Johnsens turlogg Lørdagstur til Blåfjellenden

[REJOHN]

Meg og mengder av sau.

Før i verden, var det vanlig med en dagstur frem og tilbake til Blåfjellenden. Etter AFP ble det flere overnattinger og mer bare en vei om gangen.

Det har liksom også vært en test på form å gå frem og tilbake på dagen. 16 kilometer 6-700 høydemeter er godt nok på en dag. Spesielt om det i tillegg skal gås fort.

Det var dagen for å gå. Fint vær, tørt, ikke for varmt og sola gjemte seg bak skyene stort sett hele tiden.

En ting skilte denne turen fra mange andre. Sauer – i tusentall. «Alle» skulle ha sauene opp i heia denne lørdagen. Det begynte alt helt nede ved veien. Det var en sauedrift på vei oppover stien. Jeg kom meg foran, men ikke lenge etter gikk jeg på en sauedrift som skulle til Fidjastølen. Og den blir drevet innover av kjentfolk. Det er alltid like hyggelig å treffe sauefolkene. Dette året er det været som blir kommentert. I forhold til fjoråret er det jo nesten ikke snø. I forhold til mange andre år, har våren virkelig vært bra. Og det er ikke alltid slikt vær når sauene skal innover. Jeg har selv vært med og drevet sauene innover i snø og sludd.

Olaf, heiasjef på Fidjastølen, en grei kar, som det alltid er hyggelig å møte, var på vei innover heia med sauer for 56 gangen. Og fortsatt synes han det er kjekt.  Sommeren kommet liksom ikke i gang før sauene er inne på stølen….

Videre innover heia, gikk i raskt tempo. Det var liksom dagen for å komme seg kjapt innover. Og det var forhold til det. Selv om det var mange sauer, var det få folk utenom. Jeg traff to karer, som var på vei mot Hunnedalen. De hadde kommet opp Fidjadalen dagen før.

Og så traff jeg en enslig jente med stor sekk. Hun hadde, forsto jeg, overnattet under en heller i Jervenduken. Ikke bare alene, men uten å overnatte på hyttene. Jentene går snart forbi gutta.

Å komme til Blåfjellenden er et høydepunkt. Selv om det bare er for en liten time. Denne gangen var jeg alene på hytta, men de forrige gjestene (guttene jeg traff) hadde gått fra hytta med fulle bøtter. Det ble en skikkelig kvile og hygge-stund ved det runde bordet. Med utsikt nedover Fidjadalen.

Selvsagt var det noen småting som måtte gjøres, jeg liker å gå fra hytta i god stand, og det tar ikke lang tid å få tingene på sin rette plass.

En times pause gjør underverk på trette muskler. Jeg tok fatt på returen med friskt mot. Bakken opp er drøy, men etter en halv time er det verste unnagjort.

Oppe i høyden fikk jeg vinden i ryggen og sola i øyene. En uslåelig kombinasjon på heia. Det ble skikkelig varmt enkelte plasser. Husket jeg å drikke? Ikke i det hele tatt. Jeg var temmelig tørr i strupen da jeg kom ned til bilen og åpnet en flaske MAX.

På vei innover hadde jeg vært i kontakt med tre sauedrifter, på vei tilbake møtte jeg to til. Som sagt – sauer i tusentall…..

Men ikke folk. Det burde liksom være noen på vei innover mot hytta. Jeg traff tre blide jenter, men de var bare på dagstur. Helt nede ved veien, kom det endelig en gjeng som skulle til hytta.

Les hele artikkelen

[REs]

Det var godt å høre at det var farbart i fjellet nå. Det har blitt alt for lite "turing" denne vinteren så nå merkes abstinensen godt. 

Jeg skal en tur innom sykehuset, dag kirurgisk, og resultatet fra dette besøket vil være avgjørende for om det snart blir tur igjen.

[REJOHN]

3 timer siden, REs skrev:

Det var godt å høre at det var farbart i fjellet nå. Det har blitt alt for lite "turing" denne vinteren så nå merkes abstinensen godt. 

Jeg skal en tur innom sykehuset, dag kirurgisk, og resultatet fra dette besøket vil være avgjørende for om det snart blir tur igjen.

Jeg håper det går greit på sykehuset og at jeg igjen får anledning til å møte deg i heia.

[REs]

Det er bra at snøen er borte slik at vi fjellfanter kan komme oss til fjells og slik at sauen finner mat.

18. juni 1941 stod følgende å lese i Stavanger aftenblad.

 

[REJOHN]

@REs Den la jeg ikke merke til. Historien setter unektelig årets fine vår i et annet lys.  Det kunne lett ha vært annerledes...