Nytt og moderne DNT hyttetun åpnet i Rogaland - SKÅPET

[Erik Haaland]

  elgen skrev (På 23.8.2016 den 11.29):

Men det er spenstig bygg, så kan noen gi en vinterrapport. Det er også et tankekors mht oppvarming å ha individuelle buer (som skal varmes) kontra et bygg. 

Gamle gårdsbygg er i noen deler av landet ofte i 2 etasjer for at varmen fra kjøkken nede kunne sige opp i soverom oppe (Bl.a. kalle Østerdalen så vidt jeg husker.)

Så et spenstig bygg med kjøkken - opphold nede og super snorke isolerte superhemser med full ståhøyde oppe kunne være en varme besparende løsning. 

Hilsen Elgen

Ekspander  

Til info så er sovehyttene bygget slik at det er en liten forgang med vedovn før man kommer inn til de to soveplassene på grunnplanet. Så er det tre madrasser på hemsen med et eget vindu som kan åpnes der oppe om ovnsrøret som kommer opp og forbi der fra grunnplanet blir for varmt. Tror ikke det skal bli noe problem med varmen, men jeg skal teste så snart det blir kaldt nok i været

[Martin HJ]

Syns de så både morsomme og ålreit ut, innovativt og moderne. Lov å prøve no nytt

[REJOHN]

  Lompa skrev (På 23.8.2016 den 7.27):

Akkurat det er jeg ikke enig i. Tradisjonell byggeskikk er gjerne blitt til nettopp gjennom generasjoners prøving og feiling.. De kunne riktignok ikke simulere i en datamaskin, men de hadde tradisjonskunnskap.

Ekspander  

Når det gjelder Skåpet og tradisjon, så er nok sinkplater mer "tradisjon" enn laftebygg,

De gamle Heiberghyttene (Som Stf hytta Strorevatn) var dekket med sink.

Det ble laftet i vårt område, men klimaet tilsier at bordkledning er bedre, og der folk så seg råd til dette ble det brukt bordklednng.

[Lompa]

  Prebb skrev (På 23.8.2016 den 7.54):

Tradisjonell byggeskikk er nødvendigvis ikke bedre enn moderne. Det der blir jo litt "argumentum ad antiquitatem" å hevde at fordi de hadde tradisjoner så er det bedre. Uten at jeg er hverken ingeniør eller byggmester så vil jeg tippe at en av årsakene til at gamle bygg ofte tåler mer, eller at nybygg er skjørere, er todelt. Det ene er at økonomi ikke var et spørsmål når de bygget (det var kanskje bare ett sett av materialer tilgjengelig, og ett sett å bygge hus på), og at det er gjort flere endringer på byggene gjennom dets levetid. Noe som selvsagt forbedrer det over tid.

Kunnskap om væskedynamikk, og spesielt aerodynamikk, er langt større i dag enn før. Selv om det ikke nødvendigvis gir noen garantier.

Ekspander  

Nå må vi vel regne med at økonomien var en langt større begrensende faktor før i tiden enn i dag.. Og det var mange måter å bygge hus på, men man bygget seterhus som skulle ligge langt til fjells på en måte, og bryggerhuset nede på tunet på en annen.. Byggene på fjellet var tuftet på tradisjon og kunnskap om hvordan snøen oppfører seg i akkurat det området, kontra i dalføret ved siden av. Matematiske modeller og kunnskap om aerodynamikk er nyttige hjelpemidler, men kan aldri erstatte erfart kunnskap. Når en viss type stølshus har blitt rådende i et område, og de alle er orientert samme vei i forhold til vindretningen, så er ikke det et motefenomen.

Men det er selvsagt slik at disse DNT-hyttene skal ha andre funksjoner enn tradisjonsbyggene i fjellet. Det gir selvsagt andre utfordringer. Derfor kan man selvsagt ikke si at et gammelt stølshus er bedre, fordi man må samtidig si hva det skal være bedre til.. Poenget mitt er bare at man bør se til den erfarte kunnskapen, fordi den har noen nedarvede kvaliteter som lett blir oversett.

Da Krækkjahytta ble ombygd for mange år siden skulle den få en ny og funksjonell fløy (en av de utallige ombyggingene). Problemet var bare at det dannet seg en så diger skavl ved døra at man knapt kunne komme hverken ut eller inn. Men fløyen var sikkert funksjonel inni..  

[Prebb]

  Lompa skrev (På 25.8.2016 den 8.01):

 Matematiske modeller og kunnskap om aerodynamikk er nyttige hjelpemidler, men kan aldri erstatte erfart kunnskap. Når en viss type stølshus har blitt rådende i et område, og de alle er orientert samme vei i forhold til vindretningen, så er ikke det et motefenomen.

 

Da Krækkjahytta ble ombygd for mange år siden skulle den få en ny og funksjonell fløy (en av de utallige ombyggingene). Problemet var bare at det dannet seg en så diger skavl ved døra at man knapt kunne komme hverken ut eller inn. Men fløyen var sikkert funksjonel inni..  

Ekspander  

Erfart kunnskap er sårbart for bias. Det er derfor vitenskap som matematikk og fysikk stiller krav til systematisk empiri og ikke bare subjektiv empiri. Nå mener jeg ikke at de ikke hadde noe kunnskap før i tiden. Kunnskap om vær og vind er ofte svært snever for geografien og svært viktig. Likevel er det viktig å huske at moderne kunnskap ikke erstatter den gamle kunnskapen, den supplerer den. Det er jo ikke slik at når en bygger nye bygg så har man forkastet det man allerede vet fra gammelt av. Hvorvidt man hensyn-tar det er jo et annet spørsmål. Noe anekdoten fra Krækkjahytten viser. Egentlig har jo diskusjonen sporet litt av, for det er en viss forskjell på om man kan ha kunnskap om hvordan man skal bygge, og om man faktisk bruker kunnskapen. Kommentaren min var i utgangspunktet myntet på dem som hevdet at byggestilen var sårbar for lokale natur og værforhold. Og på det tidspunktet virket det ikke som det var kjent hvorvidt arkitekten hadde hensyntatt det, eller ikke. Synsing er ikke nok til å overbevise meg.

Det er også verdt å huske at å bygge nytt gjør det lettere å tilpasse seg til forholdene enn det er å bygge på. For å spore enda mer av er jo dette ekstremt synlig på deler av vestlandet. Masse påbygg på allerede stygge hus, men de er sikkert fine inni, og dem som eier dem er sikkert flotte mennesker.

[Lompa]

Er jo enig i mye av det du skriver, men jeg tror du overvurderer arkitekten om du tror det er gjort gode modelleringer av lokale vindforhold mellom disse husene på den aktuelle tomta. Å få dette eksakt er ikke akkurat enkel matematikk.. (Sier jeg uten å kjenne til hva denne arkitekten har gjort..) Skal bli artig å høre hvordan erfaringene er etter en snøvinter.

[36]

  Lompa skrev (På 25.8.2016 den 12.08):

Er jo enig i mye av det du skriver, men jeg tror du overvurderer arkitekten om du tror det er gjort gode modelleringer av lokale vindforhold mellom disse husene på den aktuelle tomta. Å få dette eksakt er ikke akkurat enkel matematikk.. (Sier jeg uten å kjenne til hva denne arkitekten har gjort..) Skal bli artig å høre hvordan erfaringene er etter en snøvinter.

Ekspander  

Det var omtrent det som slo meg, da jeg kom fram til hyttetunet. Inn dalen fra vest, over en liten haug. Med inngangen til hovedhytta og tre av småhyttene rett i mot. Etter mitt vett (det sier ikke mye), så vil dumpa mellom hyttene bli fylt opp av snø. 

Nå kan det være at skavlen som sannsynligvis vil ligge bak haugen ikke "når fram" til hyttene, og at jeg får feil. Med andre ord at snøen blåse vekk mellom hyttene.

[Odd Bjørn]

Jeg hadde noen turer til Kvitlen for mange herrens år siden. Da stod hytta/setra på brattabø åpen for alle "vandrere"

Mener det hang et innramma bilde der av ei av de tidligere eierene med en tekst om at denne hytta skullestå åpen for alle "vandrere" i all framtid. Er denne stengt nå som turistforeningen har ny  hytte der ?

[dede]

  Odd Bjørn skrev (På 2.9.2016 den 15.58):

Jeg hadde noen turer til Kvitlen for mange herrens år siden. Da stod hytta/setra på brattabø åpen for alle "vandrere"

Mener det hang et innramma bilde der av ei av de tidligere eierene med en tekst om at denne hytta skullestå åpen for alle "vandrere" i all framtid. Er denne stengt nå som turistforeningen har ny  hytte der ?

Ekspander  

Jeg hadde en prat med en som bodde på brattabø da jeg var oppover I sommer.  Han var bonde som var oppe for å se til sauene sine som gikk I området.  Om han er eier av setra vet jeg ikke - men virket nesten sånn?  De hadde båt over vannet og virket som de var oppover flere ganger I løpet av sommeren så er kanskje ikke lurt å belage seg på at den alltid er tilgjengelig? 

[Odd Bjørn]

Litt synd i så tilfelle...trives bedre i "enkle kår" jeg. Hogde litt ved, rydda og  ordna litt som "betaling"

[Hege P.]

Beklager, men jeg synes slike hytter passere bedre på en campingplass. I fjellet skal det være enkle tradisjonelle hytter, gjerne laftet og med torvtak. Uten innlagt vann og strøm. Men jeg er ikke ungdom lenger, og henger muligens fast i det jeg er vant til fra gammelt av. Men fjell, små laftete tømmerhytter med utedo og vann fra bekk eller brønn er tingen. Men det er meg, som trives best i telt på fjellet.

Disse hyttene minner mest om en samling containere som har ramlet ut fra et fly.

Endret 2. september 2016 av Hege P.

[whistler]

  Hege P. skrev (På 2.9.2016 den 16.31):

Beklager, men jeg synes slike hytter passere bedre på en campingplass. I fjellet skal det være enkle tradisjonelle hytter, gjerne laftet og med torvtak. Uten innlagt vann og strøm. Men jeg er ikke ungdom lenger, og henger muligens fast i det jeg er vant til fra gammelt av. Men fjell, små laftete tømmerhytter med utedo og vann fra bekk eller brønn er tingen. Men det er meg, som trives best i telt på fjellet.

Disse hyttene minner mest om en samling containere som har ramlet ut fra et fly.

Ekspander  

Helt enig! Jeg er bare et par og tredve, men jeg liker det litt enkle, tradisjonelle når det kommer til bygninger i fjellet. 

[Odd Bjørn]

  Hege P. skrev (På 2.9.2016 den 16.31):

Disse hyttene minner mest om en samling containere som har ramlet ut fra et fly.

Ekspander  

Nå skal det sies at jeg liker designen på disse hyttene,men alt til sin tid og sted. Samtidig må vi jo kunne godta nye konsept og andres behov. Men jeg føler vel at litt av min frihet forsvinner med den utbyggingen som skjer, men så er det jo ikke bare "meg" som teller

 

[REs]

  Ståle Sæther skrev (På 21.8.2016 den 18.31):

Det der var egentlig et ganske trist syn. Men det er nå bare min mening.

Ekspander  

Nei, dette er ikke bare din mening. 

Jeg er utdannet innen bygningsfaget og hadde mine første yrkesaktive år på et arkitektkontor. Dette bryter totalt med absolutt alt som både jeg, og sikkert de fleste arkitekter har lært om estetikk. Det ser ut som en uorganisert samling Moelvenbrakker fra anleggene til kraftutbyggerne i disse heiene en gang på 1970 tallet. Bare med litt større vinduer.

Jeg er vokst opp i en by hvor hovedgaten i sentrum ble karakterisert som Norges styggeste handlegate på grunn av at det ikke var samsvar mellom arkitekturen på de forskjellige bygningene. Hva skal vi si her da? Det er sikkert samsvar mellom bygningene, men hva med omgivelsene?

Min erfaring er at du er nødt til å være arkitekt og helst litt mer for å kunne argumentere for hvorfor det er estetisk riktig å plassere en firkantet betongkloss ved siden av en stavkirke. Jeg forstår det ikke, men nå er det ikke alt jeg forstår heller. 

Det er kanskje en grunn for at Sirdal kommune, og sikkert også andre kommuner, har egne regler for utforming og farge på hyttene som bygges i kommunens naturområder. Stavanger Turistforening har fått unntak fra disse reglene og derfor er noen av T-hyttene røde.

Nå skal jeg ikke trekke inn norsk byggeskikk eller tradisjon for den varierer like mye som været i dette landet, men de fleste liker jo torvtak bedre enn bølgeblikk på bygg ute i naturen. Heiberg kledde hyttene sine med sinkplater, men det er ikke mye av det han gjorde som ville blitt akseptert i dag.

Det er vel med dette som med kunst. Det finnes en del produkter som passer inn under betegnelsen "Keiserens nye klær". Hvis du kommer med kritikk så er det bare fordi du ikke er "verdig" eller ikke forstår. Du kan stoppe en hver diskusjon med å kalle motstanderen en idiot.

Å plassere disse kassene i et sånn "buldrelandskap" (ref. trådstarter) er i beste fall estetisk miljøforurensning. At det kan virke funksjonelt med separate sove-kabiner kan jeg forstå, men det er vel litt tungvint å måtte løpe ut hver gang du må hente noe du hadde glemt i sekken, f.eks. når du står på kjøkkenet og lager mat og ikke har fått med deg alt inn første gangen. Og etter maten var det den boka du skulle ha og lese litt i, og så, litt senere, den drammen som er i sidelommen på sekken og som du hadde tenkt å spandere på de andre gjestene. Neste dag, etter frokost, skal du gjøre opp for kost og losji og så må du tilbake til soverommet for å hente kort eller penger. 

Nei, ikke så praktisk spør du meg. 

Endret 3. september 2016 av REs

[Erik Haaland]

Meget gode besøkstall for nye Skåpet

[dede]

noen som har vært på skåpet som vet om det er teltplasser rundt hytta? Har lyst på tur dit (imorgen til søndag) men tenkte å bo i telt. Alle sovehyttene er fullbooket hele sommeren.. og har vel en mistanke at også hovedhytta er populær og gjerne 'full nok'..

serut som passe lengde på tur med telt for mine dårlige knær (og at jeg synes det er litt tryggere i områder med andre folk). Har røssdalen som alternativ men der har jeg hørt det av og til er 'for mye folk'..

[Vandrefalken]

  dede skrev (På 16.6.2017 den 18.32):

noen som har vært på skåpet som vet om det er teltplasser rundt hytta? Har lyst på tur dit (imorgen til søndag) men tenkte å bo i telt. Alle sovehyttene er fullbooket hele sommeren.. og har vel en mistanke at også hovedhytta er populær og gjerne 'full nok'..

serut som passe lengde på tur med telt for mine dårlige knær (og at jeg synes det er litt tryggere i områder med andre folk). Har røssdalen som alternativ men der har jeg hørt det av og til er 'for mye folk'..

Ekspander  

Jepp!

Flere ganger, dog før hyttene ble bygget ferdig. Bildene er fra når de var under bygging. Det er flere berg og plasser man kan ligge på, litt gress her og der. Dersom man vil være i nærheten av vannet/hyttene. Man kan også rigge seg til litt videre oppover stien mot den røde, gamle hytten, noen hundre meter videre bare, til høyre. Mye fin utsikt over alt.

 

Røssdalen kan ha mye folk ja, men er helt FANTASTISK fint i tillegg. Om man ikke vil ligge på "hovedcamp'en", som huser 25-30 telt uten problem med plass, kan man se etter alternative steder videre innover stien. Der er det myyye fint. Røssdalen er helt fenomenalt anlagt og en kortere tur enn Skåpet i Vinddalen.

Endret 16. juni 2017 av Vandrefalken