Til arkeologene blant oss: Fortidsminner på flellet

[Imp]

11 hours ago, Lompa said:

 Innvandringen til Norge har skjedd via Båhuslen og opp mot iskanten, som da lå ved Oslotraktene. Der har de krysset fjorden og fortsatt langs kysten. Hele Norges kystlinje har blitt befolket i løpet av noen få hundre år, helt opp til Finnmark.

Det må ha vært en utrolig flott tid å bo i Norge på! Ønsker meg en tidsreise dit 

[steingrd]

Den 6 June 2016 at 16.54, Karita skrev:

Svein Indrelids bok Oppdagelser på Hardangervidda anbefales også.

https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Natur-diverse/Oppdagelser-paa-Hardangervidda/I9788273261083                    

Takk for tipset om denne! Bestilte den til mitt bibliotek og er snart kommet gjennom den allerede. Godt skrevet bok med flotte bilder, anbefales!

[+Tom42]

Den ‎07‎.‎06‎.‎2016 at 9.28, Lompa skrev:

Det er ei utrolig velskrevet og fin bok! Jeg har vært med forfatteren på Hardangervidda i flere sesonger, og det han ikke vet om vidda er det knapt verd å vite..  Når det gjelder fangstanleggene han omtaler, så er det stort sett de store massefangstanleggene på Nordvidda, fra Ørteren og Krækkja, og over til Finsbergvatn og Langavatn.

Jeg har nå finlest boken og er blitt meget inspirert.  Et lite skår i glede var at ingen av de steder jeg går er omtalt.  Sjekket også en anne publikasjon. http://www.kulturminnesok.no/ men også der var det ingen omtaler av området:  Synken (Mår), Reksjåen, Sletteidvatni, Vikfjella.  Det meste var lokalisert langs Kvenna og Møsvatn.

Til høsten planlegger jeg å gå strake veien fra Synken til Sletteidvatnet og undersøke litt nærmer en dyregrav jeg gikk på for 30 år siden.  Var der på nytt i 2015.  Tok en del bilder, men av en eller annen grunn fikk jeg dem ikke frem på datamaskinen.

Deretter går ferden til mitt elskede vann 1307 og om jeg klarer å løsrive meg skal jeg se litt nærmere på et dyretråkk ved et lite vann, merket med et to tall. 

For så å ende opp ved Holken.  Der, på østsiden av vannet,  hvor det ligger fem dyregraver, tok jeg på meg mine militære briller og sonderte terrenget, for å se hvor jeg ville lagt meg i bakhold, enten for å skremme reinen, eller skyte på den.  Ved å skremme reinen vekk fra tråkket og ned mot vannet, ville de havne i en ur, og dermed bli et lett bytte for jegerne.  I Nordenden av vannet ligger en fin grønn slette, hvor også jeg pleier å telte.  Skulle ikke overraske meg om den hadde vært benyttet av tidligere tiders fangstmenn.

Og kanskje jeg tar med en lite spade også, så kan jeg snu litt torv, og blir resultatet for magert skal jeg lage en skikkelig "dritegrop" toppet med en  "måsadott", som en arkeolog kan bryne seg litt på om 1000 år.

. 

. 

[Lompa]

Hehe, ikke noe graving i kulturminner, takk!  Men å grave seg et nytt kulturminne for å drite i, er lov.  

Du får ta deg en tur opp på Falkesåta mens du er der, og se om det fins rester etter falkfangerhytte er oppe..

 

[Robinson]

Jeg har mange ganger vært inne ved Geitsjøen på Hardangervidda og også sett det som er igjen av Geitsjølægeret mange ganger. Bare ruiner. Men denne gange la jeg merke til noe jeg ikke har lagt merke til før . En helt flat og snorrett tilsynelatende tilhogd stein som var en del av muren.  Kan denne virkelig være tilhogd? At de som bygde lægeret skulle ta seg umake med noe så arbeidskrevende til ett så enkelt byggværk tenker jeg må være usannsynlig. Kan de bare ha funnet steinen slik og funnet ut at den passet perfekt til prosjektet deres ? Kan noen ha bearbeidet denne steinen enda tidligere ? Eller kan denne steinen være en naturlig stein ubearbeidet av menneskehender ? Jeg vet ikke, men det satte min fantasi i sving da jeg krøp i soveposen den kvelden...

[Lompa]

Denne var jo veldig jevn og rett i to kanter, da.. Noen steder sprekker fjellet i lag, og former naturlig slike rette linjer og flater. Nå var denne såpass lavbevokst at det ikke er mulig å se hva slags bergart det er, men om man ser på de to øverste bildene så er det veldig mange steiner som har en jevn og fin tykkelse. Det tyder på at det er naturlig brutt stein som spalter fint. Trolig en form for sedimentær bergart.

Folk har til alle tider brukt naturens emner på best mulig måte.

[josteink]

Veldig interessant tråd dette her. Er som @Lompa seier at stein kan ha lagdeling eller struktur som gjer at dei ved spalting får veldig rette flater, hogging av stein er jo ein gamal kunst. Ser av bergrunnskart (www.ngu.no) at det er godt nede i grunnfjellet dette her men at det er båndgneiss (gul farge). Tipper at blokka er båndgneiss, som jo har markert lagdeling og er velegna for steinhogging.

[Robinson]

Frykter at dere kanskje har rett. Det som surret rundt i hodet mitt den sommerkvelden der inne, var tanken om at denne steinen hadde vært  en del av ett byggverk som var enda eldre og mer avansert enn Geitsjø lægeret. En mye mer fascinerende tanke enn at steinen er slik fra naturens hånd....

[Lompa]

På ‎03‎.‎02‎.‎2017 den 15.45, Robinson skrev:

Frykter at dere kanskje har rett. Det som surret rundt i hodet mitt den sommerkvelden der inne, var tanken om at denne steinen hadde vært  en del av ett byggverk som var enda eldre og mer avansert enn Geitsjø lægeret. En mye mer fascinerende tanke enn at steinen er slik fra naturens hånd....

Det er garantert sport etter folk helt tilbake til steinalderen ved Geitsjøen, men de bodde neppe i steinbuer. Det fins steinbuer fra jernalder og middelalder på nordvidda (og ved Mårbu).

[REs]

På 10.6.2016 den 10.26, Lompa skrev:

I de store hulene i Frankrike, som f.eks. den berømte Lascaux, er det avbildet massevis av flotte dyr på veggene. Hester, okser, hjort, mammut, løve og mange andre. Men når beinene fra gulvet i hulen ble analysert fikk forskerne seg en overraskelse. 95% var rein! En norsk forsker sa det treffende: Man avbilder ikke kneippbrødet..

Nordsjøkontinentet blir nok gradvis tillagt mindre og mindre vekt i forhold til den tidlige innvandringen. Dette området var oversvømt da norskekysten ble beboelig. Innvandringen til Norge har skjedd via Båhuslen og opp mot iskanten, som da lå ved Oslotraktene. Der har de krysset fjorden og fortsatt langs kysten. Hele Norges kystlinje har blitt befolket i løpet av noen få hundre år, helt opp til Finnmark.

Vi ser litt av den samme tendensen i dag. Noen områder i landet blir våtere og våtere og områder som var beboelige for kun kort tid siden blir nå vasket bort av flomstore elver, og om noen få tiår må vi vel kanskje innse at noen av disse områdene ikke er beboelige lenger.

 Isbreene blir mindre og mindre, polisen smelter mer og mer og vinteren blir mildere og mildere. Denne vinteren har det vert så milt på Svalbard at isbjørnen snart må gå på butikken for å få seg mat. 

Sammenlignet med en isklump i et whiskyglass så er det naturlig at når isbiten blir mindre og mindre og væsken rundt blir varmere så smelter isen fortere og fortere. 

De siste en million år har nordområdene opplevd åtte istider. Hver istid har vart i ca. hundre tusen år og hver varmeperiode mellom istidene har vart i ca. tretti tusen år. Det er nå mellom åtte og ti tusen år siden siste istid og om ca. fem tusen år så skal vel isen i nord være nesten borte før det igjen begynner å gå mot en ny istid. Denne prosessen går ikke lineært, men den svinger mellom varmere og kaldere perioder. Vi mennesker gjør hva vi kan for å akselerere denne prosessen, og det skulle ikke forundre meg om vi ganske snart har samme gjennomsnittstemperaturen og klima som da vikingene hersket her i nord.

Allerede på 1960 tallet var det signaler som tilsa at klimaet stadig ble varmere og i et radioprogram som var laget for skoleelever husker jeg at kommentatoren omtalte dette som positivt siden det ville gi landbruket en varmere og lengre vekstsesong. I dag er vi vel ikke like begeistret for denne oppvarmingen.

[+Fjellfilmeren]

Det stemmer REs. Ikke lenge siden jeg og kona så et program som inneholdt arkivmateriale fra den perioden på NRK. "Klimaforbedringer" var ordet den gang

Mulig programmet var Landet frå Lufta.

https://tv.nrk.no/serie/landet-fraa-lufta/DVFJ61004413/sesong-1/episode-3

[josteink]

4 timer siden, Lompa skrev:

Det er garantert sport etter folk helt tilbake til steinalderen ved Geitsjøen, men de bodde neppe i steinbuer. Det fins steinbuer fra jernalder og middelalder på nordvidda (og ved Mårbu).

I tillegg ligg det vel spor etter tufter/steinbu ved finnsbergvatnet som antatt er steinalder (ca 8000 år før notid?). dette er vel ein av dei eldste konstruksjoner ut over teltringer ein har i noreg? finnsbervatnet er uansett verdt eit besøk.

Interessant her er at sedimentkjerner frå vatna rundt jøkelen syner at avsetningar frå bre forsvinn ca 8000 år siden. det er sannsynleg at jøkelen forsvann heilt i løpet av denne perioden, for så dukke opp at rundt 3500 år siden. i myrer på vidda viser funn av pollen og trestammer at at det vart kaldare sommartemp omtrent ca 8000 år siden. tregrensa vart lågare og floraen vart dominert av meir hardføre artar. og jøkelen, den forsvann.

[Robinson]

7 timer siden, Lompa skrev:

Det er garantert sport etter folk helt tilbake til steinalderen ved Geitsjøen, men de bodde neppe i steinbuer. Det fins steinbuer fra jernalder og middelalder på nordvidda (og ved Mårbu).

Nå var det ikke steinalderen jeg tenkte på da jeg så steinblokka. Steinbygg med dimensjoner som denne blokka hadde passet inn  i, måtte hørt til en helt annen kultur enn en  steinalderkultur.

[Lompa]

Ja, det stemmer at Jøkulen var borte for omtrent 8000 år siden. Den kom nok tilbake i løpet at et par tusen år. Rundt 5000 f.Kr var det trolig ikke en eneste bre i landet. Den eldste isen som er datert til nå er ca 6000 år, i bunnen av Juvfonna i Jotunheimen. (Ny teknologi gjør at man nå kan datere oksygenbobler i selve isen)

Sumtangen på Finsbergvatn er et fantastisk sted. Det er tre steintufter der, to av dem fra 1200-tallet, og en fra romertid, 2-300-tallet. Det er også bosettinger fra steinalderen, blant annet har det vært en såkalt groptuft, som @josteink nevner. Dette er spor etter en enkel bygning som har vært gravd ca 30-40 cm ned i bakken. Denne har ikke vært bygget av stein, men hatt et spisst tak av stående stokker, som trolig var kledd utenpå med torv.

 

[REs]

Her hvor jeg bor er det mange spor etter de første menneskene som bodde her. De fleste var nok "nomader" eller noe i den retningen. De hadde ikke faste boplasser over lengre tid. Det som oftest dukker opp fra de første menneskene er kokegroper, men vi har en boplass her, Svarthola på Viste, som er antatt å være ca 8000 år gammel. Her ser det ut til at folk har bodd ganske lenge. I dag ligger denne plassen et stykke borte fra sjøen, men arkgeologene mener at i steinalderen så la den like i vannkanten.

http://www.aftenposten.no/norge/Levde-av-villsvin-og-torsk-for-7500-ar-siden-573598b.html 

http://forskning.no/2015/10/vistegutten-til-dna-analyse 

Ellers er de fleste miner om tidlig bosetning her gravhauger far folkevandringstid og rester av boplasser, bygninger og sjøhus fra vikingene, bronsealder og jernalder.

Stavanger har vert eksportør av tømmer så lenge dette har vert mulig og mange vikingskip ble bygget her eller av material fra dette området. Osebergskipet var sannsynligvis bygget i dette området. Navnet Stavanger kommer av gammelnorsk og betyr tømmerfjord. Stav er navnet på tømmer, også brukt i stavkirke, og anger er det gammelnorske ordet for fjord. Det er mange steder langs våre fjorder som heter noe med anger. (Geiranger, spydfjord eller den rette fjorden.) Til og med navnet på landet vårt har sannsynligvis sin opprinnelse i alle de trange sund og fjorder som finnes langs vår lange kyst. Norveg eller Noreg. Nor skal visst ha samme opprinnelse som det engelske ordet narrow og betyr smalt sund eller smal passasje, og veg er vel betegnelsen på veien eller stedet hvor man reiser, enten til fots eller med båt.

Endret 8. februar 2017 av REs

[josteink]

På 8.2.2017 den 10.34, REs skrev:

Her hvor jeg bor er det mange spor etter de første menneskene som bodde her.

Flott område ja. Ein av elste funna i noreg ligg jo oppe med flørlivatnet, antatt så gamalt (fritt etter minnet ca 10500 bp) at det framleis var bredekt område i lyse/setesdalsheiane. Antatt dei fyrste pionerane oppover kysten.