Johnsens turlogg Langhelg på Blåfjellenden.

[REJOHN]

Nesten alene i finværet.

Med bestyrerinnen på tur til hovedstaden, var det ingen hindringer for en langhelg på hytta. Men hindringer oppstår uansett, muligens.  Torsdag regnet det hjemme, men i mengder oppe i fjellet. Veien til Hunnedalen ble sperret av jord og steinras. Mulig omkjøring – Sirdal – minst en time ekstra.

Jeg tanket bilen hos GP`en på Sinnes.

Det ble senere enn normalt før jeg var klar til å ta fatt på turen innover heia. Jeg slo også av en prat med en gjeng som nettopp hadde kommet ned fra heia og Blåfjellenden. De hadde først fått beskjed om ras og sperret vei på parkeringsplassen, og hadde et par timer å vente på transport.

Noen ord om været. Sommer og sol.

Flere ord om været. Det var et fantastisk vær hele helga. Sydentemperatur på dagtid, litt kjølig på morgenkvisten. Speilblankt på tjernet utenfor hytta om natten. Men noe vind om dagen– heldigvis, og bare noen få skyer.

Hva med snø? Fortsatt fenner, men de hadde minket betraktelig i løpet av en uke. Nå er det bare noen litt lengre snøpartier helt øverst. Selv om Saftbekken fortsatt forseres på snøbru, er det bare dager før denne bekken kan steingås nede ved vannet. Ura rett etter Saftbekken er nok noe mer utsatt. Her ligger det fortsatt en god del snø, men det er greit å komme fram i ura. Jeg gjenoppdager den nødla stien hver vår her.

Inne på hytta var det ikke folk i det hele tatt. Tomt. Og det kom ingen så lenge jeg var våken. Morgenen etter var det et telt rett utenfor hytta. Et par, nylig flyttet til Stavanger, og på oppdagelsesferd i våre heier. Været var i hvert fall innen hindring.

Det ble litt jobbing, men rundt lunch kom det to karer som hadde startet på Flørli den dagen. De ville ned Fidjadalen.

Det var nettopp Fidjadalen som var i skuddet denne helga. Alle som var innom hytta, kom enten opp dalen eller skulle ned dalen – utenom to jenter. Det tok turen opp på lørdagen for å gå tilbake søndag.

Jeg trodde lenge jeg skulle bli alene på hytta natt til søndag også. Helt greit det – å være alene på hytta. I finværet skulle flere ha vært på tur. For fint vær?

Det kom en gjeng nederlandske gutter – ungdom på rundt 20 skulle jeg tro. Ikke spesielt turvant og ikke kjent med ubetjente turistforeningshytter.

Det kom omsider et par fra Hunnedalen. De kunne fortelle at veien gjennom Øvstebødalen var åpen, og at det ikke var nødvendig med omkjøring. Litt for sent til at jeg kunne ta ut – det fikk bli en natt til på Blåfjellenden.

Sent på kvelden kom det to jenter opp dalen. Det hadde brukt mange timer i det fine været. Litt usikre på om det var mulig å gå over til Brådlandsdalen og ned. Det ble til at de tok samme vei tilbake.

Det ble et par hyggelige timer i selskap med jentene.

Det var litt mindre varmt på søndagsmorgenen. Jeg var oppe tidlig og fikk spist frokost, vasket og ryddet før andre sto opp.

Før 10 var sekken på ryggen og jeg klar til å ta ut. Helt greit å gå. Merkbart mindre snø enn da jeg gikk inn. Ikke en kjeft å se, men sauene og sauefolkene på Fidjastølen var på vei inn. Sporene var tydelige.

Det var antakelig uvandt å gå i varme – jeg glemte å drikke, og nesten nede kjente jeg at kreftene liksom manglet. En kald pepsi max i bilen ordnet den saken.
En kjekk og fin helg var over – i strålende vær - hele tiden.

Les hele artikkelen