruger. Men også tale med professionelle folk for sytråd. Ekspedienter i en almindelig syforretning har normalt ikke et kendskab til det her. Husk at en for tyk tråd (typisk over tex 70) ikke kan håndteres fornuftigt af en husholdnings symaskine.

Et andet emne vi ikke har berørt er trykfoden. Trykfoden kan give ret stor friktion til silnylon, der ikke er så glat, som almindeligt stof. Det kan gøre det svært for en husholdnings symaskine at få "transportøren" til at være effktiv, dvs. det er som om dugen hænger fast eller det hele begynder at rynke. De fleste inklusiv jeg vil anbefale at bruge en trykfod, som er belagt med Teflon, da den er mere glat mod silnylon. Der findes nogle små mekaniske fødder (walking food attachment) til almindelige symaskiner. Jeg har aldrig prøvet dem, da anmeldelser, som jeg læste, ikke overbeviste mig.

Industrisymaskiner, som har indbygget "walking food" har den bedste "transportør", der aldrig vil give den slags problemer. Her er mit bud på, hvad professionelle teltfabrikanter anvender:

 

[Humbug]

  Viggo skrev (På 11.6.2017 den 19.13):

Industrisymaskiner, som har indbygget "walking food" har den bedste "transportør", der aldrig vil give den slags problemer. Her er mit bud på, hvad professionelle teltfabrikanter anvender:

 

Ekspander  

Jeg har en Pfaff symaskin med en type overtransportør, eller walking foot om du vil, og selv med det er det en utfordring å få symaskinen til å mate lagene likt gjennom. På 12 fot tarpmøne ble det nesten 10cm uoverensstemmelse på slutten. Jeg kunne sikkert ha vært mer nøye med min del av matingen, men for å få sånne sømmer helt perfekte tror jeg man trenger nålemating. På vanlig nylon og polyester er det derimot helt genialt. 

[Viggo]

  Humbug skrev (På 12.6.2017 den 6.13):

Jeg har en Pfaff symaskin med en type overtransportør, eller walking foot om du vil, og selv med det er det en utfordring å få symaskinen til å mate lagene likt gjennom. På 12 fot tarpmøne ble det nesten 10cm uoverensstemmelse på slutten. Jeg kunne sikkert ha vært mer nøye med min del av matingen, men for å få sånne sømmer helt perfekte tror jeg man trenger nålemating. På vanlig nylon og polyester er det derimot helt genialt.

Ekspander  

Nu har jeg kun prøvet at sy lidt forskelligt og ikke disse lette teltmaterialer. Men min fornemmelse var, at transportøren ville kunne give problemer, og det bekræfter du. Du skriver "nålemating" - er den engelske betegnelse "needle feed"?

Og nu går jeg I virkelig nørdede detaljer. Faktisk angives typisk 3 forskellige slags "walking food" systemer til industrisymaskiner. Og da jeg er lidt usikker på norske betegnelser, så bruger jeg engelske - håber, at det er OK.

Drop foot

Needle feed

Alternating Compound feed

Mit link var til en maksine med Alternating Compound feed, som også inkluderer "needle feed". Her er et link til lidt forskellige transportørsystemer:

https://technicalstitching.wordpress.com/2010/08/02/feeding-system/

Med de oplevelser, som du har, så forestiller jeg mig, at din maksine har "Drop foot" og det er ikke så effektivt som f.eks. Alternating Compound Feed.

"Drop Foot" er en trykfod, som er hængslet højt oppe, og som trykker ned og følger med stof og undertransportør. Den tilfører ikke selv mekanisk kraft frem og nålen bevæger sig ikke frem og tilbage. Med "needle feed" trækker nålen materialet frem sammen med undertransportør. Med "Alternating Compound feed" er foruden "needle feed" også en øvre trykfod om nålen som hjælper med at trække dugen frem.

Problemerne tyder på, at det med at bruge dobbelklæbende tape vil være en god løsning.

[Viggo]

Nu ønsker blot lige at dokumentere lidt om tråd med et vedlagt foto, som jeg har taget her. Serafil er ikke en omviklet tråd (not corespun). Saba er omviklet med polyesterfibre, mens Resant er omviklet med bomuldsfibre. Foto kan tyde på, at når tråden er omviklet, så er der flere løsrevne fibre fra tråden.

Mit Nallo 3 telt er minimum 14 år gammelt. Når jeg studerer den brugte tråd på foto ovenfor, så er den også omviklet og har en tykkelse svarende til Saba 35 eller Saba 50. Fjellrypa refererede at andre havde oplevet Serafil vanskeligere at sy med end den bommuldsomviklede tråd, Resant. Da Fjellrype havde held med at bruge en ret tynd nål, så kan det også betyde, at det er muligt at bruge en tyndere nål når tråden er omviklet og dermed giver mindre friktion.

[martin.m]

For en herlig, nerdete tråd dette har blitt. Her har jeg lært mye og skjønt at jeg ikke visste en døyt om sying   

[Humbug]

  Viggo skrev (På 12.6.2017 den 8.39):

Med de oplevelser, som du har, så forestiller jeg mig, at din maksine har "Drop foot" og det er ikke så effektivt som f.eks. Alternating Compound Feed.

"Drop Foot" er en trykfod, som er hængslet højt oppe, og som trykker ned og følger med stof og undertransportør. Den tilfører ikke selv mekanisk kraft frem og nålen bevæger sig ikke frem og tilbage. Med "needle feed" trækker nålen materialet frem sammen med undertransportør. Med "Alternating Compound feed" er foruden "needle feed" også en øvre trykfod om nålen som hjælper med at trække dugen frem.

Problemerne tyder på, at det med at bruge dobbelklæbende tape vil være en god løsning.

Ekspander  

Pfaffen min har et system som heter IDT. 

Nålen beveger seg altså ikke frem og tilbake, det er bare en ekstra arm som hjelper til med å transportere stoffet ovenfra. Dette hjelper, men når det er glatte, tynne stoffer som f.eks silpoly 1.1 fra RSBTR, så gjør den ikke en like god jobb som en maskin med "needle feed" ville gjort. En industrimaskin hadde vært perfekt, men ikke helt i budsjettet 😄

Jeg har forøvrig brukt Gutermann Mara 70 tråd. Mest fordi jeg får med en spole gratis når jeg bestiller fra RipstopByTheRoll.

[Fjellrypa85]

Tenkte å skrive litt om arbeidet som er gjort på teltet siden sist "arbeidspost" på Fjellforum.

Ytterteltet:

• Stoffet i klaffen over glidelåsen til lufteluka i taket er byttet ut. Det svarte PU-stoffet krøllet seg når det blei kaldt så byttet det ut med sil-nylon. Dette har fungert bedre. men må lage noen festepunkter på hver side, omtrent halvveis på hver side som holder nede klaffen i sterk vind. Da løfter den seg og vann kan komme inn gjennom glidelåsen.
• festpunkt der tverrstangen skal festes i hver ende er sydd på. Området der denne ringen er festet er forsterket med et lag sil-nylon som er limt på. Dette for å unngå brudd på duken grunna økt belastning siden tverrstangen står i spenn. Dette ser ut til å være ei god løysing. Tverrstanga gjør at det blir høyere under taket og at vinden ikke presser duken ned i den grad som blir resultatet uten stang.
• Topphatten er nesten ferdig, mangler bare å sy på festepunkta. Topphatten gjør at den øverste lufteventilen kan være oppe selv om det regner. Det funker veldig bra når det ikke blåser så mye at regnet driver inn, men alt i alt er denne topphatten ett møst for å utnytte teltet best mulig

Innertelt:

• Innerteltet er laget med ein bunnduk som har ei vannsøyle på 10.000 mm, den går 10 cm opp på hver side for å få badekar effekten.
• Innerteltstoffet er 26 g/m:https://www.extremtextil.de/en/ripstop-nylon-impregnated-inner-tent-20den-26g/sqm-2nd-choice.html. Der er litt løst vevd, så jeg er spent på hvordan det holder seg etter ei tids bruk.
• I hver kortende er det sydd inn en halvmåne glidelås for å kunne åpne/stenge luftelukene i ytterteltet. Dette bidrar også til bedre lufting i innerteltet. Mulig jeg må få inn myggnetting i innerteltlukene for å få best lufting uten mygg inn. I taket i innerteltet er det ei matchende lufteluke som er i ytterteltet. Denne har myggnetting.
• Innerteltet er festet til ytterteltet på samme måte som Hilleberg gjør det.
• Jeg har byttet ut 3 mm barduner med 2 mm barduner. De veier halvparten.

Jeg har hatt 2 testturer med teltet i vår/sommer. En med fint vær og en med regn og vind. Erfaringer frå desse turene:

• Det er god lufting når alle mulighetene blir benytta, om det er litt vind på en av kortendene, bidrar dette til god utlufting og lite kondens
• Teltet er vindstabilt. Stengene står som påler selv med sterk vind fra siden. Men ser at det bør være barduneringspunkter 1/4 og 3/4 på langsidene for å ta av for vind. Duken bøyer seg en del her. Men det ser jeg at Akto også har problem med dette på videoer jeg har sett av teltet i sterk vind.
• Ytterteltet er helt tett i sømmene, selv uten seamsealer. Det er jeg overraska over. Unntak er vann som kommer under klaffen på den høyeste lufteluka. Topphatt og ekstra festepunkt på klaffen håper jeg vil redusere dette.

Totalvekt: Yttertelt, innertelt, teltstang, tverrstang, 10 x-plugger, topphatt: 1925 gram

Legger ved noen bilder og en liten filmsnutt fra testturen med dårlig vær:

 

Endret 8. juli 2017 av Fjellrypa85

[+Miamaria]

Jeg er tvers gjennom imponert. Tenk å kunne lage sitt eget telt, akkurat sånn som man vil ha det. Fantastisk!

[AltHåpErUte]

Utrolig flott og imponerende! Stående applaus!

[Gjest Mareng]

Hva er høyden(e) i innerteltet?

Sykt bra prosjekt! 👍

[Fjellrypa85]

Takk for fine tilbakemeldinger:) Kjekt at andre er interessert.

Her er en oversikt over målene på teltet. Det var en forutsetning med teltet at det var plass til mitt Exped Synmat LW m/chairkit og at jeg kunne sitte i "stolen" uten å ta oppi taket. Det går akkurat slik teltet er konstruert pga at tverrstanga løftet opp innertelt omtrent der hodet blir når jeg sitter.

 

[Gjest Mareng]

Jeg regner med at innerteltet er festet i ytterteltet der tverrstangen er festet i ytterteltet?

[Fjellrypa85]

Ja, stemmer det. Med 10 cm klaring mellom inner og yttertelt. Som vist i bilde under:

 

[Myrmor]

Nydelig resultat. 

[Tittei]

Wow. Dette var virkelig bra jobbet. Syr selv, og vet hva godt håndarbeid er. Dette er virkelig over gjennomsnittet bra. Imponert så det holder og elsker alle detaljene. 

[Bemil]

Jeg stiller meg i kø, og sier meg mektig imponert. 

[josteink]

Imponert. Ut frå erafring med liknande telt og div youtube-videoar så står teltet ditt mykje betre i vind pga toppstang som løfter opp duken, tommel opp!

[Knappetelt]

Jeg er imponert over resultatet. Et lite tips, ser at toppstanga vipper litt frem og tilbake i vind. Testet du med å sette en bardun på enden av stanga og ned til enden av teltet? Da ville du trolig hindre noe av vippingen, trenger sikker ikke å være store greiene. 

[Fjellrypa85]

Takk for flotte tilbakemeldinger på teltet @Myrmor, @Bemil, @Tittei, @josteink og @Knappetelt! Jeg er fornøyd selv og som det ser ut nå så er det ett fullt brukbart telt som kommer til å bli med meg på tur når jeg skal på tur alene.

@Knappetelt: Når det gjelder å ha en bardun fra tverrstangen for å unngå vippingen så tror jeg ikke det er det første jeg skal prøve for å stabilisere teltet mer. Då blir nok tverrstangen bøyd mer mot bakken, som kanskje vil legge ekstra press på hovedstangen og gjøre duken mindre stram. Vippingen i seg selv er ikke et problem tenker jeg. Tenker heller å prøve å redusere årsaken for at den vipper i vinden i utgangspunktet. Tenker da å få laget bardunpunkter på hver langside som kan bidra til å redusere at vinden får tak i duken som gjør at duken blafrer som presses som innerteltet. Tenker å plassere disse bardunene ca som på bildet under:

[Fjellrypa85]

Teltet har nå vært i bruk noen turer dei siste 2 åra. Har laget en liten demofilm der teltet blir tatt opp og ned og jeg har en liten gjennomgang teltet. Har lagt denne ut på youtube. Lyden faller ut i noen sekvenser grunnet vinden, men burde å være til å leve med:)

https://www.youtube.com/watch?v=HXYONXTj3yw&t=1