Nok en lite spennende tur

[+Tom42]

Endelig var jeg klar, og forventningene var enda større.  Årets første fisketur.

Men ble det fisketur.  Å nei da.  Solen sinte fra en klar og skyfri himmel.  Ørreten vaket stille og pent og slurpet i seg ett eller annet, men til tross for ett eller annet perfekt kast, fik ble det heller ikke – på meg heller.  Så i stedet hengav jeg meg til yndlingsgeskjeften – et lite kosebål på blikkboksovnen og stirre uutgrunnelig utover vannet. 

For ofte kommer jeg ikke lenger enn dette.  Av en eller annen grunn har jeg alltid med meg sjokoladepudding og vaniljesaus, og uvisst av hvilken grunn måtte jeg ha med meg to store løk, og alt ble med hjem igjen.

Så derfor ble det vekselsvis å se og se – på en blankt vannspeil og på bålet, og kose litte med Lizz, hunden altså

Og stort mer hendte det ikke, men det er likevel en ting som jeg alltid må le litt av, og det er teltplassen, eller mer presist underlaget.  Første teltplass var på en furumo, med plenty røtter over bakken.  Men etter å ha snudd og vridd litt på meg sovnet jeg blidelig.  Andre natten var underlaget en smule bølgete, og særlig beina fikk lide for en bølgedal.  Men en tom ryggsekk under liggeunderlaget gjorde susen.  Ikke perfekt, men brukbart.

Og grunnen til en smule munterhet er at hjemme har vi verdens beste seng, men der er jeg prinsessen på erten, jeg kjenner enhver brett.  Og så en ting til, det hører med til sjeldenhetene at jeg blir i «baronens seng som Jippe, en hel natt.  Joda, jeg sovner som regel temmelig fort, for så å bli vekket – av restless legs.  Denne forferdelige lidelsen som gjør at jeg må opp – og vandre.  Ofte i timer.  Og knaske noe svineri, egentlig en Parkinson medisin, dopamin, som demper en del.

Men så fort jeg får et steinhardt og ukomfortabelt leie ute et sted, sover jeg godt.  Og dette er et velkjent fenomen.  Jo, mer komfortabelt sengeleie er jo, hyppigere slår beina til.

Derfor har jeg skrevet ut en blå resept på minst en tur i uken. 

[+Tom42]

6 timer siden, Tom42 skrev:

Endelig var jeg klar, og forventningene var enda større.  Årets første fisketur.

Men ble det fisketur.  Å nei da.  Solen sinte fra en klar og skyfri himmel.  Ørreten vaket stille og pent og slurpet i seg ett eller annet, men til tross for ett eller annet perfekt kast, fik ble det heller ikke – på meg heller.  Så i stedet hengav jeg meg til yndlingsgeskjeften – et lite kosebål på blikkboksovnen og stirre uutgrunnelig utover vannet. 

For ofte kommer jeg ikke lenger enn dette.  Av en eller annen grunn har jeg alltid med meg sjokoladepudding og vaniljesaus, og uvisst av hvilken grunn måtte jeg ha med meg to store løk, og alt ble med hjem igjen.

Så derfor ble det vekselsvis å se og se – på en blankt vannspeil og på bålet, og kose litte med Lizz, hunden altså

Og stort mer hendte det ikke, men det er likevel en ting som jeg alltid må le litt av, og det er teltplassen, eller mer presist underlaget.  Første teltplass var på en furumo, med plenty røtter over bakken.  Men etter å ha snudd og vridd litt på meg sovnet jeg blidelig.  Andre natten var underlaget en smule bølgete, og særlig beina fikk lide for en bølgedal.  Men en tom ryggsekk under liggeunderlaget gjorde susen.  Ikke perfekt, men brukbart.

Og grunnen til en smule munterhet er at hjemme har vi verdens beste seng, men der er jeg prinsessen på erten, jeg kjenner enhver brett.  Og så en ting til, det hører med til sjeldenhetene at jeg blir i «baronens seng som Jippe, en hel natt.  Joda, jeg sovner som regel temmelig fort, for så å bli vekket – av restless legs.  Denne forferdelige lidelsen som gjør at jeg må opp – og vandre.  Ofte i timer.  Og knaske noe svineri, egentlig en Parkinson medisin, dopamin, som demper en del.

Men så fort jeg får et steinhardt og ukomfortabelt leie ute et sted, sover jeg godt.  Og dette er et velkjent fenomen.  Jo, mer komfortabelt sengeleie er jo, hyppigere slår beina til.

Derfor har jeg skrevet ut en blå resept på minst en tur i uken. 

Jeg må nevne en ting til.  Det var så varmt at jeg gikk kun i brynjetrøya.  da jeg kom hjem oppdaget jeg tre myggstikk.  Diagonalt, et for hvert hull.

[Lindap]

Hos meg er det omvendt. Jeg er ganske kresen når det gjelder teltplass og føler det meste under matten. Det har blitt en god del mer behagelig og jevnt siden vi bruker thermarest sin neo air luftmadrass. 

Men det er fint at du ikke får restless leggs når du ligger ute. Det er alltid litt styr å gå ut av posen og på med klær og sko midt på natta.