Gå til innhold
  • Bli medlem

Vindmøller langs norskekysten


Per Magnus

Anbefalte innlegg

Det provoserer meg noe vanvittig at den norske bolig- og fritidsboligpolitikken gjør det mulig å ødelegge uberørt natur i så stor grad uten at det gjøres noe. Med en gang det er snakk om industriutbygging, vannkraft, vindkraft, gasskraft eller hva som helst som kan gi arbeidsplasser og inntekter blir det ramaskrik. Selg bilen, reis kollektivt, flytt inn i blokkleilighet og kutt ut alle flyreiser. Da står miljøengasjementet til troende. Litt OT, men :roll:

Det er jo heller tvert i mot! Man stopper all boligbygging i strandsonen, bruker på hundrevis av millioner på å kjøpe tilbake eiendommer slik at allmenheten skal få tilgang til strandsonen. Samtidig så får man bygge industri og næringsbygg i strandsonen uten at dette er regulert av annet enn lokalpolitikere.

Vi må innse at vi i Norge har nok av arbeidsplasser. Det er i realiteten en stor mangel på arbeidskraft i de fleste næringer, og hvor mange arbeidsplasser skaffer en vindkraftutbygging? For 100 år siden solgte fattige kommuner sin fossekraft for en billig penge til investorer. Hadde vi vært riktig uheldige hadde man solgt disse fallrettene til utlandet.

Det samme er nå i ferd med å skje med kysten vår. Man selger arvesølvet og det likeste vi har etter min mening. Det er pr i dag inne søknader om 4000 vindturbiner langs med kysten, og stadig nye søknader kommer til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  • Svar 103
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Postede bilder

husk at arealet mølla sveiper øker med kvadratet av mølleradius, og arealet er selvsagt avgjørende for mengden energi man får ut...

øker man mølleradius fra 40m, som på smøla, til 60m, får man (pi(60^2)/pi(40^2))*100%= 225% større areal...

i så tilfelle ville smøla levert 0,45TWh*2,25~=1TWh, 500 slike møller ville produsert 500/68 TWh= 7,3TWh, 5000 ville gitt 73TWh, og da begynner vi å nærme oss?? men, da måtte man funnet en god metode for korttidslagring av energi, og alt hadde blitt fryktelig dyrt...

vindmøller er og blir energiomformere for grunnlast, man må uansett ha mulighet for å levere topplast i rushtider, som like etter morgendusjen osv... dette har man f eks vannkraft til, den kan tappes når den trengs, eller når prisen er høyest...

Greit. Møllene får en radius på 140 meter. Siden de må gå klar av sjøen går jeg ut fra at tårnet må bli minst 160 meter høyt. Sikkert enda høyere for å få jevn vind. Det blåser jo mer i 300 meters høyde enn nede ved sjøen. Tror du virkelig at det er realistisk å plassere noen slike enorme konstruksjoner til havs :roll: Trollplattformen er sikkert større, men den leverer jo en del mer energi også da. Og forøvrig er sjøkabler vannvittig dyrt i forhold til luftlinjer og betydelig dyrerere enn jordkabler også. Spennende prosjekt, men lite realistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit. Møllene får en radius på 140 meter.

Det var vel ikke det som sto der??

Trollplattformen er sikkert større, men den leverer jo en del mer energi også da. Og forøvrig er sjøkabler vannvittig dyrt i forhold til luftlinjer og betydelig dyrerere enn jordkabler også. Spennende prosjekt, men lite realistisk.

Troll går på strøm ja, men på landstrøm via en sjøkabel fra land (vannkraft) så det var i grunnen et dårlig eksempel... :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du dette fra :)

Jeg har det fra TV2 nyhetene for ca tre uker siden. Effekten ute i nordsjøen er mye mer jevn og sterk enn den vi har på land. De blir og sikkert større da veitransport ikke lengere setter begrensninger på størrelsen av møllene.

At 500 er nok er ikke utenkelig når man leser dette sitatet.

I Storbritannia planlegger de vindmøllepark med 270 vindmøller offshore, nok til å forsyne 750 000 hustander alt i fra 2010. Da begynner det å bli dimensjoner og nok til å erstatte et atomkraftverk der borte...
Hvor mange hustander er det i norge? ikke fire og en halv million iallefall.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med industriutbygging er at det kan virke greit på en 5-årsbasis, men om 40-50 år vil vindturbinene være foreldet, men områdene er allerede rasert. Om 40-50 år vil behovet for naturbaserte opplevelser være enormt i forhold til i dag, og det er her vi burde fokusere for å skape arbeidsplasser og inntekter.

Svært enig. Synd at utbyggere og slike som Svein ikke ser litt framover her. Bare det at de nevnte at vindkraften egentlig ikke er så veldig god butikk som de trodde det skulle bli, er jo et poeng for de som setter pengene høyere enn naturen. Når det gjelder den lokale dama og huset hun skulle bygge, så ble det jo nevnt at hun var opvokst der, så det var nok bebyggelse bak dama som vi ikke fikk se. Der de fleste vindmøllene er planlagt er det i dag uberørt og forbudt å oppføre så mye som et naust.

Når Svein nevner at det ble villedende å vise fra områder fra nord Norge osv, mener jeg at dette var på sin plass for å vise steder der man er i gang med økoturisme, og at vi faktisk har muligheten til det andre steder langs kysten og. Det er og skremmende at noen kan ta så lett på at det gikk til helvete med ørnene på Smøla og argumentere med at det finnes havørn flere steder. Vi må huske på at Smøla hadde den største tettheten av havørn i verden. Hadde ikke det vært noe å ta vare på og være stolte av da?

Men hvis man skal bygge flere hundre vindmølleparker langs norskekysten så vil jo dette utvilsomt innsnevre leveommrådene til fuglene i enda større grad. Trist at folk ikke ser hvor unik kysten vår er og at de ikke kan se potensialet ved økoturisme.

Argumentet med arbeidplasser for lokalbefolkningen er og bare tull. Det er alltid faste folk som reiser rundt og vedlikeholder, akkurat som på tv master osv.

Jeg mener vi MÅ finne en løsning som aller fleste kan leve med og som ikke splitter folk som det gjør i dag. Så møller langt til havs og gasskraftverket med co2 deponering er noe de bør sette i gang med snarest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du virkelig at det er realistisk å plassere noen slike enorme konstruksjoner til havs :roll: Og forøvrig er sjøkabler vannvittig dyrt i forhold til luftlinjer og betydelig dyrerere enn jordkabler også. Spennende prosjekt, men lite realistisk.

Det er jo i følge forskere svært realistisk. De kan bygges på land eller i tørrdokk for så å bli tauet ut til sin plass utpå havet. De vil stå i klynger. Siden de er flytende er det bare å dumpe loddene og de vil stå trygt. Det trengs jo ikke en sjøkalbel til hver mølle og inn til land. De kan kobles opp mot f.eks en trafo/koblingspunkt før de tre hovedlednbingene går inn til land. Kabler er dyrt, men billigere å legge i vann enn på land.

I Vang i Valdres har det vært gjort et regnestykke på dette. Kraftledningen fra Ylja kraftverk til Trafostasjonen i Sundvold må om så ikke alt for lenge byttes ut. En plan er å legge kabel i fjordene nedover og rive ned de eksisterende mastene. Regningen blir dyrere på grunn av kabelprisen, men ville etter noen tiår lønne seg da kabelen i vannet omtrent vil vare evig og at man slipper alt vedlikeholdet av master og skogryddingen i linjetraseene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd at utbyggere og slike som Svein ikke ser litt framover her....

...Når Svein nevner at det ble villedende å vise fra områder fra nord Norge osv, mener jeg at dette var på sin plass for å vise steder der man er i gang med økoturisme, og at vi faktisk har muligheten til det andre steder langs kysten og. Det er og skremmende at noen kan ta så lett på at det gikk til helvete med ørnene på Smøla og argumentere med at det finnes havørn flere steder. Vi må huske på at Smøla hadde den største tettheten av havørn i verden. Hadde ikke det vært noe å ta vare på og være stolte av da?

Slike som Svein??? Du må gjerne beskrive meg?? Hvordan er jeg?? Du har tydeligvis satt meg i en bås.

Jeg bekymrer meg lite om ørnen, den tilpasser seg og hekker andre steder på Smøla. Dette med tetthet er egentlig logisk, se på kartet, Smøla ligger midt ut i havet der havørna finner maten sin. Hvor skal den hekke?? Skal den fly inn på fastlandet?? Nei, den kommer til å fortsette å hekke på Smøla, kanskje ikke akkurat i dette begrensede området nordvest på Smøla. For området er SVÆRT lite, der er fortsatt enorme urørte områder på øya.

Økoturisme... tror du at det bare er å vri på en bryter??? Det tar mange år å bygge opp en slik levedyktig næring, og det krever markedsføring. Markedsføring krever kapital, noe disse utkantdisk'triktene i utgangspunktet ikke har. Så inntil det går an å leve på denne næringen, forfaller lokalsamfunn og infrastruktur rundt disse "perlene". Infrastrukturen som skal bringe fram og ivareta turistene som KANSKJE kommer en gang i tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Svein nevner at det ble villedende å vise fra områder fra nord Norge osv, mener jeg at dette var på sin plass for å vise steder der man er i gang med økoturisme, og at vi faktisk har muligheten til det andre steder langs kysten og.

Jeg reagerte på at det ble blingset så "vilkårlig" mellom de ulike områdene. Det var null system, alt virket å være sauset sammen i ei suppe. En annen ting en gjerne kan kritisere programmet for, iom det blir brukt som et "referansepunkt" for hvor tullete vindmøller er, er at det utelukkende fokuserte på de negative konsekvensene. Det er uproblematisk å lage et like overbevisende program om de positive sidene. Om man skulle ønske det.

....Tenk deg et program, vinklet på negative konsekvenser ved bilbruk - massedrap av dyr på norske bilveier... :roll::):wink::lol: Hvem kunne kjørt bil etter noe slikt??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo i følge forskere svært realistisk. De kan bygges på land eller i tørrdokk for så å bli tauet ut til sin plass utpå havet. De vil stå i klynger. Siden de er flytende er det bare å dumpe loddene og de vil stå trygt. Det trengs jo ikke en sjøkalbel til hver mølle og inn til land. De kan kobles opp mot f.eks en trafo/koblingspunkt før de tre hovedlednbingene går inn til land. Kabler er dyrt, men billigere å legge i vann enn på land.

Dette utdraget inneholder minimum en usannhet fremsatt som påstand. Dessuten forslag til tekniske løsninger som jeg tror ingeniører vil vegre seg for. Hvis du leser noen av mine andre innlegg her skjønner du hva jeg sikter til.

Det er greit å diskutere vindkraft og jeg respekterer at man har forskjellige synspunkter, men å fremsette feilaktige påstander synes jeg er unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feilaktig påstand :evil: Mine påstander og "usannheter" kommer fra tv og internett forklart av forskere. Hvis dette prosjektet er så usannsynlig så er det rart at det blir satset på. Tror det er langt mer teknisk vanskelig å gjøre en del av de tingene de allerede har gjort i oljeindustrien. En må bare bli forbløffet over hvordan det er mulig å borre seg ned flere kilometer for så å svinge seg ut til sidene. Oljeledninger fra plattformene som blant annet går til flytende rigger der oljen blir pumpet over i oljetankere. Med den erfaringen man har fra offshore i Norge tror jeg prosjektet er verdt å satse på. Hva er usant? Kanskje at det ikke bare er å dumpe loddene fordi de må synke seg ned i gunnen et stykke. Men at de må kobles i sammen mot en trafo er jo ren logikk. For at strømmen skal kunne fraktes helt inn til land uten for stort spenningstap så må jo spenningen transformeres opp.

En intereessant artikkel her foresten http://www.forskning.no/Artikler/2006/april/1145968757.38

Om jeg har puttet deg Svein i en bås? ja jeg har vel det. Jeg har en gang jobbet med utbyggere av vannkraft som snakker akkurat som deg. Synes det er litt usakelig å komme med biltrafikk når vi diskuterer vindmøller. Det meste av hovedveier i Norge ligger jo der. Det verste som kan skje er at de blir oppgradert og blir litt bredere. Det er jo kjipt nok at vi kjører i hjel dyr, men det er jo en annen debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg har puttet deg Svein i en bås? ja jeg har vel det. Jeg har en gang jobbet med utbyggere av vannkraft som snakker akkurat som deg. Synes det er litt usakelig å komme med biltrafikk når vi diskuterer vindmøller. Det meste av hovedveier i Norge ligger jo der. Det verste som kan skje er at de blir oppgradert og blir litt bredere. Det er jo kjipt nok at vi kjører i hjel dyr, men det er jo en annen debatt.

Det er overhodet ikke usaklig, diskusjonen dreier seg om bl.a biologisk mangfold. Biltrafikken er en "killer" og dermed i høyeste grad relevant å diskutere, dvs å bruke til å sette ting i perspektiv. Det ene (biltrafikk) godtar du uten å blunke, noe annet (f.eks vindmøller) skal man være hypermotstander av fordi noen promiller av norges bestand av havørn blir splintret. Du ser ikke skogen for bare trær.

Du putter meg i en bås jeg ikke hører hjemme. Jeg har aldri snakket varmt for vannkraft. Mine kjepphester er lokal selvbestemmelse og muligheter for distriktene til å overleve. Det innebærer å måtte prioritere, og noen ganger må man velge mellom pest og kolera. Selv ser jeg vassdrag og fosser så ofte at jeg er villig til å ofre noen for å opprettholde kulturlandskapet. Og noen vindmøller som legger beslag på et lite område, har jeg overhodet ikke noe problem med å akseptere - visuelt sett. De er utmerkede me når man ligger på havet og drar stortorsken.

Du må gjerne sitere meg på at jeg snakker varmt om opprettholdelse av kulturlandskapet. Det landskapet turistene kommer for å se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Touche western boy,tenkte meg det.

Vel,men ærlig talt så har jeg ved ettertanke aldri sett el. hørt noe særlig om økonomien i driften,så jeg lurer rett og slett på om de får økonomi i det ,og om de dekker det behovet de er ment å dekke.Foreligger det det resultater som motiverer for videre satsning siden det er ett omdiskutert felt.

Mitt kunnskap om emne er skrint,men hvis det ikke er økonomi i det,så blir hele greie en vits.

Er den det???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

besøkte vindmølleparken på hitra ifjor. og forstod det som at det var forventet å gå omtrent i et lite overskudd for forventet levealder. dvs ca 20 år. dette er med dagens forutsetninger. regner man med litt økte strømpriser blir vel fort marginene litt bedre også.

når det gjelder selve energi"produksjonen" stiller norske møller ganske sterkt, rett og slett fordi de får flere timer på full effekt per år enn møllene i f eks danmark... dette kan vel også tas med i beregningen for de mye betvilte møllene i sjøen. jevner vind, og flere timer med god vind gir økt "produksjon". for som dere sikkert skjønner virker møllene best i et visst spekter av vindhastighet, og er mest effektive rundt 15m/s. blåser det for mye må de stoppes.

når det gjelder ørn, fortalte de på Hitra at de fant flere døde ørn under det lokale 22kV-nettet enn i vindmølleparken. en stor møllevinge er vel kanskje betydelig lettere å oppdage enn 3 stk Cu50 og en jordledning?

men at naturen er finere uten vindmøller enn med, det kan eg skrive under på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må gjerne sitere meg på at jeg snakker varmt om opprettholdelse av kulturlandskapet. Det landskapet turistene kommer for å se.

Jeg er enig der. En av hovedgrunnene til at jeg er motstander av 4000 vindmøller langs norskekysten ,er at når jeg og dama får barn en gang, har vi et ønske om å legge mange av ferieturene til vestlandet for å oppleve fjell, fjorder og kystområder. Og da er det nettopp det typiske kulturlandskapet vi ønsker å besøke samt det som er igjen av uberørte områder helt ute ved kysten. Det var jo ikke akkurat ubetydelige områder det er planer om å bygge ut da. Landskapet opptar meg mer enn ørner, men det med ørnene er jo ikke noe dumt arguement da. Få gravd ned den 22kv linja og så blir det bra :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hovedgrunnene til at jeg er motstander av 4000 vindmøller langs norskekysten ,er at når jeg og dama får barn en gang, har vi et ønske om å legge mange av ferieturene til vestlandet for å oppleve fjell, fjorder og kystområder. Og da er det nettopp det typiske kulturlandskapet vi ønsker å besøke samt det som er igjen av uberørte områder helt ute ved kysten.

En viktig del av kulturlandskapet langs kysten er naust, brygger, kaianlegg osv som aktivt har blitt brukt gjennom generasjoner mens havet har vært levebrødet. F.eks på Smøla ser vi rester av dette, men området er sterkt preget av "forfall". Om ikke lenge er dette vekk, gone. Uten dette er det ikke lenger kulturlandskap, da er det bare tomme/gjengrodde øyer, holmer og skjær. Foruten noen få steder der etterkommerne, som forøvrig bor andre steder i landet, har sin fritidsbolig. Og det er ikke noe uvanlig eksempel som følge av disse motstridende "interessene".

De som i framtiden vil se kulturlandskapet som vi kan nyte å se i dag, de taper kanskje uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gror alle øyene og holmene igjen? jeg trodde det var naturlig at det er liten vekst av trær helt ut ved havet. Det er jo rimelig forblåst der ute. Har et stor ønske om å se Statlandet da det landskapet ser svært innbydende ut for meg. Men jeg mener å huske noe om vindmølleplaner der og, isåfall gidder jeg ikke dra dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har et stor ønske om å se Statlandet da det landskapet ser svært innbydende ut for meg. Men jeg mener å huske noe om vindmølleplaner der og, isåfall gidder jeg ikke dra dit.
Planane til Statkraft om ei kjempeutbygging på Stadlandet vart stogga i 2002 av olje- og energiminister Einar Steensnæs. Imiddlertid har Sogn og Fjordane Energi planar om utbygging i området, men dette er etter det eg veit ikkje vedtatt. Det er veldig fint der ute, så eg håper Stad blir spart for ei slik utbygging. Eg skulle gjere ha sett at området fekk vernestatus slik at utbyggingsspørsmålet vart avgjort permanent.

Forøvrig synes eg det er greit med litt vindmøller, men å "pepre" heile kysten med vindmøller både her og der, det synes eg ikkje virker veldig gjennomtenkt. Særleg når det ikkje er laga ein heilheitleg plan for kor møllene bør plasserast og eventuelle "totalkonsekvenser" av alle vindmølleparkane som er planlagt. Det verkar som om "vindmøllelobbyen" har fått fritt spelerom til no. Forutan "fattige" kommunar som gjerne vil ha skatteinntekter og grunneigarar som ønsker å tene nokre kroner, så ser eg få fordelar. Ikkje gjer det særleg med varige, lokale arbeidsplassar heller. I eit prosjekt med 20-40 vindmøller eg veit om, var det snakk om kanskje 1 til 2 ansatte på sikt, forutan vedlikehaldsarbeid. Vedlikehaldsarbeidet blir ofte utført av entrepenørar som ikkje har lokal tilknyttning. Å subsidiere vindkraft spesielt synes eg også er ei dårleg løysning, iallefall i så stor grad som lobbyen har foreslått og då særleg i lys av auken i straumprisen dei siste åra. Ein minstepris som produsentane uansett fekk, hadde nok vore enklare å akseptere. Men i staden for stortstilt vindmøllesubsidier, så trur eg midlene like godt kan nyttast til andre tiltak. Det kunne for eksempel har vore investering i karbondioksid-rensing av gasskraftverk og meir satsing på biodrivstoff. Eg kan bare tenka meg at det er slike vurderingar som blandt anna delvis ligg til grunn for regjeringas haldning til dei såkalla "grøne sertifikatene" og vindmøllespørsmålet

Vinden forsvinn (sansynlegvis) ikkje med det første og om vi ventar nokre år og tar grundige vurdringar med hensyn til kvar vi skal plassere- og kor mange vindmøllene vi bør sette opp, så trur eg det er lurt. Effekten desse vindmøllene reperesenterer kan skaffast på anna vis, det er det ingen tvil om!

Eit anna moment er at å bruke vindkraft til å lage straum, som vi så for det meste nyttar til oppvarming, er dårleg energiutnytting. Det samme kan forsåvidt seiast om vasskraft nytta til oppvarming. Dessverre har det vore alt for lite satsning på fjernvarme og andre oppvarmingsalternativ dei siste 10-åra, noko som er med på å forsterke etterspurnaden i markanden etter energi i form av elektrisk straum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gror alle øyene og holmene igjen? jeg trodde det var naturlig at det er liten vekst av trær helt ut ved havet. Det er jo rimelig forblåst der ute.

Ja, vegetasjonen endrer seg når områdene ikke blir brukt. Le sidene av øyer/holmer får også rikere monn av vegetasjon (trær og busker). Men pga hardt/vindfullt klima tar det selvfølgelig tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feilaktig påstand :evil: Mine påstander og "usannheter" kommer fra tv og internett forklart av forskere. Hvis dette prosjektet er så usannsynlig så er det rart at det blir satset på. Tror det er langt mer teknisk vanskelig å gjøre en del av de tingene de allerede har gjort i oljeindustrien. En må bare bli forbløffet over hvordan det er mulig å borre seg ned flere kilometer for så å svinge seg ut til sidene. Oljeledninger fra plattformene som blant annet går til flytende rigger der oljen blir pumpet over i oljetankere. Med den erfaringen man har fra offshore i Norge tror jeg prosjektet er verdt å satse på. Hva er usant? Kanskje at det ikke bare er å dumpe loddene fordi de må synke seg ned i gunnen et stykke. Men at de må kobles i sammen mot en trafo er jo ren logikk. For at strømmen skal kunne fraktes helt inn til land uten for stort spenningstap så må jo spenningen transformeres opp.

Det du har feil i er kostnader forbundet med overføring av kraft. Sjøkabler er betydelig dyrere enn jordkabler. Hvis du tenker deg om ser du sikkert at det er dyrere å benytte et skip til utlegging enn en gravemaskin for å lage en grøft i jorda. Mekaniske påkjenninger ved utlegging fra et skip blir også høyere mens kabelen henger i sjøen enn ved utlegging rett i en kabelgrøft. En sjøkabel må også kunne motstå mye høyere trykk for å motstå sjøvanninntrenging. Sjøvann og høyspenning går dårlig sammen. Dette gjør at selve sjøkabelen også blir mye dyrere enn en jordkabel da den må være kraftigere armert og tettere. Selv om det er vanskelig å forstå er også jordkabler betydelig dyrere enn luftlinjer. Særlig ved større overføringer. Akkurat det jeg har skrevet nå er ikke noe å diskutere. Slik er det :!: Jeg husker ikke helt, men jeg tipper at kostnadsfordholdet er cirka 6:3:1 ved 132 kV. Ved 300 - 400 kV blir det enda større forskjeller. Ved 22 kV betydelig mindre.

Dette betyr etter hva jeg kan skjønne at overføringskostnadene for vindkraft blir høyere jo lengre til havs man plasserer vindmøllene. Havgul ligger rimelig nært kysten og møllene blir plassert på sjøbunnen, så her blir kanskje ikke sjøkabelkostnadene så høye siden avstandene er korte. Økonomisk sett går sikkert dette bra.

Det jeg tror, jeg har ikke sagt at det er slik, er at vindmøller langt til havs uten at de er fundamert til sjøbunnen vil bli fryktelig dyre pga høye krav til mekanisk dimensjonering, høye overføringskostnader til lands og høye vedlikeholdskostnader når folk skal betjene dem. At det er teknisk realiserbart er jeg overbevist om, men økonomien i dette har ikke jeg noen tro på. Jeg tror også det er så stor risiko ved å satse på noe slik at knapt noen vil satse på det.

Sammenlignet med oljeplattformer er det mye større energimengder som blir utvinnet der enn fra en vindmøllepark til havs. Er det ikke slik at Trollplattformen vil ha en inntjening på 500 milliarder kroner over hele sin levetid ? Det er litt mer enn det dobbelte av investeringene i alle norske vannkraftverker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det pr. idag noen data m.h.t økonomien i vindmølledrift,er den solvent?Norske tall esse.

De møllene her kjenner jeg litt til: http://www.nve.no/modules/module_111/news_item_view.asp?iNewsId=2777&iCategoryId=863

Det er en liten park med kun 5 møller på kun 0,8 MW hver. Møllene har kostet 35 millioner kroner og produserer nå ca 13 GWh i året. Produksjonen er økende etter noen innkjøringsproblemer. Utbyggingskostnadene var altså 2,7 kr/kWh. Det synes jeg virker høyt i forhold til annen kraft. Kun hensyntatt investeringskostnadene og avhengig av rentenivå og levetid på investeringen vil kraftprisen ligge på 20-25 øre kWh. I tillegg er det kostnader til drift og vedlikehold. Det har jeg ikke oversikt over. Fra denne hjemmesiden http://www.vardar.no/1Alternativ/vindkraft.htm står det at "Årsresultatet for Kvalheim Kraft AS viste et overskudd etter skatt p å 1,1 mill. kroner". Utrolig at det går an. Muligens er NVE-støtten så stor at kapitalkostnadene ikke utgjør noe særlig.

Odd Roger Enoksen vil gi vindkraft åtte øre i statstilskudd pr. kilowattime (kWh) som produseres de neste 15 årene. Til sammenligning får britisk vindkraft 80 øre og italiensk vindkraft 100 øre. Dette ihht Aftenposten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gror alle øyene og holmene igjen? jeg trodde det var naturlig at det er liten vekst av trær helt ut ved havet. Det er jo rimelig forblåst der ute. Har et stor ønske om å se Statlandet da det landskapet ser svært innbydende ut for meg. Men jeg mener å huske noe om vindmølleplaner der og, isåfall gidder jeg ikke dra dit.

Stadlandet bør du oppleve. Jeg har tilbragt mange sommerferier der fra førskolealder og kan spesielt anbefale ytre Stad med Ervika, Honnigsvåg og Fure som perlene. Spesielt synes jeg dalen ut mot Ervika og Erviksanden er flott. Der var en gang en veldig god lakselv. Dro som 13-åring 7 smålaks på en morgenstund. Bøndene i bygda ville ha mer jord og gravde en kanal ut mot sjøen for å senke et vannet. Snipp snapp snute for den gode lakselva.

Vindkraftprosjektet som skulle plasseres på sørsiden av Stad kunne ses fra Selje kloster. Derfor ble det stoppet. Det er utenkelig å plassere vindmøller slik at de utgjør en dominerende del av utsikten fra Selje kloster. Men kanskje kommer det vindmøller på nordsiden av Stad. Jeg vet at det er noen som gjerne vil plassere vindmøller der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.