Dyrhaug - overnatting og tindeklyving

[a_aa]

Jeg har tatt ut en feriedag på kommende torsdag (skulle selvsagt gjerne tatt fredag også, men det går bare ikke), og hadde i utgangspunktet tenkt å gjøre litt som i fjor - et lynstunt inn til en lettbesteget 2000-metring og rett tilbake til Bergen. I fjor var det Soleibotntind, i år hadde jeg tenkt en kort tur til Steindalsnosi.

MEN som jeg kommenterte i fjor - det blir mye kjøring og relativt sett lite tur med en sånn strategi. Så HVIS værmeldingen blir skikkelig på godsiden, har jeg nå planlagt en opsjon for å kunne utvide turtiden litt  

Hvis jeg kommer meg i kjøringen fra Bergen sånn kl 1400-1430 på onsdag (spiser medbrakt mat i bilen), kan jeg nærme meg slutten av Tindevegen kl 1830-1900. Om jeg da svinger opp Ringsdalen, parkerer og setter kursen mot Øvre Dyrhaug (krysser elven ved demningen), kan jeg ha overnattingsplassen min klar der rundt solnedgang en time seinere. Da kan jeg få en natts søvn (under åpen himmel hadde vært uberkult!) før jeg fortsetter opp til topps med en lettsekk og lar mye av stæsjet bli igjen til jeg kommer ned igjen. Går det veldig fort, kan jeg til og med rekke å kjøre bort til Galgeberget og besøke Steinsdalsnosi og likevel være tilbake til Bergen i fornuftig tid  

Jeg har kun gått i dette området en gang før, så jeg håper at om noen skulle mene at dette er en plan med svakheter og risiko tar seg tid til å gi meg et hint og et råd?

Og så er jeg litt i stuss på klyvingen opp til Store Dyrhaugstind - forstår jeg det rett at om det er tørt og lite glatt, og man tar seg god tid og har høydeskrekken under kontroll, så trenger man ikke å være en erfaren alpinist med brattkort, spesialklær og spesialutstyr for å komme seg opp (og saaaakte ned) der?

Takker på forhand for alle mulige tips og råd 

[Gittiamo]

Store Dyrhaugstinden er enkel. Om man ikke er redd for steinrøys og for å gå noen timer.  Man kjenner ikke noe magesug før man har passert toppen og klyver videre opp eggen. Men det går helt fint å stoppe ved postkassa og nyte en helt rå utsikt. 

Jeg var der jo nå nylig og må si at det var en helt vanvittig flott tur. Jeg glisa og tralla hele veien i ren lykkerus. Så jeg synes du bør prøve deg på den  

[a_aa]

Hmmmm... Ser ut som det er trøblete å melde været i området der på onsdag og torsdag - nå tirsdag kveld sier yr at "Dyrhaug, øvre" bare har en time rundt solnedgang onsdag med fare for regn, ellers blir lettskyet eller bengt fram sol  Det kan jeg like! Men så sier storm at neida, på "Dyrhaug, øvre" blir det overskyet himmel med jevnt småregn fra onsdag ettermiddag til langt utpå natt til torsdag . De er heldigvis enige om at det blir sommersoveposetemperaturer og en fin torsdag etterhvert. 

Jeg er såpass godværsvandrer at storms varsel er på kanten - blir det mer enn det, blir det "lynstunt-tur" i stedet. I tillegg vil enda mer regn også kunne gi våte glatte flater i klyvingen, noe jeg gjerne vil unngå. Pakker uansett det meste jeg vil trenge for overnattingstur i kveld, og gjør meg klar til avreise på direkten fra jobb i morgen ettermiddag - så får værvarselet utpå dagen være førende for endelig beslutning.

23 timer siden, Gittiamo skrev:

Store Dyrhaugstinden er enkel.

He, he - alt er relativt, tenker jeg . Jeg vet nok ikke før jeg står ved "postkassa" om jeg våger meg videre... Jeg har altså vokst opp i en kommune med høyeste fjelltopp på 173 moh. På den annen side har det jo blitt noe lett klyving rundt omkring i godt voksen alder, så det kan hende at det ser akkurat passende spennende ut når jeg skuer ut over eggen mot "stortinden" - men jeg har ikke tenkt å pushe meg selv inn i "angstland".

[Gittiamo]

Enkelt frem til postkassa om ikke annet  derfra er det flere topper bortover. 

Her står jeg på en liten topp etter postkassa og tar bilde av den neste toppen hvor to er på vei opp. Jeg stoppa der og angrer bittert på det. Siste bilde er på kanten mot Skagadølsbreen og tatt opp mot Dyrhaugsryggen. 

 

[a_aa]

Takker for info og bilder!

Fikk ørlite mer håp om at jeg kan komme meg et stykke bortover nå! Minner litt om hvordan det ser ut ved den "ekle" (noen sier "ekte") nordre Tvillingen blant de Syv søstre - men mye større mengder av det, selvsagt. Klyvingen der var spennende, men jeg tok det med ro og følte jeg hadde passe god kontroll tross spenningen. Vi får nå se, men har håp, som sagt   

[Gittiamo]

Misunner deg den turen. Håper været holder så du får kommet deg helt opp og får pusta inn lufta og sett utsikten. Mektig og magisk der oppe. 

Btw. Jeg gikk til den første haugen/toppen helt til høyre på nederste bilde. De jeg tok bilde av gikk til nr to fra høyre. Så om alt er på plass så fikser du den greit  

[a_aa]

Været gjorde at jeg droppet overnatting på Øvre Dyrhaug, regn og tåke blir liksom veldig mye mindre kos enn lettskyet med fullmåne og stjernehimmel...

Men det ble tur! Dagstur, that is - la en post i "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden   

Mulig jeg hiver inn litt ekstra info og bilder i denne tråden etterhvert, nå er det tid for søvn.

[Gittiamo]

Så gøy. Godt å se at turen ble tipp topp. 

Jeg må flytte vestover så jeg også kan ta slike dagsturstunt. 

[a_aa]

"... litt ekstra info og bilder ...", ja!

Først parkering: Når man tar opp Ringsdalen (ikke skiltet) fra Tindevegen, kjører man inn på en grusvei/anleggsvei. Kjører man som meg en SUV er det moderate utfordringer, en vanlig familiebil krever litt mer forsiktighet, mens en sportsbil med fartsdemperhøvelfrontspoiler med fordel kan finne andre steder å parkere. Veien deler seg etter ca 400 m, jeg tok opp til høyre i stedet for ned til selve demningen (jeg antok at dersom noe skulle drive tilsyn/vedlikehold ville de ikke sette pris på "uvedkommende" biler der), og etter ytterligere 150 m var det flere plasser å parkere - hvilket jeg gjorde. For øvrig: Fordelen med å starte fra demningen i Ringsdalen versus Turtagrø er at du starter ca 120 moh høyere og en god del nærmere målet - hvilket også betyr at starten blir brattere...

Kryssing av Ringselva: Jeg hadde ærlig talt planlagt å krysse elva like nedenfor demningen, siden jeg antok at mesteparten av vannføringen der gikk i rør - i midlertid viste det seg at vannføringen var så stor at alt overløpsvannet gjorde det temmelig risikabelt. Jeg bestemte meg derfor for å gå over demningen - der var det et skilt som vennlig minte meg på at jeg var i ferd med å legge ut på en klyvete tur som fordret hansker for å unngå oppskrapete hender; aller helst røde hansker:

Mine skinnhansker var desverre svarte, men jeg antok det burde gå bra likevel  Jeg var ellers selvfølgelig klar over at det å ramle i elva nær huken der utløpet under vann ligger, kunne bli minst like fatalt som å ramle ned fra en tind høyere oppe. Det ville suge Big Time. Vær forsiktig! (Og ikke bruk stolpene som skiltet henger i som noe du kan legge noe særlig belastning på, til det er innfestingen nederst åpenbart alt for dårlig.)

Om turen fra demningen til vestkanten av Nedre Dyrhaug: Masse småkratt. Jeg gikk i shorts med halvhøye støvler, og kunne fort ha blitt oppkrapet på leggene hadde jeg ikke lagt vekt på å se etter oppgåtte stier. De finnes - finn og bruk dem! Bukser eller gamasjer er heller ingen dum idè her... Oppover fjellsiden er det ogå små merker med steiner lagt oppå hverandre o.l. for å markere lettgåtte ruter. For øvrig: Selv om det ikke var kjempevarmt i været, var det bratt nok til at jeg tok av T-skjorten kort tid etter jeg begynte oppstigningen her - det var null problem å holde varmen...

Om turen fra vestkanten av Nedre Dyrhaug til Øvre Dyrhaug: Gradvis mindre småkratt. Jeg holdt ganske langt mot vest, og prøvde å finne vegetasjonsstriper å gå på høyest mulig - fant stier på de stripene. Opp mot kanten til Øvre Dyrhaug dreide jeg litt østover for å unngå et heng, og gikk opp til varden derfra.

Om Øvre Dyrhaug: En flott plass! Sett ovenfra på turen ned - her ses trikoloren i Hurrungane; Blått - Kobber - Grått:

Til venstre er anleggveien over Ringselva, til høyre skimtes Turtagrø og Sognefjellveien oppover.

Men Øvre Dyrhaug i seg selv er jo skikkelig idyllisk, da! Her speiler Steindalsnosi og Fanaråken seg i vannet:

Om Dyrhaugsryggen opp fra Øvre Dyrhaug: Det vises ikke så godt på bildet to hakk opp, men det er også en del mulige overnattingsplasser oppover selve ryggen - steinrøysas monotomi brytes av små mosekledte tilnærmet flate platåer, og her og der (temmelig spredt) pipler en og annen bekk opp fra steinmassene. Utover disse, utgjør grus, småstein, mellomstor stein, storstein, og kampesteiner i skjønn blanding en liten evighet på turen:

Nåja - det bare føles som en evighet, det tok halvannen time (og da hadde jeg to korte puste-/drikkepauser) fra Øvre Dyrhaug til "postkassen" på toppen av ryggen. Hold et knepp eller to vest for det som føles naturlig, så vil man få en oppreist stein eller en steinstabel midt i kursen mot toppen. Her er jeg (har akkurat hivd på T-skjorten igjen, som derfor ikke er dyvåt av svette) ved varden ved postkassen, og kikker litt på veien videre før litt mat, drikke og hvile:

Her er det på tide med et bilde som viser The Dyrhaugstindane according to the Gospel of a_aa (croppet bildet tatt fra bilturen hjem igjen, like ovenfor parkeringsplassen der man starter fra Tindevegen mot Soleibotntind):

På forrige bilde står jeg like under a, og ser mot b. Men litt under toppen som vises på dêt bildet, til venstre, stikker det fram en egen bitteliten topp med noe som ser ut som bitteliten vimpel (det er en vardetopp). Dêt er Store Dyrhaugstind, benevnt d i bildet ovenfor. Jeg kom aldri dit , men stoppet og snudde omtrent ved c - jeg kjente jeg var trøtt i beina, jeg var rett og slett stappmett på klyving, jeg så ikke den umiddelbare veien videre opp, og jeg hadde ikke sett noen andre folk på turen opp som kunne bistå meg. Så jeg gikk bare noen titalls meter videre fra dette bildet (knipset også bilde fra der jeg snudde, men da ser man ikke merket på toppunktet) og satte meg ned litt:

Utsikten var jo flott uansett, da! Et lite knips ned mot Skagastølsvatnet:

Mot tindene i sørvest:

... og mot tindene i sørøst:

Da jeg returnerte langs eggen, møtte jeg en dame ved postkassen - hun gikk også alene, og var faktisk det eneste andre mennesket jeg møtte i fjellet denne dagen. Hun smilte lurt da jeg sa at jeg ikke hadde tatt Stor-tinden siden jeg ikke var så god til å klyve, så jeg antar at hun gikk helt til topps da hun fortsatte sørover. Selv skrev jeg meg inn i boken, og satte kursen nedover. Da var disen blitt tynn og himmelen blå  

Glemte å sjekke om mobilen hadde dekning helt oppe på toppen, men det var i hvert fall ikke noe problem med dekningen midt mellom Øvre Dyrhaug og toppen. Har OneCall-abonnement (samme nett som NetCom, stort sett). Betryggende at man kan få gitt beskjed om skader skulle oppstå. Da jeg gikk Soleibotntind i fjor, var det null dekning mesteparten av turen.

All in all: En flott tur! Men det det skal også sies at vanskelighetsgraden på toppeggen var flere hakk høyere enn min forrige (og første) 2000-meter; Soleibotntind - som også hadde en spektakulær utsikt til toppene rundt! Så er man fersk i området, vil jeg foreslå Soleibotntind først - så får man våge seg ut på tindene på toppen av Dyrhaugsryggen m.fl.etterhvert som man bli komfortabel med klyvingen  

PS: Synes denne artikkelen var fin, burde nok lest den før jeg dro: http://www.vestlandsnatur.com/indexfiler/subfiles/dyrhaugsryggen.html

 

Endret 17. september 2016 av a_aa
Lagt til tekst og rettet skrivefeil i flere omganger