Sånn kan det gå, og sånn gikk det

[+Tom42]

Tilegnet min trofaste kone som gjennom et langt samliv har funnet seg i mine mange innfall. 

Å si at det var høstens høydepunkt her i heimen er kanskje å dra det for langt, men når pappa skulle på Hardangervidda betød det noe.  og dette "noe" var en opprømthet i fra meg, en viss oppgitthet fra fruen, og stor munterhet fra barna.  Og oppgitthet og munterhet skyldes i hovedsak at jeg ikke klarte å vente med de synlige forbereelsene lenger enn ca 4 uker før avreise.  Og det skjønte jeg da en av døtrene var hjemme i sommer, kommnterte:  "August"?  "Jeg trodde du skulle av gåre i oktober?

De første tegnene på at noe var i emning var at mors kjøkkenvekt ble konfiskert og at pakkelistene ble designet etter at hvert produkt fikk en tur på vekta.  Og særlig var de håpefulle særlig interessert i tannbørsten.  Lattermilde spurte de:  "Har du boret hull i skafte ennå, pappa"?    Jeg, på min side tok dette mer høytidelig for jeg sparte jo minst 2.5 gram ved å bore huller.. 

Å skrive pakkeliste på 70 og 80 tallet var en møysommelig affære.  Det var jo før datamaskinens tid, så den ble skrevet for hånd.  Remington Rand (skrivemaskinen) og jeg var dårlig samkjørte.

Så var det menylisten, storspiserne blant mine turvenner husker ennå: Frokost:  2 knekkebrød med skinkeost (på tube).  Lunch:  2 knekkebrød med baconost.  Og de er ennå ufine i dag 30 år etter med å minne meg om "slankekuren".  Og jeg vet ikke hvor mange ganger O har nevnt knekkebrødene etterfulgt med:  "Da OP og jeg var på Hardangervidda en uke hadde vi med oss 7 brød".

Mye er forandret i vårt hjem, ungene er blitt store og har forlatt heimen, men mine forberedelsesrutiner følger det samme sporet som før.  Spisestueboret blir mer og mer ufremkommelig for fremmedlegemer som brød, smør, melkeglass og kaffe.  Men jeg viser likevel storsinn nok til at vi ennå kan spise ved bordet ved at jeg flytter et par småting som støvler, sekk og kløv ned på gulvet. 

Men det er ikke bare ved forbereelsene jeg må tåle mye.  Også i går bare 4 dager etter at jeg kom hjem fra årets tur, forlangte kona med myndig røst at bordet skulle ryddes.  Og nå ligger det meste på senga inne på gutterommet, for nå skal jo alt ettersees og legges på plass, noe som jeg regner med å klare innen 25 september da vi reiser til Spania. 

---------------------------

Men så var det det som kalles "årets tur".  Eller som jeg heller burde kalle "Årets tur1 og 2.  For i min alder er det ikke sikkert at det blir noe tur i det hele tatt.  For nå får jeg svi for å tilhøre det som min optiker kaller for "viltre unger, og uvørne menn"   Pr i dag er jeg stort sett fast kunde bare på legevakta, mens det er ikke lang tid siden jeg hadde kundekort på Lovisenberg og diverse andre ortopediske klinikker, ref telefonlista, og frikort fikk jeg gjerne i nyttårsgave fra HELFO. 

----------------

I år var det ekstra glede.  "rayun" (R) og "tklami" (T) hadde begge sendt meg en PM at de også skulle oppover på tilnærmet samme og samme tid.

Ja, T`s ruteplan var tilnærme kliss lik min:  Synken - Viketjønn - Melrakktjønn - Gunnvaldstjørni.  I tillegg skulle jeg streife innom 1307..

Men når dette emne enda engang blir tatt opp har jeg i min klokskap eller helst mangel på sånn kommet til at jeg må slutte å være så misjonerende opptatt av blikkboksovnen, om teltet og baldakinens fortreffelighet, ,

for ikke å snakke om 1307.  Etter å ha levd i den villfarelsen at det bare er jeg som bruker baldakin har jeg etter hvert oppdaget at de i stedet bruker noe som kalles tarp skal jeg slutte å skrive om dette emnet, tror jeg.

Og kanskje, muligens, dette blir siste gange jeg varmt skal trekke frem blikkboksovnens fortreffelighet. Men det som driver meg er at jeg skulle så inderlig gjerne se at langt flere oppdager gleden ved et kontrollert bål.  Og at det tar ikke mye lengre tid å rigge og fyre opp et bål, enn å bruke en primus

Og under en enkel men verdig høytidelighet ved Holken med kun et få tall tilstede overrakte jeg T ett eksemplar av nevnte ovn, og han var overrasket over om liten og lett den var og foreslo at jeg skulle ta et bilde med en fyrstikkeske som referanse

Arbeidsbeskrivelse finner du under lenken "Gjør det selv":  "Et bilde sier mer enn 10 ord".  For å oppmuntre flere til å bruke vedfyring oppfordrer jeg alle som har en eller annen type vedovn og komme med sine erfaringer.  For det er klart at dette er skremmende.  På E bay ligger det vedovner ute til salgs.  Fordelen med min ovn er at den er designet både for gassbrenner og ved, samt at den fungerer som vindskjerm, også er den tilnærmet gratis.

Både i fjor og i år har denne ovnen vært benyttet til vedfyring i 99% av tilfellene.  De ganger (tre i fjor og to i år) jeg brukte gass kun pga av latskap.  Og både i fjor og i år hadde jeg med den samme lille gassboksen.  Og om legevitenskapen gjør fremskritt, noe som er avgjørende om det blir noen tur neste år, slenger jeg den nok med.  Det er gass nok.

Så litt folkeopplysning.  Det høres sikkert vågalt ut, å kun satse på å fyre med ved.  Men om det skulle herske den villfarelsen at veden et kliss våt når regnet høljer ned, så la meg avlive denne villfarelse en gang for alle.  Einer og vier hvor barken er borte  er tørr rett under overflaten.  Bare samle den inn og brekk sakte og riv.  da får man strimler med knusk tørr ved.  .

Uansett vær har bruker jeg kun liten fyringsbrikett på 1 x 1 cm til å tenne opp med.  Er det mye vind gir jeg den en lite "dæsj" rødsprit.

Det er heller ikke så vanskelig å finne ved, selv over 1300 meter.  Hemmeligheten er kun å samle mens du går.  Og for å være helt sikker bærer jeg alltid med meg et lite lager, som nesten ikke veier noen ting. Da jeg kom hjem og ristet ut lommerusket på bunnen av sekken hadde jeg fremdeles litt ved,  Det vedde 212 gram og ville være nok til å lage både kaffe og havregrøt, og litt til.

Ved å bruke ved i stedet for bensin kan du knipe minst 1,5 kg pakkevekt ved å legge omnifuelen og bensinflaska hjemme.  Og så bråker den ikke. Og så er veden gratis.

Jeg testet også ut reinmosen som brensel.  Mye røyk og null mygg,

 

og når den ble ordentlig tørr brant den godt - og fort,

Og nå skal jeg ikke nevne hverken telt eller blikkboksovnen mer, kun ved henvendelse.  Jeg fikk et lite hint om dette da jeg traff to karer i nærheten av Melrakktjønn.  Jeg hadde ikke nevnt hjertebarna med ett ord., men det må nok stått skrevet i panna mi, for plutselig spurte en av dem:  "Har du rødt telt"

---------------------------

Men så var det hovedpunktet da - turen

Jeg hadde gledet meg til å treffe R igjen.  Vi møttes hastig ved Holkens bredd i fjor, og håpet på et møte i år.  Egentlig skulle jeg møte R og hans to sønner ved Synken, men jeg ble en del forsinket så de dro i forveien - helt opp til Viketjønn, men for meg holdt det med Holken, hvor teltpluggene fant nesten veien selv på min gamle leirplass. Neste dag spaserte jeg en tur opp til dem og ble traktert med kaffe og KvikkLunch.  De hadde etablert leir på en morenerygg og ingen må bekylde dem for å være redde for litt vind.

Turen for dem var heller kort og neste dag var de på hjemvei, og gledet meg med en visitt.  Jeg hadde ikke annet enn kaffe og tilby, men heldigvis skulle de ha seg en matbit og etter hvert dukket det ene snadderet etter det andre opp.  Den ungdommen de sparte ikke på noe.  Og midt i haugen av lekkerbisker falt øynene mine på en flaske jordbærsyltetøy.  Og etter å ha lovprist produktet i høye vendinger slo det dem at jeg var interessert i en overtakelse.  Synd de ikke ble lenger for jeg kunne virkelig ha lettet børa for dem.

Litt senere kom T.  Vi tok en kopp kaffe sammen og snart forsvant han mot Viketjønn.  Etter hvert gikk det også opp for meg at også jeg hadde planer om å komme lengere enn til Holken, og en time senere bautet jeg opp "mørarbakken".  For den er bratt og krevende.  Det kommer dårlig frem på bildet, men den som har gått her vet at det koster.

------------------------------------

Deretter var det å ta frem de små og nette hoppene i grov ur, og så var Lizz og jeg fremme ved Viketjønn hvor han både hadde etablert teltleir, og kunne skilte med en flott ørret

Jeg fikk opp teltet på anvist plass og vi skravlet nok mer enn vi badet (les fisket) sluk og flue, inntil vi ved 2330 tiden hevet taffelet og gikk til hver vår sovepose.  Temperaturenn da var forøverig  3 grader pluss.

Neste dag svinget vi svøpene uten resultat, og vi tok en sjefsavgjørelse:  Melrakktjønn.  Turen dit gikk både opp og ned og jeg sa til T at han bare måtte gå på og ikke bry seg om meg.  "Det går bra", sa han, "jeg er vant til å gå med dama".  Godt å bli plassert i rett kategori.  Og med  det samme jeg er inne på T`s diplomati, da vi vålnet ved Viketjønn sa han:  "Du sovnet fort i går".  Og da visste jeg at jeg hadde terrorisert han en hel natt med høylytt snorking.

T kom før meg til Melrakktjønn, fordi jeg foretok en del vedhogst på veien og etter det vanlige ritualet med etablering av teltleir ladet vi slukstengene.  En tragisk opplevelse.  jeg kunne riktignok skilte med en som hang på i et par sekunder og ett eksemplar som først sa takk for følge helt inne i fjæresteinene.  T på sin side landet 4 ganske pene eksemplaret av Trutta og i medfølelse med meg skjenket han meg to av dem.  Ferdig renset.

Men, mørke skyer hadde senket seg.  På vei mot Melrakktjønn hadde jeg strukket en muskel vel mye og selv om jeg nok ville fått en annerkjennelse av en pillemisbruker hjalp hverken Paralgin Forte eller det som verre var.  Smertene ble etter hvert så plagsomme at jeg bare haddeen ting å gjøre.  Fjellvettregel ett eller annet:  SNU.   Jeg så inn i det forgjettede land for ikke å si Gunnvaldstjørni,, og deretter vendte jeg nesa "hjemover".  Å gå via Viketjønn og Holken var utelukket så jeg tok meg frem til Mår under mye "hyl og bæl".  Stakkars Lizz.  Det var riktignok et svare strev å få Bendik, båtføreren.  Moblidekningen var heller problematisk, men snart tikke en SMS inn:  "Kommer".  Dermed ble jeg transportert til Mårbu hvor jeg underholdt et rstørre utvalg eldre damer om min farefulle ferd.  Synd at de etter hvert kom på at de hadde noe presserende å gjøre et annet sted, for jeg hadde jo bare kommet halvveis i beretningene. 

Nå er jeg hjemme og  synes litt synd på meg selv.  Blar litt i forberedesespapirene.

Ser på bildene av herr og Fru ørret som jeg fraristet livet og som endte som snadder i Bergens fiskesuppe, sammen med nytørket brocolli, blomkål og gulrot

Og så var det bare å henge opp vått utstyr på terrassen og vente på delegasjonen fra "Kolbergveien vel:  "Boligprisen faller 50000 hver gang du kommer hjem".

-------------------------------------------------------------------------

 

Dette bildet viser hvor liten plass som skal til for å sette opp et enmannstelt

Og sånn så det ut en kveld i 2015

Dårlig bilde - vakkert landskap.

 

 

 

 

 

 

[+rayun]

He-he, du kan virkelig skrive. Godt og lunt fortalt og med fine forklarende bilder til. Takk for kaffe og hyggelig prat. Vi ses nok igjen. 

[virrma]

Fin rapport! Håper kroppen har kommet seg og smertene er borte. 

[tklami]

Morsomt skrevet med god innlevlse. Selv om jeg var med på deler av denne turen og etterhvert forsvant i horisonten er det morsomt og få en annens inntrykk av turen. Veldig kjipt med den leggen din da. God bedring

[Per Fredrik]

Fine tur rapporter du lager, kjenner igjen "begivenheter i heimen når jeg prøver å komme avgårde. Passet bra med innlegget ditt nå da jeg måtte utsette turen min. Regn og uvær kom og taket begynte og lekke ved luftepipa og deler av brygga ble tatt av ekstremet høyvann så to båter var i fare for å drive avgårde. Jeg bruker på fotturene Helsport Ringstind superlight 1-2, så løsningen din med en tarp skal jeg kopiere, men den må ikke veie over 0,5 kg. Jeg bruker vandrestaver, så da kan jeg få en "takhøyde" på 1,30m.

[+Tom42]

12 timer siden, Per Fredrik skrev:

Fine tur rapporter du lager, kjenner igjen "begivenheter i heimen når jeg prøver å komme avgårde. Passet bra med innlegget ditt nå da jeg måtte utsette turen min. Regn og uvær kom og taket begynte og lekke ved luftepipa og deler av brygga ble tatt av ekstremet høyvann så to båter var i fare for å drive avgårde. Jeg bruker på fotturene Helsport Ringstind superlight 1-2, så løsningen din med en tarp skal jeg kopiere, men den må ikke veie over 0,5 kg. Jeg bruker vandrestaver, så da kan jeg få en "takhøyde" på 1,30m.

Kjøpte et tarp 3 x 3 fra Magasinet, og kuttet vekk 1, 4 m.  Forseglet med ZikZak søm.  Sydde inn hemper som erstatning for de som forsvant.  For å unngå slitasje på teltet bruker jeg nylonremser på ca 5 cm bredde i stedet for barduner.  For å unngå at de "fliser" seg opp "zikker" jeg ytterkantene. 

For å lette oppsette bruker jeg fargekoder.  Høyere er grønn, venstre rød, og den midterste er av blått stoff.  Om nødvendig bruk flere stoffbarduner.  På motsatt side bruker jeg vanlige 2 mm barduner i front og på sidene (Biltema).  Siden fargede nylonliner er "gørrdyre bruker jeg vanlig hvite.  Men markerer rødt og hvitt med ett eller annet farget  materiale.  Det går an på bruke rød og grønn tusj. Det går også an å farge dem, men selv for meg er det å gå for langt. 

På bardunfestene i front og på sidene monterer jeg runde kalesjestrikk som jeg kjøper i en båtuttyrs forretning.  På teltet fester jeg korte grønne og røde taustumper som markører hvilken side som skal hvor.  Da går oppsettingen mye lettere. 

NB!  Når jeg monterer baldakinen er jeg nøye på at den del som ligger på teltet ligger over midten på "den gale siden" slik at vannet renner ned på baksiden.  Ved vind legger jeg den en siden ned, slik at det ikke blir trekk.  Og snur vinden så legger jeg den andre siden ned.  Dette vises ganske bra på bildet i selve turbeskrivelsen.  Bruk lange barduner i front og på sidene.  Dette demper påkjenningene i vind. 

Flagget/vimpel bruker jeg for å muntre opp tilværelsen.  Samtidig ser jeg lett vindretningen,  Og så er det jo en hyldest til våre OL utøvere

Etter hvert blir du så kjent med oppsettet at de går på noen få minutter.  Lykke til.

Ps.  Jeg spanderer også et halvt liggeunderlag som dørmatte og til å ligge på.

[+Tom42]

[whistler]

Suveren turrapport, Tom

[Martin HJ]

Herlig

[REs]

- En fin og inspirerende historie.

@Tom42 Og oppgitthet og munterhet skyldes i hovedsak at jeg ikke klarte å vente med de synlige forberedelsene lenger enn ca 4 uker før avreise.  

- Jeg har forsøkt å forklare min kone at forberedelsene til turen nesten kan være en like stor nytelse som selve turen, men hun har ingen forståelse for dette.

@Tom42 Mye er forandret i vårt hjem, ungene er blitt store og har forlatt heimen, men mine forberedelsesrutiner følger det samme sporet som før.  Spisestueboret blir mer og mer ufremkommelig for fremmedlegemer som brød, smør, melkeglass og kaffe.  Men jeg viser likevel storsinn nok til at vi ennå kan spise ved bordet ved at jeg flytter et par småting som støvler, sekk og kløv ned på gulvet. 

- Dette kjenner jeg igjen, bare med den forskjellen at hos meg er det sengen min, min side av dobbeltsengen, som blir forhåndslager. Dette er ikke like populært når klokka nærmer seg 02:00 og kona har lagt seg flere timer tidligere.

 

Endret 14. august 2016 av REs

[Erik Haaland]

Meeeeget oppegående rapport og fornøyelig lesing. Ønsker instruks på hvordan denne blikkanretningen lages, ser meget bra ut. Baldakin er selv innkjøpt og prøvekjørt i hagen, snart klar for en test.

 

EDIT: og HER var den ja den instruksen