Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Annonse
Skrevet
Etterpå gadd de ikke engang finne ut hvem det var før de skrev rapporten sin.
Slik jeg tolket det jeg har lest om saken så unnlot de å nevne navn før pårørende var varslet. Dette tok visst lenger tid enn planlagt. Jeg tror alle som var på toppen de dagene visste godt hvem det var.

De sier at de bare hadde vært i gang i to og en halv time. Det betyr at det kanskje ikke er mer enn 30-40 minutter å gå ned igjen til toppcampen. Hvis man virkelig ville kunne man vel kanskje forsøkt ?
Hvor lang tid tar det å bære ned en mann som har ligget ute ei natt, og som har gitt opp å komme seg ned selv? Hvor mye reserver har man? Hvor stor fare er det for at man selv stryker med i forsøket på å redde noen som kanskje går bort likevel?
Skrevet

Nå har det kommet et skikkelig intervju med Granheim på friflyt

http://www.friflyt.no/index.php?pagenr=12&articlenr=52013

Han svensken brakk den ene skia 150 meter under toppen. Virker jo ikke så tillitvekkende dette, men det er vel lett å være kritisk når det fikk et slikt fatalt utfall...

Beundringsverdig at de setter så mange resurser inn på søket. Har hatt inntrykk av at det er mest "vanlig" å ikke utsette seg for unødig risiko ved å sette i gang søk etter omkomne.

Skrevet

http://www.nettavisen.no/friluftsliv/granheim/article640144.ece

Her er også intervjuet. Fikk ikke linken til Fri Flyt til å funke akkurat nå. Det jeg stusser litt på er hva som får folk til å rappellere på snøbolter ut i tåka i "ikke spesielt hard snø"? Jeg vet dette er basert kun på et gjengitt intervju i en nettavis, men da er du om så er tilfelle, beyond tidligere utsagn om at det dreier seg om 99% planlegging og 1% risiko. Det høres ut gambling spør du meg.

Men tanker om at den rappellen skulle aldri vært satt slik kommer sikkert til å plage TG resten av livet - så da blir det kanskje litt overfladisk å spekulere i det her, men samtidig er det jo slike ting og spørsmål i alle fall jeg stiller meg.

Kanskje det var ekstra stress som følge av den brukkede skien. Kanskje det var "lettsindighet" som følge av sløvet hjernevirksomhet under de ekstreme forholdene.?

Tragisk er det i alle fall, og etter hvert som flere og flere informasjonsbiter faller på plass er det vel utopisk å tro at han har overlevd.

Skrevet
Hvor lang tid tar det å bære ned en mann som har ligget ute ei natt, og som har gitt opp å komme seg ned selv? Hvor mye reserver har man? Hvor stor fare er det for at man selv stryker med i forsøket på å redde noen som kanskje går bort likevel?

Det flere av oss har påpekt er at man bør forsøke å gjøre et eller annet for å redde en person som har problemer i fjellet. Her er det snakk om friske, godt utstyrte klatrere som har vært like i nærheten og gått rett forbi uten engang å snakke med vedkommende.

Det trenger ikke være nødvendig å bære eller slepe noen ned. Det er mulig at en oksygenflaske og litt varm drikke ville vært nok til å få han på bena igjen. Sånt har skjedd før. Det burde uansett vært forsøkt.

Klatreren befant seg også temmelig nært en camp. Han ble funnet ganske tidlig på dagen slik at de som passerte hadde hatt en hel dag på seg på å få han ned. Alt dette i følge deres egen rapport.

Tormod Granheim er i øyeblikket på vei oppover fjellet for å forsøke å redde Thomas Olsson selv om han nesten helt sikkert er død. men så lenge det er en eller annen form for håp så prøver han. Det står det respekt av.

Skrevet

På en måte er det rart hvordan tragedier får mye mer oppmerksomhet en rene prestasjoner. Det er ikke spesielt mye oppmerksomhet de har fått i vanlige media men når tragedien er et faktum, slår selv VG nett opp med dette som hovedsak. ....

Skrevet

Jeg vil anbefale Jon Krakauers "Into Thin Air" om katastrofen (må vel kunne kalles det) på Everst i 96. Det finnes andre beretninger og de spriker på mange punkter, men Krakauer skriver godt og gir et godt innblikk i hvor absurd marginalt det er å komme seg på toppen. Etter å ha lest den, er jeg lenger ikke overrasket over å høre om folk i problemer som bare blir gått ifra der oppe.

Skrevet

Granheim har skrevet et meget god personlig beskrivelse av den opplevelsen han hadde på aftenposten

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1322823.ece

Nytt for meg at han måtte slippe tauet som sikret kompisen. Gjør det hele enda mere tragisk..

Og et sitat fra denne "

Klatrere vi møter er forståelsesfulle, mens andre er kyniske egoister somvegrer seg for å hjelpe med praktiske spørsmål vi stiller."

er nesten et ekko fra denne diskusjonen...

Skrevet

Jeg synes det er kjempeflott at folk forsøker å kjøre ned nordsiden av Everest på ski.

Men jeg blir skuffet når jeg leser sitater i denne tråden og kikker på bloggen til Tormod Granheim (http://tormodgranheim.nettblogg.no).

Jeg forstår veldig godt om svensk UD ikke synes det er en prioritert oppgave å hente ned skikjørere! fra Everest. All sympati til de bra menn og kvinner i svensk UD som blir kritisert av en blogger i Himalaya. Og det er hverken kledelig eller profesjonellt å karakterisere andre folk oppunder fjellet (det være seg fattige tibatenere eller klatrere) som "kyniske egoister". Særlig ikke når man selv er en "ekstremskikjører". Hvis det nå var så viktig å bringe liket hjem, hvorfor ble ikke en redningsoperasjon/gravferd forberedt og finansiert på forhånd? For det er vel ikke etterpåklokskap å karakterisere dødsfallet mer som et påregnelig utfall enn en ulykke?

Først og fremst er vel det å kjøre nye linjer ned Everest på ski halsbrekkende farlig. Det er vel derfor han får presse og finansiering. Men da blir det for dumt å sutre bare fordi noen dør. Hvorfor er det ingen (venner, sponsorer, ekspedisjonsmedlemmer) som beskytter ham mot seg selv i en slik tøff stund?

Skrevet
Men jeg blir skuffet når jeg leser sitater i denne tråden og kikker på bloggen til Tormod Granheim (http://tormodgranheim.nettblogg.no).

Jeg skjønner ikke helt hva du blir så skuffet over? En ensom manns hjertesukk over tungrodd byråkrati et par dager etter å ha besteget Everest, mistet kameraten sin i en fallulykke, kjempet seg ned (alene) fra 8500 meters høyde uten oksygen, mens det hele tiden sikkert ligger dystre tanker i bakhodet ("Kanskje lever Tomas", "Hva kunne vi gjort annerledes" osv) ? Jeg har ihvertfall full forståelse for at den frustrasjonen som helt sikkert oppleves i en slik situasjon gir seg til kjenne i noen setninger på en personlig bloggside. Sånn er mediehverdagen blitt - litt mer direkte, og mindre sensurert.

Nå har jo transporten med helikopter ordnet seg, noe som visstnok aldri har vært gjort på Tibet-siden før. Banebrytende altså, og kanskje noe som kan være til nytte for fremtidige ekspedisjoner i nød. Det sier seg selv at en slik redningsoperasjon ikke er noen selvfølge. De fleste som dør på Everest får vel også sin grav der(?) Men jeg synes det er flott at vennene til Tomas og sponsorer/svensk UD har fått til dette. Hvorvidt slike operasjoner dekkes av forsikringsselskap, egen lommebok eller statskasse er vel egentlig ikke så relevant. Det blir nok et oppgjør i ettertid. Poenget var vel at svenske myndigheter måtte på banen i forbindelse med den flytillatelsen som måtte innhentes fra kineserne. Man kan ikke planlegge for alle eventualiteter heller.

Jeg har fulgt med på blogg-oppdateringene. Rått og personlig? Ja. Sutring synes jeg derimot ikke det har vært så mye av. At det eksisterer en hel del "kynisk egoisme" blant deltakerne på klatreekspedisjoner har jeg ikke noe problem med å forholde meg til at eksisterer (ref. diskusjon om Sharp over). Da må man få lov til å kalle det det også, profesjonelt eller ei.

Skrevet

Jeg syns det er beklagelig at anonyme personer kaster skitt i bloggen til Tormod Granheim. Hva er egentlig hensikten? Har han det ikke tøft nok som det er?

Jeg forstår veldig godt at svensk UD ikke vil være med å finansiere hele eller deler av helikopter-aksjonen. Det vil lett skape presedens, og undergrave den enkelte persons plikt til å ta sine forholdsregler i utlandet (som f.eks å tegne forsikring). Men det er likevel forståelig at Tormod kritiserer svensk UD i den situasjonen han befinner seg. Under slike omstendigheter sitter gjerne kritikken løst, noe vi f.eks også opplevde under Tsunamien i Thailand hvor mange personer høylydt kritiserte UD for mangelfull beredskap (noen hadde f.eks helt urealistiske tanker om hva UD kunne yte av hjelp). Men man får ta slike uttalelser med en klype salt, gitt de omstendigheter vedkommende befinner seg i.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.