Finse - Vassbygdi

[CarlHenrik]

For litt over en ukes tid siden bare bestemte jeg meg, jeg skulle gå en av rikets flotteste turer. Inspirasjonen kommer jo selvfølgelig etter å ha lest flere turrapporter og hørt folk skryte av hvor fantastisk Aurlandsdalen er. Dessverre hadde ingen mulighet til å bli med meg på tur, så dette ble min første solo tur.

Så tirsdags kveld grovpakket jeg sekken, fant frem klær, handlet mat og laget en liste over ting som trengtes.

Onsdag morgen bar det innom DNT og XXL i sentrum før resten av dagen ble tilbragt på Tusenfryd med to små fulle av energi.

Torsdag kl.06:45 satt jeg meg i bilen retning Geilo, 30min forsinket pga forsovelse (7 timer Tusenfryd tar på..). Turen opp gikk fint, med kun et nødvendig stopp (Kaffe, bensin og frokost). I det bilen kjøres inn på langtidsparkeringen ved Geilo stasjon, kommer toget. Jaja, 2 timer å vente. Tiden ble slått ihjel med kaffe, kartlesing og billettkjøp.

 

Vel fremme på Finse oppdaget jeg raskt at jeg ikke var alene om å gå turen.Barnefamilien, venninnegjengen og kjæresteparet skulle med. Det var bare å slenge sekken på ryggen og ta beina fatt. Starten bar preg av stigning, en flott elv, sau og en godt merket sti. Været som hadde vært overskyet og litt kjølig (perfekt for langtur med sekk), endret seg til nedbør og tåke. En liten stopp på Klemsbu med kartsjekk, sjokoladekjeks og vann var alt som skulle til. 

Etter en liten stund tok jeg igjen to venninner som hadde tatt turen fra Stockholm for å gå, så vi tok følge resten av turen til Geiterygghytta. Men kan ha det mye gøy med våre naboer i øst.

Etter en hyggelig kveld og behagelig natt på sovesal bar det videre tidlig neste morgen. Utrolig hva mat og god drikke gjør med humøret. Målet var Østerbø via Steinbergdalen. Første etappe var fin, litt stigning, riksveien ble fort borte og så lenge man ikke så til venstre slapp man kraftledningene også. 

Den gamle Steinbergdalshytta lå der sliten, forlatt og rundt fløt det søppel folk ikke har tatt med seg etter lunsj. Biler, busser og andre fremkomstmidler suste forbi. Dette ga meg en ordentlig motivasjonsknekk. Og når stien videre at på til var smal og full av gjørme ble dette turens vanskeligste etappe. For hver bil som suste forbi kraftverkene noen hundre meter lenger nedenfor ble stien tyngre og tyngre. Heldigvis støtte på jeg noen små gleder langs en ellers "mørk" etappe, f.eks velkomstkomiteen på andre siden av brua.

På Østerbø ble det nok en hyggelig aften, med nye bekjentskaper og morsomme historier. 

Etter en rask frokost (egg og bacon er luksus!) på morgenen bar det av sted igjen på siste etappe, kremetappen. Tåka lå som et tykt slør over toppene hele dagen, så turen gikk langs elva i dalen. For en fantastisk utsikt hele veien! Den 19 km lange siste etappen er ren nytelse. Sansene ble bombardert av inntrykk, og når du trodde utsikten ikke kunne bli bedre, så toppa den seg rundt svingen. 

 

Til alle som vurdere å gå turen, gjør det! Under siste etappe glemmes alt slit og forargelse over veier og kraftlinjer. Vakrere landskap skal man lete lenge etter.

Erfaringer etter turen:

- Vær kritisk og bruk tid når man pakker.

- Stelle kroppen slik at man slipper ubehag (hvile, sårpleie etc) 

- Book overnatting hvis mulig i høysesongen (mange fikk ikke tak over hodet før siste etappe). 

- Gjør som Nansen, hils på de du møter på tur. De er som regel veldig hyggelige.

 

Carl

 

Endret 15. august 2016 av CarlHenrik

[+rayun]

Takker for fin rapport og bilder. Denne turen har jeg ikke gått selv, men ser at jeg kanskje burde flytte den lenger opp på "to do" lista. Fint at du delte.