Til arkeologene blant oss: Fortidsminner på flellet

[+Tom42]

En viktig ting med min fjellvandring er å se etter spor fra de første/tidlige brukerne av fjellet.  Dyregraver, ledegjerder, slepene.  hellere. 

Men å finne dem er bare en ting, men jeg mangler deres historie.  Jeg spurte i våres en arkeolog om alderen på disse dyregravene.  Det var litt utenfor hennes fagfelt, men hun sa at de kunne være fra steinalderen. 

Hvert fall for meg, og sikkert andre også, ville de være en berikelse å vite mer om disse fortidsminnene. 

 

[Robinson]

Utrolig spennende med fortidsminner i fjellet. Selv om de kanskje ikke er så gamle. På Hardangervidda er det mange. Jeg kom for noen år siden i prat med ett følge på båten fra Halne til Sleipa som viste seg å være studenter som skulle til Albrekts lægeret der de skulle delta i en arkeologisk utgravning som foregikk der. Ingen av studentene hadde vært ved lægeret før , men jeg hadde det. Lægeret ligger nydelig til i en sørvendt skråning på nordsiden av Heinsjøen og er helt sammenrast. Studentene visste at de hadde funnet ting datert tilbake til 1400 tallet der. De visste hvor de skulle bygge lægeren sine , gamlekarene, med god utsikt , sørvendt , og nær bekken som er blitt hetende Albrektsbekken. Skulle likt å vite hvem Albrekt var...

[Vandrefalk]

Det du har foreviget er enten ei fangstgrop eller et bågastelle. Uansett finnes det mye litteratur om dette..

[+rayun]

Husker du nevnte dette da vi traff hverandre på fjellet i fjor @Tom42.  Du spurte bl.a. om jeg hadde sett dyregrava jeg antakelig hadde passert. Det hadde jeg selvfølgelig ikke, selv om jeg sikkert hadde passert den. Og dette til tross for at temaet også interesserer meg. 

Er en del gammel historikk i mine hjemtrakter også. Noe er beskrevet, mens andre kan være vanskelig å finne informasjon om. Uansett interessant.

[+Tom42]

18 minutter siden, Vandrefalk skrev:

Det du har foreviget er enten ei fangstgrop eller et bågastelle. Uansett finnes det mye litteratur om dette..

I fjor fant jeg denne graven på en tarm som skilte det ene Sletteidvatnet fra det andre.  Det som var fortvilet var at en del bilder fra den turen fikk jeg ikke åpnet da jeg lastet dem inn på datamaskinen.  Jeg bad om hjelp til dette her på forumet, men dessverre til ingen nytte.

Denne graven lå i en liten passasje mellom store steiner.  På den ene siden var det murt opp en levegg som var ute av synet fra rein som antagelig ble drevet mot dyregraven.  Dette var antagelig det du kaller for "Bågstelle"

Om jeg lukker øynene og prøver å tenke hvordan det hele foregikk, så satt jegerne der og ventet.  Og da det første dyret braste ned i graven stoppet de andre litt opp, og da! kastet de spydene sine og fikk mange dyr.  Og som ikke det var nok.  I panikken som oppstod var det en del dyr som snudde, og da fikk de som jaget sin sjanse.

Fantasi eller en smule virkelighet? 

Og siden jeg mangler nettopp bilder av denne scenen må jeg dra opp igjen i år også.  Og da skal jeg ta bilder med mobilen, Olymupsen og Go Pro.  Og siden jeg har med en to tre fiskestenger, får jeg vel alltids tid til å prøve fiskelykken.

[Tessatroll]

I Reinheimen finnast det større kartleggingar over desse kulturminna, og ein del litteratur på det. Med litt søking kan ein kanskje finne det same frå andre fjellområder?

[+Tom42]

1 minutt siden, Tessatroll skrev:

I Reinheimen finnast det større kartleggingar over desse kulturminna, og ein del litteratur på det. Med litt søking kan ein kanskje finne det same frå andre fjellområder?

God ide

 

[jmtjs]

http://www.kulturminnesok.no/

Her finnes mange kulturminner! 

[Omnilite]

Med forbehold om å ta grundig feil så tror jeg @Lompa er arkeolog.

[Lompa]

57 minutter siden, Omnilite skrev:

Med forbehold om å ta grundig feil så tror jeg @Lompa er arkeolog.

Du tar ikke feil

 

[Lompa]

Som nevnt ovenfor så er det mye kunnskap om enkelte fjellområder, mindre om andre. Det er kommet store publikasjoner om fangstanleggene i Rondane, Reinheimen og Dovrefjell, men lite på Hardangervidda.

De eldste daterte fangstgropene her til lands går tilbake til nøstvedttiden i eldre steinalder, ca 6000 f.Kr. Det fins ikke dateringer fra like gamle anlegg for rein, men det er jo samme teknologien.. Jeg har en mistanke om at du går mest på Hardangervidda, Tom42? Det er ikke datert så mange groper på Vidda. Et par oppe ved Krækkja/Finsbergvatn, og et par ved Dyregravshalli, ovenfor Solheimstulen. Disse har gitt dateringer fra yngre jernalder og middelalder. I Ryfylke og Setsdalsheiene er det dateringer tilbake til eldre bronsealder, sånn rundt 1500 f.Kr.

Størstedelen av fangsten har foregått i vikingtid og middelalderen, da det ble utviklet en byøkonomi, med stadig større overskuddsproduksjon. Huder og gevir (i form av kammer) var ettertraktede salgsvarer som har blitt eksportert langt utover Europa.

Den avbildede dyregrava øverst i tråden er mest sannsynlig 800-1000 år gammel. Stell pent med den

 

[Lompa]

Den nyeste boka fra Vidda som omhandler (blant annet) disse tingene er Johan Vaa og Kjell Bitustøyls "Reinen på Hardangervidda". Den er lesverdig og fin.

https://www.ark.no/ark/boker/Bitustoyl-Kjell-Vaa-Johan-Reinen-pa-Hardangervidda-natur-og-kultur-9788230321959?gclid=CIDLktPOk80CFQv4cgodk_YFbg#.V1WJDf5f2mQ

 

[+Tom42]

2 timer siden, Lompa skrev:

Som nevnt ovenfor så er det mye kunnskap om enkelte fjellområder, mindre om andre. Det er kommet store publikasjoner om fangstanleggene i Rondane, Reinheimen og Dovrefjell, men lite på Hardangervidda.

De eldste daterte fangstgropene her til lands går tilbake til nøstvedttiden i eldre steinalder, ca 6000 f.Kr. Det fins ikke dateringer fra like gamle anlegg for rein, men det er jo samme teknologien.. Jeg har en mistanke om at du går mest på Hardangervidda, Tom42? Det er ikke datert så mange groper på Vidda. Et par oppe ved Krækkja/Finsbergvatn, og et par ved Dyregravshalli, ovenfor Solheimstulen. Disse har gitt dateringer fra yngre jernalder og middelalder. I Ryfylke og Setsdalsheiene er det dateringer tilbake til eldre bronsealder, sånn rundt 1500 f.Kr.

Størstedelen av fangsten har foregått i vikingtid og middelalderen, da det ble utviklet en byøkonomi, med stadig større overskuddsproduksjon. Huder og gevir (i form av kammer) var ettertraktede salgsvarer som har blitt eksportert langt utover Europa.

Den avbildede dyregrava øverst i tråden er mest sannsynlig 800-1000 år gammel. Stell pent med den

 

Når jeg ser slike er jeg ydmyk, og på hellig grunn.  Tenkte neste gang jeg kommer dit å ta en del oversiktsbilder, for å bedre å se hvor de ledet dyrene.  I tillegg ligger denne dyregropen bare få meter fra vann.

[Karita]

Svein Indrelids bok Oppdagelser på Hardangervidda anbefales også.

https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Natur-diverse/Oppdagelser-paa-Hardangervidda/I9788273261083

Forlagets omtale:

Det er mer enn ni tusen år siden et menneske for første gang satte sin fot på Hardangervidda. Gjennom tre hundre generasjoner har folk etterlatt seg spor i dette enestående høyfjellslandskapet - spor som fremdeles kan oppdages. Dette er en beretning om forskernes ekspedisjoner gjennom snart to hundre år, om undersøkelser av boplasser, avfallsdynger og gamle ruiner, og om hvordan sporene etter fortidsmenneskene er blitt tolket av forskerne. Boken er blitt til som et samarbeid mellom forfatteren Svein Indrelid, professor i arkeologi ved Universitetsmuseet i Bergen, og forleggeren Svein Nord, som er billedredaktør. Forfatteren har drevet arkeologisk forskning på Hardangervidda i en mannsalder. Billedredaktøren har gått opp de gamle stiene, fulgt i oppdagernes fotspor og fanget inn opplevelsen i det landskapet som møtte dem.

                    

[Gal Krokfot]

Edvard K. Barth skreiv ei avhandling om fangstanlegg i Rondane "Fangsanlegg for rein, gammel
virksomhet og tradisjon i Rondane" Mykje informasjon i den.
Jakt med reinsgraver vart forbudt i 1899 (elg i 1863) så gravane kan være brukt heilt fram til den tida.
Mesteparten av dateringa til Barth ligg i åra 1300 til 1500, men dateringa er basert på C14 teknologi og
ein er da avhengig av treverk og liknande i grava. Ein kan difor anta at dateringane visar siste tids bruk.
Kor lenge den har vært brukt tidlegare vert berre spekulasjonar. Nord i Rondane er det funnet ei celt (lita øks)
som er datert 3700 gamal.

Trådstartars foto visar ei grav, bogastelle er små halvmåneforma murer som bogeskyttar/spydkastar kan ligge i
dekning bak.

Øystein Mølmen har publisert ein del om temaet og Anitra Fossums "Vikingtids jakt og fangst på rein i Nord-
Gudbrandsdalen" er interessant lesing.

[+Tom42]

3 timer siden, Karita skrev:

Svein Indrelids bok Oppdagelser på Hardangervidda anbefales også.

https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Natur-diverse/Oppdagelser-paa-Hardangervidda/I9788273261083

Forlagets omtale:

Det er mer enn ni tusen år siden et menneske for første gang satte sin fot på Hardangervidda. Gjennom tre hundre generasjoner har folk etterlatt seg spor i dette enestående høyfjellslandskapet - spor som fremdeles kan oppdages. Dette er en beretning om forskernes ekspedisjoner gjennom snart to hundre år, om undersøkelser av boplasser, avfallsdynger og gamle ruiner, og om hvordan sporene etter fortidsmenneskene er blitt tolket av forskerne. Boken er blitt til som et samarbeid mellom forfatteren Svein Indrelid, professor i arkeologi ved Universitetsmuseet i Bergen, og forleggeren Svein Nord, som er billedredaktør. Forfatteren har drevet arkeologisk forskning på Hardangervidda i en mannsalder. Billedredaktøren har gått opp de gamle stiene, fulgt i oppdagernes fotspor og fanget inn opplevelsen i det landskapet som møtte dem.

                    

Drar på biblioteket i morgen. 

[+Tom42]

3 timer siden, Lompa skrev:

Den nyeste boka fra Vidda som omhandler (blant annet) disse tingene er Johan Vaa og Kjell Bitustøyls "Reinen på Hardangervidda". Den er lesverdig og fin.

https://www.ark.no/ark/boker/Bitustoyl-Kjell-Vaa-Johan-Reinen-pa-Hardangervidda-natur-og-kultur-9788230321959?gclid=CIDLktPOk80CFQv4cgodk_YFbg#.V1WJDf5f2mQ

 

Da bkir det to bøker med på båttur i morgen

[+Tom42]

Den ‎04‎.‎06‎.‎2016 at 12.25, jmtjs skrev:

http://www.kulturminnesok.no/

Her finnes mange kulturminner! 

Sjekket området jeg går på Hardangervidda.  Det ser ut til at turen til høsten blir lang

[Lompa]

12 timer siden, Gal Krokfot skrev:

Edvard K. Barth skreiv ei avhandling om fangstanlegg i Rondane "Fangsanlegg for rein, gammel
virksomhet og tradisjon i Rondane" Mykje informasjon i den.
Jakt med reinsgraver vart forbudt i 1899 (elg i 1863) så gravane kan være brukt heilt fram til den tida.
Mesteparten av dateringa til Barth ligg i åra 1300 til 1500, men dateringa er basert på C14 teknologi og
ein er da avhengig av treverk og liknande i grava. Ein kan difor anta at dateringane visar siste tids bruk.
Kor lenge den har vært brukt tidlegare vert berre spekulasjonar. Nord i Rondane er det funnet ei celt (lita øks)
som er datert 3700 gamal.

Trådstartars foto visar ei grav, bogastelle er små halvmåneforma murer som bogeskyttar/spydkastar kan ligge i
dekning bak.

Øystein Mølmen har publisert ein del om temaet og Anitra Fossums "Vikingtids jakt og fangst på rein i Nord-
Gudbrandsdalen" er interessant lesing.

Klassikere mange av de du nevner! Vil legge til at flere NINA-prosjekter har kartlagt fangstanlegg i de områdene, for å rekonstruere tidligere tiders reintrekk. Særlig Per Jordhøy har gjort en enorm jobb. Han har gått gjennom absolutt alt av Mølmen og Barths arkivmateriale og registreringer, og gjort store tillegsregistreringer utfra dem i Rondane, Knutshø, Snøhetta/Dovrefjell, Reinheimen, Trollheimen.... 

http://www.nina.no/Publikasjoner/Publikasjonsliste-ansatt/ansattid/12004

[Lompa]

16 timer siden, Karita skrev:

Svein Indrelids bok Oppdagelser på Hardangervidda anbefales også.

https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Natur-diverse/Oppdagelser-paa-Hardangervidda/I9788273261083

Forlagets omtale:

Det er mer enn ni tusen år siden et menneske for første gang satte sin fot på Hardangervidda. Gjennom tre hundre generasjoner har folk etterlatt seg spor i dette enestående høyfjellslandskapet - spor som fremdeles kan oppdages. Dette er en beretning om forskernes ekspedisjoner gjennom snart to hundre år, om undersøkelser av boplasser, avfallsdynger og gamle ruiner, og om hvordan sporene etter fortidsmenneskene er blitt tolket av forskerne. Boken er blitt til som et samarbeid mellom forfatteren Svein Indrelid, professor i arkeologi ved Universitetsmuseet i Bergen, og forleggeren Svein Nord, som er billedredaktør. Forfatteren har drevet arkeologisk forskning på Hardangervidda i en mannsalder. Billedredaktøren har gått opp de gamle stiene, fulgt i oppdagernes fotspor og fanget inn opplevelsen i det landskapet som møtte dem.

                    

Det er ei utrolig velskrevet og fin bok! Jeg har vært med forfatteren på Hardangervidda i flere sesonger, og det han ikke vet om vidda er det knapt verd å vite..  Når det gjelder fangstanleggene han omtaler, så er det stort sett de store massefangstanleggene på Nordvidda, fra Ørteren og Krækkja, og over til Finsbergvatn og Langavatn.

[Gal Krokfot]

9 timer siden, Lompa skrev:

Klassikere mange av de du nevner! Vil legge til at flere NINA-prosjekter har kartlagt fangstanlegg i de områdene, for å rekonstruere tidligere tiders reintrekk. Særlig Per Jordhøy har gjort en enorm jobb. Han har gått gjennom absolutt alt av Mølmen og Barths arkivmateriale og registreringer, og gjort store tillegsregistreringer utfra dem i Rondane, Knutshø, Snøhetta/Dovrefjell, Reinheimen, Trollheimen.... 

http://www.nina.no/Publikasjoner/Publikasjonsliste-ansatt/ansattid/12004

Sidan du skriv "klassikarar mange av dei du nemnar" og dreg fram Barth og Mølmen er det så å forstå at Fossums bok ikkje er like
anerkjent?

Har forøvrig Jordhøys Rondane - Fjellfolk og villrein i bokhylla også, men gløymde den i farta.

[REs]

En gang fanget folk reinsdyr langs iskanten helt sør i Frankrike. 

For over 10 000 år siden så bodde det mennesker i den engelske kanal og ute på Ekofisk feltet der det i dag står store oljeplattformer. (Dagens vanndyp Ekofisk ca. 70 meter) Da var Norge dekket av kilometertykk is. Etter hvert som isen smeltet og trakk seg nordover så ble disse områdene våtere og våtere og til slutt måtte de som bodde her flytte. De vandret da inn mot Danmark og nordover til Norge. I Norge har disse menneskene jaktet rein og elg og bygget slike fangstinstallasjoner i over 8000 år. Noen av disse fangstgropene som fremdeles finnes kan nok være bort i mot så gamle, litt avhengig av hvor høyt og hvor langt nord de befinner seg. Isen smeltet ikke samtidig over hele landet, men trakk seg gradvis lenger og lenger nord og høyere og høyere opp til fjells helt til vi endte opp som i dag. Det er funnet et isbjørnskillet på Finnøy i Ryfylke og det er verken langt nord eller høyt til fjells.

[Gal Krokfot]

1 time siden, REs skrev:

For over 10 000 år siden så bodde det mennesker i den engelske kanal og ute på Ekofisk feltet der det i dag står store oljeplattformer.

 

Det er spekulert i om Storeggaraset https://no.wikipedia.org/wiki/Storeggaraset var det som til slutt vaska vekk desse busettingane frå
jordas overflate. Enkelte meiner også det kan være eit av opphava til myta om Atlantis.

[Lompa]

Den ‎07‎.‎06‎.‎2016 at 19.07, Gal Krokfot skrev:

Sidan du skriv "klassikarar mange av dei du nemnar" og dreg fram Barth og Mølmen er det så å forstå at Fossums bok ikkje er like
anerkjent?

Har forøvrig Jordhøys Rondane - Fjellfolk og villrein i bokhylla også, men gløymde den i farta.

Boka til Fossum er vel anerkjent, men bortsett fra teoriene om kvinner som deltok i jakta, så har den ikke fremskaffet noe nytt. Barth, Mølmen (og Vorren i Nord-Norge) gjorde store pionerarbeid, og det var de som i hovedsak satte fangstgropene på kartet.

[Lompa]

Den ‎08‎.‎06‎.‎2016 at 9.12, REs skrev:

En gang fanget folk reinsdyr langs iskanten helt sør i Frankrike. 

For over 10 000 år siden så bodde det mennesker i den engelske kanal og ute på Ekofisk feltet der det i dag står store oljeplattformer. (Dagens vanndyp Ekofisk ca. 70 meter) Da var Norge dekket av kilometertykk is. Etter hvert som isen smeltet og trakk seg nordover så ble disse områdene våtere og våtere og til slutt måtte de som bodde her flytte. De vandret da inn mot Danmark og nordover til Norge. I Norge har disse menneskene jaktet rein og elg og bygget slike fangstinstallasjoner i over 8000 år. Noen av disse fangstgropene som fremdeles finnes kan nok være bort i mot så gamle, litt avhengig av hvor høyt og hvor langt nord de befinner seg. Isen smeltet ikke samtidig over hele landet, men trakk seg gradvis lenger og lenger nord og høyere og høyere opp til fjells helt til vi endte opp som i dag. Det er funnet et isbjørnskillet på Finnøy i Ryfylke og det er verken langt nord eller høyt til fjells.

I de store hulene i Frankrike, som f.eks. den berømte Lascaux, er det avbildet massevis av flotte dyr på veggene. Hester, okser, hjort, mammut, løve og mange andre. Men når beinene fra gulvet i hulen ble analysert fikk forskerne seg en overraskelse. 95% var rein! En norsk forsker sa det treffende: Man avbilder ikke kneippbrødet..

Nordsjøkontinentet blir nok gradvis tillagt mindre og mindre vekt i forhold til den tidlige innvandringen. Dette området var oversvømt da norskekysten ble beboelig. Innvandringen til Norge har skjedd via Båhuslen og opp mot iskanten, som da lå ved Oslotraktene. Der har de krysset fjorden og fortsatt langs kysten. Hele Norges kystlinje har blitt befolket i løpet av noen få hundre år, helt opp til Finnmark.