En rimelig ydmyk brukerrapport

[+Tom42]

Først en oppfordring til alle dere som også sysler med ting laget på gutterommet.  For det er vel ikke bare jeg som lager en feltovn?  Tror det ville være en inspirasjon for mange å se andre enn mine feltovner.  Når jeg likevel er så frimodig å stadig bringe dem til torgs er i håp om at flere der ute enten kjøper eller lager selv, eller spør rimelig pent om "noen kan lage en".  I denne settingen oppfordrer jeg alle som bruker en eller annen form for vedovn om å bidra, og igjen:  Du som også lager ovner:  Vis oss dem

HENSIKTEN MED DENNE MIN BRUKERRAPPORT ER IKKE Å IMPONERE, MEN ET FORSØK PÅ  Å INSPIRERER.

Man kan godt si noe "pent" om nytt utstyr, men det er først etter en tids bruk at et utstyr har livets rett.  Selv om utstyret jeg har testet er "laget" av meg er det ingen nyvinning.  Derfor hverken vil eller kan jeg sette produkter opp mot hverandre, men kort og godt si at utstyret jeg tilfeldigvis har "konstruert" selv - det fungerer, i stille vær, og ikke minst i regn og vind sommer som vinter.  Og personlig vil dette utstyret være mitt førstevalg også i fremtiden.

"Mitt" utstyr er sammenleggbar vedovn, av tynt blikk, og fotkluter (alternativ for sokker)

Vedovnen.  "Toms Wood Stove", eller blikkboksovnen som jeg kaller den.  Test/bruksperioden for vedovnen startet våren 2014, først hjemme i hagen.  En av forutsetningene for produktet var at det skulle ha en multifunksjon.  Den er primært laget for vedfyring (alt som kan brennes), men er også klargjort for Trangia gassbrenner og ikke minst "soda can stove".   Ved bruk av gassbrenner og Cla boks fungerer de fire veggene som vindskjerm.  Andre typer varmekilder har jeg ikke vurdert, men de finnes - helt klart. 

Hvorfor en vedovn, når vi har bålet?  I utgangspunktet setter jeg bålet høyest.  Ikke minst pga dets mentale påvirkning.  Derfor er et bål et "must", også i dag.  Men bålet har sine begrensninger, ikke minst på høyfjellet.  Det må stort sett hele tiden "voktes". slik at flammen ikke slukner, og det er vedkrevende.  Snur vinden , blir man ofte sittende med røyken "midt i mot".

Fordelen med en vedovn er at den er klar for bruk i løpet av sekunder. 

Ved å plassere den på en stein, setter den ikke noe bålavtrykk.og den kan lett flyttes ved hjelp av kjeleklypa om vinden snur.  Sideplaten tvinger flammen en vei - oppover noe som gir økt effekt.  I tillegg er det svært enkelt å vedlikeholde flammen.

Tidsaspektet - ved vs gass.  Dette konkurransen er fjernt for meg, da jeg ikke har dårlig tid på fjellet.  Men det kan være tider hvor gass likevel er førstevalget, hvert fall der og da.

 Ved generelt.  Tørr/våt ved. "Ulempen" med vedfyring er at det kan ta sin tid å sanke nok ved.  For å redusere denne tiden, ikke minst i den første fasen er at jeg begynner å sanke ved 3 - 400 meter fra tenkt leirplass.  For å holde "styr" på veden bruker jeg en reim med låsespenne (buksebeltet er utmerket) eller et tau.  Senere drar jeg på "vedhogst", og sanker det jeg tror jeg trenger - og litt til.  Tørr einer er aldri gjennomvåt.  Ofte sitter fuktigheten ytterst i "skinnet"  Noen ganger er det nødvendig på spikke fliser, noe som er unnagjort på noen minutter.  Når god fyr er etablert, sørger jeg for at overskuddet av fliser tørkes ved å legge dem inntil ovnen.  Deretter putter jeg dem i en pose for senere bruk.

Bruk av gass.  Å beregne gassforbruk er vanskelig.  Til å begynne med hadde jeg med meg en stor boks på en ukestur på Hardangervidda.  I dag har jeg kun med en liten boks, og mange ganger fyrer jeg ikke med gass i det hele tatt.  Men det er klart at ved dårlig vær er en gass førstevalget i forteltet

Konklusjon.  Fra våren 2014 og frem til i dag har ovnen sikkert blitt fyrt opp over 200 ganger med ved.  Dermed har jeg langt på vei erstattet bålet.  I tillegg har jeg også spart en del vekt i form av brensel.  Når det også fungerer godt med gass våger jeg å gi den karakteren "Tilfredsstillende".

-----------------------------------------

Fotkluter.  De hørte med til effektene på befalsskolen, men vi brukte dem aldri.  Det angrer jeg på.

Mens test/bruksperioden for vedovn er fra våren 2014, er test/bruksperioden for fotkluter fra sommeren 2015. 

Beskrivelse:  En fotklut er forløperen til sokken.  Den er av ull og har målene ca 45 x45 cm 

Fotklutene brettes som vist på bildene.  Det ble sagt at en måtte være ekstremt nøyaktig med brettingen.  Dette er ikke min erfaring.  Jeg bare "slurver" i vei.  Når de er ve nede i støvelen trekker jeg litt her og der, og har aldri hatt gnagsår.  I test/bruksperioden har jeg brukt dem på tre ukesturer på Hardangervidda og ellers på turer lokalt. 

De første fotklutene klippet jeg til av et ullpledd.  Det var ikke vellykket.  Det ble hull ved tærne ganske fort.  Deretter kjøpte jeg et ullstoff.  Dette har fungert utmerket.  Et ullteppe, militærmodell kan kjøpes på finn.no/loppemarked..

Fotklutene er svært behagelige å ha på.  Men kanskje den største fordelen er om de er blitt våte, da kan de henges opp til tørk, utbrettet i motsetning til en sokk.

Konklusjon:  Et meget godt alternativ til sokker.  Og når du kommer frem etter timers marsj kan en ene benyttes som duk, og den andre som serviett.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret 10. juli 2016 av Tom42
ALLTID NOE Å LEGGE TIL ETTER TREKKE FRA