panneband En slags sommer i Tafjordfjella

[Anders Eriksen]

https://turhistorie.blogspot.com/

Et av de store høydepunktene for året er når endelig haspelutstyret kan brukes i Tafjordfjella. Krystallklare fjellvann, mektige fjell og vakende ørret. Ikke rart at dette er et høydepunkt. Fisken kan være vanskelig å lure, men når den først sitter glemmer du de utallige resultatløse kastene, de kalde fingrene og alle myggstikka. Det er noe eget med Tafjordfjella.
Til min store frustrasjon har sommeren vært kald så langt, og det har vært islagte vann på mange av de gode områdene. Dette har ført til at sesongen startet lovlig sent, men noen turer har det blitt. Jeg hadde blitt tipset om noen vann som skulle være bra, disse lå på ca 1000 moh og der var det isfritt. Men til tross for skyhøy optimisme og motivasjon ble det dårlig med fisk. På tre turer, to med Kathrine og en aleine, ble det tre napp. Det var alt. Ikke mye å skrive hjem om det, for så vidt ikke så mye å skrive om på bloggen heller.
 

Klar for tur.

Denne lille krabaten lå midt på stien.

Nysnø på fjellet. God sommer!

En av få solskinnsdager.

DNT på jobb (Tror jeg). Stille natur sa du?

En foss og en liten prikk som er Kathrine.

Det skal fiskes.

Undertegnede i aksjon.

Kaving i steinura.

Lite fisk å få her.

Kathrine og teltet i det fjerne.

På solo-tur med solo-telt.

Joda, fisken var der.

Men ingen som ville ha spinneren min.

Det har blitt mye tørrmat på disse turene.

 

Fortsatt en del snø på fjella.

En teltplass slik en teltplass skal være.

 

En slukøret fisker på veg hjem.

På slike kvelder går det greit at fisken ikke vill bite.

Det er alltid litt kjedelig med lite fisk, eller ingen fisk var det vel. I frustrasjon har jeg vurdert å begynne med fluefiske, en desperat plan for en desperat fisker som nesten har gitt opp slukfisket. Får bruke vinteren til å spekulere i om dette skal bli en realitet. Uansett blir det i supplement med haspelutstyret, å bli 100% fluefisker vil jeg prøve å unngå. Så får vi se.
Men vi har ikke gitt opp. Snart venter ei uke med fri og da blir det Tafjordfella igjen. Håpet er at med så god tid skal det bli landet en og annen fjellørret. Men med fare for å jinxe hele skiten nøyer jeg med å si at jeg håper det blir en fin tur. Rapporten kommer hvert fall på bloggen, med eller uten fisk. 

https://turhistorie.blogspot.com/