Er du ikke redd?

[The Lone Wolf]

@Gittiamo  Jeg er egentlig en spisshundmann og Sweizerstøveren er nok bare unntaket, for høyt volum på kjerringa* og for frossen, men flott hund ellers - snill mot alt og alle. Omplasseringshund på 7.5år jeg overtok i påsken i år. 

Lundehundklubben har også en gruppe på FB, er der også jeg. (Og i gruppa til Malamute og S.Husky. Skal se om også Polarhundklubben har ei gruppe..). Buhund er en veldig aktiv og lærenem hund og kanskje den mest allsidige av alle de norske rasene. Kanskje litt som Border Collien men med noe større evne til å aktivisere seg sjøl med feks graving etter mus, sporing. Opplever den som mere PÅ enn min Sweizerstøver ift interesse for forskjellig vilt, utenom hare, og elgspor som den også er interessert i.

*Bjeffinga.. Morsomme autocorrect, er en hanhund..

Nå sklir det litt ut, beklager, for å spore inn litt så vil i mange tilfeller en hund gjøre at det føles tryggere. Men samtidig kan en hund varsle om alt den hører i mørket med kanskje litt lavmælte små varselboff og litt knurring som kanskje gjør at det blir en skummel stemning om en er litt usikker i mørket aleine i utgangspunktet, men det kan godt tenkes bikkja bare hørte et ekorn eller ei ugle som fløy i nærheten 😊

Endret 17. september 2016 av The Lone Wolf
Forsøke å holde seg til temaet i tråden, også..

[Gittiamo]

Alltid gøy å snakke om hunder @The Lone Wolf 

Jeg er jo ikke redd for å gå i skogen alene. Jeg er bare så vandt til å gjøre det sammen med en firbent (hest og hund). Går jo ofte nå helt alene og unngår steder der det går mye folk. Men å sove alene i skogen uten en varsler er en liten bøyg. Får se om jeg rekker i år. Helgene fremover fylles alt for fort opp  

Hun jeg hadde skremte jo vettet av alt vi møtte på tur, så hun var kjekk sånn. Her var det mye av alt. Lurer på om det var buhund/BC. 

 

[The Lone Wolf]

@Gittiamo Buhund er kanskje ikke den aller letteste rasen å få tak i, men på Buhund.no så ligger det både valpeliste ute og av og til omplasseringshund. Var og så på en svart en til omplassering for tre uker sia, meldt min interesse men ikke hørt noe og regner ikke med det heller. Trur han trakk seg unna fordi jeg sa jeg hadde tid til hunden, som også pga en dårlig start på unghundtida med for lite stimuli og derfor trenger oppmerksomhet fra eier. Høres jo litt selvmotsigende dette men sånn cirka det for meg. Den bodde her i Drammen også faktisk. Han er fortsatt til omplassering ser jeg. Virker snill og tillitsfull, han er to år men må i første tida tenkes på som valp ift husreinhet oa men ville ta dette fort iom at han har lært dette oa. Nytt sted og litt stress ift det er nok også en avårsakene bak. Han hager litt biler og lys og skygge, dette vil nok tid seg om han får turer og får vært med flokken sin. Lys og skyggejaginga kommer av understimulien tidligere, er hans måte å aktivisere seg sjøl på. Han er ung og dette vil gå seg til med litt avvenning og tilvenning på en positiv måte, mye vil roe seg det kommende året før den. Du får se litt på den, den holder til hos oppdretter i Skiptvet. Er jo lettere å prege en valp til in situasjon og bruk da, men en ung omplasseringshund kan en jo gjerne begynne å trene på kløv ol med en gang feks. Kanskje vi sees inne på FB-gruppa til Buhundklubben sånn dann og vann 😉

[Gittiamo]

Ikke lur meg nå  jeg er helt dyrefri fortiden og synes det er litt deilig. Uvant men godt også. 

[The Lone Wolf]

Lurer aldri noen jeg, er kun alvor meg med meg 😁 Var dyre"fri" i 8måneder fra helt i slutten av juli ifjor til påska i år, for første gang sia 1980, var stusslige greier.. 😉 Eneste var at jeg slapp å bekymre meg for trøbbel på ski mht krangling eller episoder med andre skiløpere(som det som oftest ikke er da). Han var veldig fin, den hunden, mjuk og god pels - tenk å la finga gli gjennom den lodne pelsen du 😉

[Sofatelt]

Innimellom kan eg føle litt redsel, men eg trur eg søker det opp med vilje. Ingenting gjer meg sterkare enn å ha opplevd det å klare seg sjølv heilt åleine

Denne helga har eg med vilje ikkje spurt noken om dei vil vere med på tur... Eg treng å ladast skikkelig og då er det ingenting som slår ei natt aleine i telt! (sa ho som kun har opplevd heilt åleine (i telt vel å merke) ei par gonger før...)

Og så har eg hunden....men den som kjenner ein Cavalier veit at den søv tungt og helser alle innbrotstjuver velkommne med gode sleik  

 

[Sofatelt]

Gløymde å skrive at ja, blir spurt om eg ikkje blir redd...KVAR gong.... 🤓

[REs]

Den 5.9.2016 at 18.19, Per Fredrik skrev:

Jeg går alene på tur, det er viktig for meg da jeg har en ganske uggen sykehistorie, så det å klare dette gir en god opplevelse og så får jeg litt alene tid. Jeg kjøpte kano for tre år siden da jeg trodde at jeg ikke ville kunne klare å dra på fotturer mer, men nå er det både fottur og kanoturer som er mulig. Jeg går gjerne egne ruter, følger ikke alltid DNT løypene. Å være redd er det ikke plass til oppi gleden over å kunne dra på tur. Men, jenter er mer utsatt en oss gutta, på fjellet er det nok trygt når en er noen kilometer inne på vidda. En annen sak er Nordmarka og Krokskogen. Slik samfunnet er blitt bør ikke jenter gå alene på skogsbilveiene like ved byen. Det er en del elementer av ikke etnisk norsk opprinnelse som det vel er politisk korrekt å si som har slått seg ned på gapahuk plassene i marka. For ei enslig jente å gå forbi disse plassene er risikosport. Vi har i den nærmeste familie opplevd to voldtekstforsøk, heldigvis kom hun seg unna. Å gå på stiene i marka er nok fremdeles forholdsvis trygt, men dessverre bør nok jenter være flere i følge, trist, men sånn har det blitt. Nå er det mye tøffe damer, men skulle en komme til å grisbanke disse som prøver seg kan en bli straffet for overdreven voldsbruk. 

Nå er det vel ikke politisk korrekt å si at damene må ta ansvar for egen sikkerhet. Dette utløser lett at ramaskrik om "å ta byen tilbake" eller at det er menn som må forandre seg. Men det hjelper lite at alle dyrene i skogen blir enige om at ingen lenger skal spise kjøtt, hvis reven eller ulven ikke er enig.  

Endret 24. september 2016 av REs

[Robinson]

Jeg har gått mye alene siden jeg bikket 40 år for mer enn 20 år siden. Før det gikk jeg aldri alene, for det var alltid noen som ville være med. Og godt var det.  Men så kom tiden da ungene var blitt store og det passet ikke nødvendigvis å være med pappa på tur, når det passet pappa. Så da begynte jeg å gå en del alene. For det meste på Hardangervidda. Og oppdaget at jeg likte det svært godt. Jeg er ikke så lysten på aleneturer her i hjemtraktene her i Rogaland, der det er svært bratt og ulent. Risikoen for å skade seg er større her og da er det værre hvis man er alene. Jeg fikk meg ei ny høyrehofte i 2011, i mars det året , og 4 måneder etter det hadde jeg eg ei uke alene på vidda med huset på ryggen. Skiftet den andre i april i år og gledet meg til en tur igjen i sommer. Var forberedt på en alenetur og gledet meg til det også. Men så begynte jeg å høre antydninger fra en av guttene mine om at han hadde lyst på en tur i heia denne sommeren , og når var det egentlig jeg tenkte meg på tur?  Og da passet visst bra for han også. Etter hvert fant de to andre guttene også ut at ville visst også en tur i heia rundt den tiden da jeg ville. Enden på visa ble en trivelig tur på vidda , 4 karer , der gamlingen gikk med en gnagende mistanke i bakhodet om at noen hadde snakket sammen og funnet ut at de ikke ville slippe gubben alene opp på vidda med huset på ryggen mindre enn 4 måneder etter hofteoperasjonen. Likevel en trivelig tur "down memoriy lane" der vi gikk traktetene vi gikk sammen da de var guttunger. 

Litt annerledes for oss karer. Den eneste risikoen jeg vurderer når jeg er alene , er risikoen for å skade meg. Og den risikoen er nok den som er størst for jenter også, om de tror det eller ei. Mye større risiko det , enn risikoen for å møte noen som vil deg vondt...

Endret 24. september 2016 av Robinson

[REs]

4 timer siden, Robinson skrev:

Litt annerledes for oss karer. Den eneste risikoen jeg vurderer når jeg er alene , er risikoen for å skade meg. Og den risikoen er nok den som er størst for jenter også, om de tror det eller ei. Mye større risiko det , enn risikoen for å møte noen som vil deg vondt...

De fleste ulykker skjer i hjemmet heter det visst, og var det noen som nevnte risikoen med å kjøre bil eller å sykle i trafikken.

[Gittiamo]

15 timer siden, REs skrev:

De fleste ulykker skjer i hjemmet heter det visst, og var det noen som nevnte risikoen med å kjøre bil eller å sykle i trafikken.

Men når du anser naturen for hjemme er du in deap shit. 

#krisemaksimering 

Var en liten tur alene (ikke langt fra hytta) i natt. Skummelt 😅

[Prebb]

Med fare for å vri diskusjonen inn på noe irrelevant: Jeg tror ikke nødvendigvis at det er frykt som hemmer de fleste fra å dra på alenetur. Selv vil jeg si det er litt delt. Som mann har jeg vel egentlig ingen frykt for andre mennesker, men jeg har likevel kjent på frykten for det ukjente i mørket når jeg har vært på tur. Fra rolig, trøtt, og litt irritert følelse, mens jeg er på et lite toalettbesøk utenfor teltet om natten, til full aktivering av "fight or flight"-respons når det står en hjort 3-4 meter unna og grynter. En ting er i hvert fall klart: De færreste har bevisst kontroll over slike responser, og det er ingen bevisst frykt inne i bildet.

Jeg hadde en skrekkblandet nysgjerrighet for en tid tilbake også. Jeg er slett ingen dyrekjenner og en ubehagelig lyd vekket meg flere ganger over flere turer. Fantasien løper fort løpsk og jeg forestilte meg at fra jerv til hissige gauper (som sannsynligvis aldri har satt sin fot i dét turterrenget). Det viste seg å være skumringsleken til enkeltbekkasin.

Når vi er inne på folkepsykologi så tror jeg også at personlighet spiller den største rollen rundt dette å gå på tur alene. Jeg er en person som trenger å omgås noen andre nesten hele tiden. De gangene jeg har vært på tur alene har jeg savnet noen å snakke med, og jeg klarer ikke fullt å nyte hvor vakkert det er når jeg ikke kan dele det med dem rundt meg. Heldigvis finnes sosiale medier som hjelper litt på dette. Jeg vil derfor tippe at dem som skårer høyere på personlighetstrekket ekstroversjon vil ha en tendens til å gå på færre turer alene. Noe som sannsynligvis også vil stemme for dem som skårer høyt på nevrotisisme, men av forskjellige grunner.

 

[Vimsehue]

Jeg er vel en av de sære som har vært på tur alene siden jeg var bitteliten, det som evt skremmer meg litt er menneskelyder når jeg vet jeg er laaaangt inni skæven hvor det ferdes lite folk. Men har 4 hunder med meg, og de er ganske flinke til å høres truende ut, så det stresset går fort over for min del  Ellers så har jeg opplevd innpåslitne fulle mannfolk som brått kommer tuslende, og skal tilby meg øl og slikt, men de har tatt et hint når yngste hunden klikker i vinkel  

Eneste gangen jeg var litt stressa på tur, var da jeg var på Hardangervidda, og det blåste opp til en skikkelig storm! En smule stressa for om teltet ville overleve da ja  jeg er ikke keen på å tusle flere mil tilbake til bilen midt på natta om noe ryker..  

[TurIskogOgMark]

Spørsmål jeg har fått angående det å gå på tur alene beror seg for det meste på skader og hva man gjør om man ikke klarer å komme seg ut.
Men jeg hadde en litt ubehagelig opplevelse når jeg var på en overnattingstur, ca. time ifra beboelse.
Jeg lå og holdt på å sovne inn da jeg hørte det knaket og trasket inne i skogen. Plutselig hører jeg noen roper "HEI HEI, JEG HETER JAN OG JEG ER BARE SNILL". IOM at jeg lå i soveposen dro jeg opp glidelåsen for å ha armene lettere tilgjengelig.
Denne Jan tuslet fram fra skogen i bekmørket uten lykt. Han gikk opp til bålet, som nå bare glødet, og satte seg på en stein bare 3,5 meter fra soveposen min. Tydelig beruset satta han igang med en monolog om fiskemulighetene i nærheten og hvor godt kjent han var rundt om i marka.
Lettere sjokkert over denne bamsen av en mann ble jeg bare liggende og høre på han en liten stund, før jeg fikk summet meg og fortalt han at jeg prøvde å sove.
Monologen fortsatte et par minutter før han endelig reiste seg og tuslet, lysløs, ut i skogen igjen.
Litt rystet, tok det litt tid før jeg sovnet. Ble liggende og høre etter lyder.
Sånn i ettertid ser jeg bare på det som en artig historie, men i øyeblikket var det ganske skremmende. Og jeg skal inrømme at når jeg overnatte i det samme området så ligger alltid tanken om at en Jan plutselig dukker opp i ly av mørket mens man prøver å sove i bakhodet.

[Sovjetunionen]

1 hour ago, TurIskogOgMark said:

Spørsmål jeg har fått angående det å gå på tur alene beror seg for det meste på skader og hva man gjør om man ikke klarer å komme seg ut.
Men jeg hadde en litt ubehagelig opplevelse når jeg var på en overnattingstur, ca. time ifra beboelse.
Jeg lå og holdt på å sovne inn da jeg hørte det knaket og trasket inne i skogen. Plutselig hører jeg noen roper "HEI HEI, JEG HETER JAN OG JEG ER BARE SNILL". IOM at jeg lå i soveposen dro jeg opp glidelåsen for å ha armene lettere tilgjengelig.
Denne Jan tuslet fram fra skogen i bekmørket uten lykt. Han gikk opp til bålet, som nå bare glødet, og satte seg på en stein bare 3,5 meter fra soveposen min. Tydelig beruset satta han igang med en monolog om fiskemulighetene i nærheten og hvor godt kjent han var rundt om i marka.
Lettere sjokkert over denne bamsen av en mann ble jeg bare liggende og høre på han en liten stund, før jeg fikk summet meg og fortalt han at jeg prøvde å sove.
Monologen fortsatte et par minutter før han endelig reiste seg og tuslet, lysløs, ut i skogen igjen.
Litt rystet, tok det litt tid før jeg sovnet. Ble liggende og høre etter lyder.
Sånn i ettertid ser jeg bare på det som en artig historie, men i øyeblikket var det ganske skremmende. Og jeg skal inrømme at når jeg overnatte i det samme området så ligger alltid tanken om at en Jan plutselig dukker opp i ly av mørket mens man prøver å sove i bakhodet.

Herregud, han kan jo bli knivet ned hvis han går på og skremmer sovende folk på den måten 😂🙃

Endret 22. november 2016 av Sovjetunionen

[+Hammer]

22 minutter siden, Sovjetunionen skrev:

Herregud, han kan jo bli knivet ned hvis han går på og skremmer sovende folk på den måten 

hahaha.. absolutt. 

[Gittiamo]

For oss mørkeredde så var denne her fin. Men å sove nær Sognsvann hadde jeg ikke gjort. Der skjer det for mye. Har jo lest "Lobotomisten" 

http://www.utemagasinet.no/Blogg/Alene-paa-tur-i-det-skumle-hoestmoerket

[Timmey78]

Er det lov å se seg over skudra når bikkja kommer hjem en rot som minner om en kryssning av Fakkelmannen ifra OL i Lillehammer og Blair Witch Project?  Wilson ble med hjem iallfall;) 

[Nina Iren]

Har opplevd mange situasjonar som trådstarter, særleg fra vaksne kvinner- men også noko eldre menn. Ho eg leigar buplass hos no haldt på å besvime når ho oppdaga at eg gikk ofte åleine opp i marka for å sove der heile året. Sterkeste reaksjonen eg har fått til no. Ho er frå Midtøsten so kanskje det er kulturelt opplært, ikkje veit eg.

Er sjeldent redd på tur, kan bli det viss vèrforholda er harde eller terrenget vart ikkje heilt kva ein forventa. Legg mykje tid å planlegge i forkant, då unngår ein skumle situasjonar har eg lært. Fått og mykje kjeft frå mine bekymra foreldre og i familieselskap opp igjennom åra av at eg går åleine overalt. Går likevel og held stilt om dei skumle opplevingane. Som då ein gjekk over hard bratt skare ved eit vatn i Trollheimen og visste at mista ein fotfeste der so dukka eg ikkje opp att før vårflaumen. Om eg fortalte det heime hadde eg sikkert blitt fråtatt turskoa for evig tid. 

Alltid kjekt med turselskap, men går på tur åleine om ingen kan verte med.  Meir redd i by enn i villmarka, folk er jo den arten på jorda som drep flest..

 

[Sovjetunionen]

3 minutter siden, Nina Iren skrev:

Har opplevd mange situasjonar som trådstarter, særleg fra vaksne kvinner- men også noko eldre menn. Ho eg leigar buplass hos no haldt på å besvime når ho oppdaga at eg gikk ofte åleine opp i marka for å sove der heile året. Sterkeste reaksjonen eg har fått til no. Ho er frå Midtøsten so kanskje det er kulturelt opplært, ikkje veit eg.

Er sjeldent redd på tur, kan bli det viss vèrforholda er harde eller terrenget vart ikkje heilt kva ein forventa. Legg mykje tid å planlegge i forkant, då unngår ein skumle situasjonar har eg lært. Fått og mykje kjeft frå mine bekymra foreldre og i familieselskap opp igjennom åra av at eg går åleine overalt. Går likevel og held stilt om dei skumle opplevingane. Som då ein gjekk over hard bratt skare ved eit vatn i Trollheimen og visste at mista ein fotfeste der so dukka eg ikkje opp att før vårflaumen. Om eg fortalte det heime hadde eg sikkert blitt fråtatt turskoa for evig tid. 

Alltid kjekt med turselskap, men går på tur åleine om ingen kan verte med.  Meir redd i by enn i villmarka, folk er jo den arten på jorda som drep flest..

 

Hahaha, ser for meg at foreldrene dine hadde inndratt fjellskoene på ubestemt tid . Artig å høre om andre som opplever noe av det samme, men som også liker aleneturer. 

Hadde faktisk en fin korrigerende opplevelse ved Losby her om dagen. Kom traskende med kjempesekken og bikkja da en litt eldre fyr plutselig utbryter "der ser jeg at det kommer et ekte friluftsmenneske", før han går litt nærmere og sier "det du skal nå, det misunner jeg deg nesten, det er noe av det fineste man kan gjøre, riktig god tur!". Sånn! Det var den fineste lykkeønskningen jeg har fått på lenge iallfall, herlig med sånne folk som har skjønt det

 

 

 

[Denali]

@Gittiamo Bare å låne Y (helst på sommerhalvåret sier han ) Han er jo ikke spesielt farlig, men han er stor OG bærer øl! 

Jeg har ikke sovet så mye alene ute, egentlig, men er mye på turer alene på dagtid. Det jeg syns er morsomt er at folk spør om jeg er redd for å bo der jeg bor (hytte i skogen på fjellet). Jeg mener, hva i allverden kan skje her?

Men når folk finner ut at jeg skal til Nepal alene i 3 mnd, så syns de bare det er kult, ingen har spurt om jeg er redd, bare om det ikke blir kjedelig å være en mnd i Himalaya uten venner (skal gå med bærere bare). Det tror dem er peace of cake, mens å bo i en hytte i skogen alene, det kan være farlig. 

Jeg var veldig mørkredd da jeg var yngre, men er ikke det lenger. Har veldig lyst å sove mer ute i sommer, men tiden strekker aldri til. 
Har sovet en god del i bilen alene da, men det telles kanskje ikke? 

[Gittiamo]

Y lånes gladelig etter å ha erfart hans evne til å bære øl  @Denali

Jeg må ha hund om jeg skal sove alene i Oslomarka. Her er jeg virkelig redd. Men å sove på vidda alene høres bare digg ut. 

Himalaya er så fjernt for folk at jeg tror ikke de kan se det for seg. Alt blir for fjernt. 

[elgen]

Hei 

I marka skal man såmenn ikke så langt ut før enn det fredelig og ingen skumle (manns)personer. Akkurat Sognsvann er vel kjent sjekkested og tilhold for lyssky aktivitet. Ellers er det bare øksemordere ved speiderhytter (sir rover-speiderne). 

Jeg skrev dette i en tilsvarende tråd: 

Som flere har skrevet så er vel sannsynligheten for å møte stygge menn størst ved parkeringer og beferdede by nære områder. Ute i fjellet har jeg truffet et par stykker ( både herrer og damer), som kanskje var sære, men harmløse. Av dyr er vel flåtten det farligste, selv om alle rovdyr og store dyr som elg, kyr, heste mfl. må behandles med en vis respekt bare pgr av størrelse og vekt. Men de kommer jo ikke og tar deg i teltet. Jeg har fx. aldri hørt om moskus, som har trampet ned telt? Men de kan jo være illsinte, hvis man går for tett på- særlig med hund. her gjør det ingen forskjell om man er flere eller mann.

Elgkalven (jente) har alene turnert det meste av Nordkalotten bl.a. i Urhu Kekkonen nasj. park med telt, adskillige sørlige fjellområder, syklet alene i New Zealand, sejlet til Fiji og rejst der. Har reist alene i Brasil bl.a. i Mato Grosso - dog med guide. I Brasil ble hun ranet etter bankbesøk rett utenfor de bevæpnede vakters rekkevidde. Så byer er farligst. Bare kom dere ut!

Hilsen  Elgen 

 

[Gittiamo]

@elgen Har du noen gang blitt jaget av sinna elgku? Jeg har 😂 (ikke ri offroad på våren) Bikkja mi fikk forresten sagt veldig tydelig ifra til to hekkende herrer at slik gjør man ikke i offentligheten 😜 Så i nærheten av Sognsvann er det uaktuelt å sove. 

Jeg har sett og opplevd for mye i skogen her. Selv om jeg vet om mange skjulte perler, så er jeg dessverre litt vel skvetten i skogen. Åpent terreng føles tryggere rett og slett.  Eller med hund eller selskap. 

[tubbs]

Hva med Fagervann ovenfor Skar i Maridalen?
Kort vei ned til bil (ca.3km) om man skulle føle for å dra hejm av ymse grunner.
Fint vann med endel gode teltplasser.
Blir endel turer dit på meg strax isen går.
Kan sende deg en meld når jeg skal fiske natta der om du vil kjøre en "øvelse tillvenning alene".
Kansje greit å vite at det er andre i nærheten om man føler at ting blir litt ubehagelig men at man vil overvinne frykten?